- Det blir et stramt økonomisk år for politietaten, oppsummerer Roger Bjerke, leder for styringsavdelingen i Politidirektoratet (POD).

Politiforum møter ham i begynnelsen av februar under Politiets Fellesforbunds fagdager, hvor budsjettet for 2023 og økonomiske fremtidsutsikter står på agendaen.

I forkant har POD fordelt årets pengepott på nær 21 milliarder kroner til etatens enheter, hvor rett i underkant av 16 av dem går til politidistriktene (se faktaboks).

I år er politiet pålagt effektivisering og innsparinger på til sammen 242 millioner kroner. 58 millioner er direkte kutt, mens resten er omprioriteringer.

Disse omprioriteringene skal i all hovedsak tas ved å redusere utgifter til POD, konsulenttjenester, reisevirksomhet og sentral administrasjon i politidistriktene.

Et krevende år

Selv om politidistriktene samlet sett får mer å rutte med i år enn i fjor, blir det et krevende år å drifte politiet.

For strammere budsjettrammer, økte driftskostnader, generelt høyere kostnadsnivå, den sikkerhetspolitiske situasjonen og økt trusselnivå, er forhold som gjør den økonomiske tilværelsen tøffere.

Videre er alle tilleggs bestillinger og oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet høyt og belastende for etaten.

– Hvilke konsekvenser får dette for politiet?

– Det første og det grunnleggende er at det er føringer både på hvor vi skal ta penger fra og hvor det skal brukes. Det gir noen utfordringer, særlig knyttet til utvikling og digitalisering. Her ser vi at det vil være utfordrende å finansiere en utviklingstakt, som det faktisk er behov for. Det er en grunnleggende bekymring, svarer Bjerke.

– Innebærer det at politiets dataverktøy, som PO og BL som ble lansert på 1990-tallet, ikke får de sårt tiltrengte oppgraderingene de behøver?

– Det er satt i gang et arbeid for å modernisere PO og BL. Dette gjøres innenfor budsjettrammen, noe som er krevende. Strammere rammer for PIT og POD vil nødvendigvis gi lenger tid til gjennomføring. Jeg tror vi må leve med PO og BL noe tid ennå, fortsetter han.

Førsteprioritet er sikker og stabil drift.

– Også for PO og BL. Så vil vi gå i dialog med Justis- og beredskapsdepartementet for å se på muligheter for å forsere moderniseringen av både våre kjernesystemer og plattformen/infrastrukturen disse ligger på, sier han.

Bekymret for kutt

Om politiet vil klare å levere like gode tjenester i år som før, synes Bjerke er et utfordrende spørsmål å besvare.

– Politiet har en svært bred oppgaveportefølje som våre medarbeidere gjør alt de kan for å levere gode tjenester på hver dag. Det er utfordrende å levere like godt på alle tjenesteområder samtidig. Behovet for å prioritere noen områder innenfor eksisterende budsjettrammer, medfører selvfølgelig en risiko for at vi ikke vil klare å levere fullgode tjenester på andre områder samtidig, sier han.

Det er personellkostnader som er den desidert største utgiftsposten i politiet.

– Er POD bekymret for at strammere politiøkonomi innebærer at politidistriktene må kutte i antall ansatte?

– Ja. På etatsnivå så er vel cirka 80 prosent av budsjettet bundet opp til personell og personell relaterte utgifter, og ytterligere 8-10 prosent bundet opp i EBA (eiendom, bygg og administrasjon, journ. anm.). Med den prisstigningen som har vært og et helt generelt høyere kostnadsnivå, gjør at jeg er bekymret for hvilken utvikling man vil se for medarbeidere fremover, fortsetter han.

Over statsbudsjettet er politiet riktignok kompensert for en prisvekst på 1,4 prosent, men Statistisk sentralbyrå anslår en prisvekst på hele 4,9 prosent. Det har nå kommet signaler fra politisk hold om at det vil komme mer for å dekke gapet, men gjøres ikke det, må politiet foreta ytterligere prioriteringer.

