I Maktmiddelutvalgets utredning til Justis- og beredskapsministeren, går det fram at fem utvalgsmedlemmer er for og tre mot at politiet bør bevæpnes. Diskusjonen har vært oppe tidligere også, sist gang for fem år siden, da Bevæpningsutvalget leverte sin utredning.

Det har lenge vært kjent hva politifolk selv ønsker, men i bunn og grunn er det hva som er best for samfunnet som er avgjørende i bevæpningsspørsmålet.

De siste årene har vi sett en markert nedgang i kriminaliteten i Norge og Vest-Europa. Men for enkelte kriminalitetstyper er tallene på vei opp – blant annet vold mot offentlig tjenesteperson og politi. I en fremtidsrettet trusselvurdering forventes det også fortsatt økning i antall voldssaker begått av personer med alvorlig psykisk sykdom. Politiet har gjennom flere år sett en markant økning i antall saker hvor psykiatri er en del av problemstillingen. Både i rene ordensoppdrag i hjemmet eller ute på byen, men også på bistand til helsevesenet, enten ved voldsutøvelse på sykehus eller annen institusjon eller ved tilbakeføring etter rømming fra tvangsinnleggelse.

I disse oppdragene opplever politiet ofte en plutselig forhøyet risiko. Slike saker har en tendens til å eskalere og endre karakter.

Nesten ukentlig hører vi nå om skyting i forbindelse med gjengoppgjør i Oslo. Ofte er det ungdom som er involvert. Det registreres også en økning på dette feltet, men det viser også at det er mange uregistrerte våpen ute blant unge, spesielt unge gutter.

LES OGSÅ: Utvalg anbefaler generell bevæpning

Det er dessverre ikke sjeldent at politiet oppdager skytevåpen gjemt under setet i biler ved ordinære trafikkontroller. Hatefulle ytringer har også økt forekomst i politiets saksportefølje. Dette er også saker som kan eskalere og utvikle seg til hatmotivert, alvorlig vold.

Heldigvis har vi ikke mange drap i Norge, men av de vi har, kommer mange som et resultat av vold i nære relasjoner. Det vil si at de ofte foregår innenfor huset fire vegger. Politiets oppdrag starter ofte med en melding fra en bekymret nabo som hører skrik. En slik melding alene er som regel ikke nok til å til å bevæpne en politipatrulje, men oppdraget kan plutselig eskalere ved at en av partene tar tak i en stor kjøkkenkniv i det politiet banker på døra.

Da jeg begynte i politiet tidlig på 1980-tallet, var våpenet innelåst på politistasjonen. Senere fikk vi dagens ordning med «fremskutt lagring», det vil si at våpenet er innelåst i et fastmontert skrin i politibilen og kun kan tas ut når bevæpningsordre blir gitt. Hvis ikke den aktuelle oppdragsbeskrivelsen gir adgang til å bevæpne patruljen, forlater de altså politibilen uten våpen, uavhengig om oppdraget er i en leilighet i et boligkompleks noen minutter unna.

Nye innbyggerundersøkelser viser at tilliten til norsk politi er høy. Vi har altså tillit til at politiet vil «beskytte person, eiendom og fellesgoder og verne om all lovlig virksomhet, opprettholde den offentlige orden og sikkerhet og enten alene eller sammen med andre myndigheter verne mot alt som truer den alminnelige tryggheten i samfunnet», som det blant annet står i Politiloven.

For snaut tre år siden la Stortinget til en detaljert tekst i Politilovens §6b som starter slik:

«Skytevåpen kan bare brukes når det er absolutt nødvendig og hvor lempeligere midler forgjeves har vært forsøkt eller åpenbart ikke vil føre frem».

Videre i denne paragrafen har Stortinget listet opp noen kriterier for når skytevåpen faktisk kan benyttes. «Politiet kan anvende makt under tjenesteutførelsen i den utstrekning det er nødvendig og forsvarlig», har Stortinget også sagt gjennom Politiloven. Politiets maktmidler er batong, pepperspray, elektrosjokkvåpen, som nylig er prøvet ut og vedtatt innført, og skytevåpen.

Jeg mener at politiet i hele landet skal ha permanent bevæpning, det vil si at de bærer våpenet på kroppen når de er i tjeneste. Politiet må nemlig være utstyrt og trent på å gi den beskyttelse som samfunnet forventer. Gitt dagens kriminalitetsbilde og forventet utvikling, kan ikke et argument som «jeg synes det er utrivelig å ha synlig bevæpnet politi i gatene» tillegges avgjørende vekt.

Innlegget er tidligere publisert i Telemarksavisa. Innleggsforfatteren har jobbet i politiet i 35 år, hvorav 12 år som operasjonsleder, før han ble pensjonist i 2018.

LES OGSÅ: Bevæpning – tvangstanke eller religion?