Bokanmeldelse: Viktig om avhørstaktikk
Å gå ut med detaljer fra et åsted før vitner, mistenkte og senere siktede blir avhørt, kan gjøre hele avhøret verdi-løst.
Publisert
Det er fire år siden boken «Hvem drepte Birgitte Tengs» kom ut. Det er gått 19 år siden den 17 år gamle jenta ble drept. Boken er fremdeles aktuell der den går dypt inn med et utenfrablikk i en av de få uoppklarte drapssakene i landet.
Politiet satte sine beste etterforskere på saken, både på teknisk og taktisk område. Etter nesten to år fikk Kripos-etterforsker Stian Elle en tilståelse fra den drepte jentas fetter.
En tilståelse som, selv om den blir trukket, fører til domfellelse i Tingretten. En domfellelse som senere blir omgjort til frikjennelse i lagmannsretten.
Boken er svært grundig i å beskrive hvordan avhørene ble foretatt. De var lange og utmattende, siktede ble holdt isolert. Og ikke minst: Siktede hadde kunnet lese seg til svært detaljerte opplysninger om åstedet og drapet.
Boken viser hvor ille det kan gå, når personer som skal avhøres, gir en forklaring som kan være farget av opplysninger de har lest eller blitt gjort kjent med. Det er grunnen til at politiet rutinemessig gir så lite som mulig av sakens detaljer ut i pressen og i avhør.
Den som skal avhøres skal gi en forklaring ut fra det man selv husker, slik at informasjonen som fremkommer, kan kontrolleres i ettertid opp mot fakta som ikke skal være kjent. Slikt styrker forklaringen som gis.
Det er mange som mener noe om etterforskningen av drapet på Birgitte Tengs. TV2 har hatt en lengre oppfølging sist vinter. Politiforum dekket saken sett fra etterforskerens ståsted. Vi anbefaler å lese denne boken for å få en balanse i oppfatningene om etterforskningen.
Selv om boken er fire år gammel, tror jeg den vil oppleves nyttig for alle som jobber både med etterforskning og straffesaksledelse.