– POD har flere ganger gått ut og varslet trangere tider. Nå er det mye som treffer på en gang. Er dette en «perfekt storm» for økonomien som er på vei?

– Det er i hvert fall flere ting som slår inn på en gang, og som gjør situasjonen vanskeligere enn det burde ha vært. Isolert sett så mener jeg at både kutt og omprioriteringer er noe vi ville ha klart å håndtere, men så kommer det på toppen av en stor prisstigning, og økning i innsatsfaktorene og materialkostnader. I tillegg har vi en sikkerhetspolitisk situasjon som gjør at, kall det vår aktivitet, er mer uforutsigbar nå enn det den noen gang har vært tidligere, fortsetter han.

Bjerke legger til at det kommer saker nå, som politiet bare må håndtere.

– Og det er helt kritisk at vi klarer å håndtere dem på en ordentlig måte. Om det ikke er en perfekt storm så er det mange elementer som slår inn samtidig. I tillegg er staten som sådan i en mer presset økonomisk situasjon nå enn tidligere, sier han videre.

Bjerke vil bruke styringsdialogmøtene senere i måneden til å innhente konsekvensvurderinger av budsjettet fra hver enkelt enhet.

Helt konkret ønsker han innspill på hva politidistriktene og særorganene kan levere, og hvor de må redusere leveranseevnen sin. Denne dialogen vil igjen danne grunnlag for videre dialog med Justis- og beredskapsdepartementet.

– Jeg tror ikke vi vil kunne ha en fullgod måloppnåelse på alle områder samtidig, avslutter Bjerke.

Krevende år

Oslo har landets største politidistrikt målt etter folkemengde, og får i år 3,7 milliarder kroner i budsjettet. Det tilsvarer en økning på «magre» 1,5 prosent, sammenlignet med året før.

– Vi har tydelige prioriteringer for Oslo politidistrikt. Vi skal følge opp våre forpliktelser i henhold til den sikkerhetspolitiske situasjonen, innsats i utsatte områder, vold i nære relasjoner, økonomisk-,gjeng- og digital kriminalitet. Men vi kommer blant annet til å redusere pengebruken på sentral forvaltning og administrasjon. Vi jobber med konkrete innsparingstiltak i disse dager, og vi jobber med å informere de ansatte, sier Ann Kristin Roheim ved Oslo politidistrikt.

Hun er leder for stab for virksomhetsstyring/seksjon virksomhetsstyring i Oslo politidistrikt.

Katrine Stura, leder for stab for virksomhetsstyring i Vest politidistrikt, deler PODs bekymring om konsekvensene årets budsjett vil ha.

– For egen del planlegger vi med kostnadskutt opp mot 40-50 millioner kroner. Dette fordi rammene er blitt mindre i år samtidig som prisene har steget. Vest politidistrikt har også tidligere år hatt stramme budsjetter, og har allerede kuttet mye på drifts- og investeringskostnader. Dermed begrenser handlingsrommet vårt seg nå til å kutte i antall årsverk. Dette gjør vi ved naturlig avgang og å holde stillinger ledige, forteller hun.

Endelig budsjettramme for politidistriktet ble kjent 31. januar, og i skrivende stund diskuterer politidistriktet fordelingen av budsjettet.

– Det er derfor for tidlig å si noe endelig om budsjettet for i år og hvilke kutt som besluttes. For å få kostnadene ned foreslås både direkte aktivitetskutt på enkelte enheter. Samt generelle kutt for alle enheter. Balansen mellom bemanning til vakt og beredskap og lokal tilstedeværelse på ene siden, og prioriterte oppgaver som økonomisk-, gjeng- og digital kriminalitet er krevende. Politidistriktet har god måloppnåelse innen de aller fleste områder, og ved å jobbe effektivt og finne nye måter å løse oppdraget på sikter vi på akseptabel måloppnåelse også i år, avslutter hun.