46 år i politiet: Dette oppdraget husker han spesielt godt

Da Terje Gundersen begynte i politiet, het det fortsatt politikammer. Året var 1980, og den unge aspiranten startet tjenesten ved Kristiansand politikammer, før han senere tok fatt på politiskolen og et sommervikariat i Arendal.

Derfra gikk veien til Oslo.

I hovedstaden ble han værende i cirka ti år. Først ved Sentrum politistasjon, deretter i Beredskapstroppen.

Tiden i Oslo beskriver 67-åringen som avgjørende for resten av karrieren.

– Den tjenesten i Oslo har bidratt til en veldig fin reise for meg gjennom alle årene videre, sier Gundersen.

Nå nærmer den 46 år lange politi-karrieren seg slutten. 31.august går han av med pensjon fra stillingen som driftsenhetsleder i Østre Agder. 

Skarpe oppdrag og vanlig politihverdag

I Beredskapstroppen utgjorde bevæpningsoppdrag en stor del av hverdagen.

Gundersen peker på at organiseringen av politiet er annerledes i dag, med utrykningsenheter og IP3-mannskaper som løser mange av oppdragene som Beredskapstroppen oftere ble brukt til den gangen.

– Den gangen hadde nok Beredskapstroppen en litt særstilling når det gjaldt kompetanse på håndtering av skarpe oppdrag. Derfor ble vi brukt veldig mye, sier han.

Samtidig understreker han at tjenesten ikke bare besto av de mest dramatiske oppdragene.

– Vi løste også alle slags oppdrag i Oslo. Ordensoppdrag og mer trivielle ting som dukket opp. Det var hele spekteret, sier Gundersen.

Oppdragene som satte spor

Når Gundersen blir spurt om hvilke oppdrag fra hans lange karriere som har festet seg sterkest, trekker han fram noen av de første oppdragene han var med på etter at han hadde fullført Beredskapstroppens grunnkurs.

Det var på slutten av 1980-tallet, i en tid der demonstrasjoner og politiske markeringer kunne ha et langt høyere konfliktnivå enn det man vanligvis ser i dag.

Avstanden mellom politi og demonstranter var større, dialogarbeidet mindre utviklet, og enkelte miljøer møtte politiet med en tydelig aggressivitet.

Særlig husker Gundersen hendelsen ved Stortorvets Gjæstgiveri i 1987, i forbindelse med demonstrasjoner knyttet til Blitz-miljøet. Demonstrasjonene kom som følge av et besøk fra USAs forsvarsminister.

For Gundersen står oppdraget igjen som et bilde på en annen tid i norsk politi – og på hvor mye både politiet og samfunnet har endret seg siden.

Les også: 

Politimesteren: – Jeg er ingen tryllekunstner

Etter aksjonen ble daværende politimester Willy Haugli spurt om hvorfor politiet hadde brukt hunder inne i lokalene. Svaret har siden blitt stående som en av de mer kjente replikkene fra norsk politihistorie:

– Politiet benyttet hunder fordi dørene var for lave til at politihestene kunne komme inn.

– Det var en ganske hard front mellom oss og dem. Det kulminerte med pågripelser og innbringelser, og så løste demonstrasjonene seg ofte opp etter en periode, etter at vi hadde stått og stanget litt mot hverandre, sier Gundersen og fortsetter:

– Det var mye mer voldelig og en mer aggressiv holdning til myndighetene fra demonstrantene på den tiden. Vi har opparbeidet oss en helt annen erfaring og kompetanse, og en helhetlig forståelse for hvordan demonstrasjoner og ulike markeringer skal håndteres innenfor lovlige rammer av demonstrasjons- og ytringsretten.

Husker godt Marianne-saken

Blant minnene som fortsatt sitter i, er også en av de mest omtalte forsvinningssakene i Agder: Marianne-saken.

Som aspirant i Kristiansand noen år tidligere var han med å følge opp tips etter at seks år gamle Marianne Rugaas Knutsen forsvant i Risør i 1981.

Gundersen husker særlig engasjementet fra publikum.

– Jeg var med på å følge opp flere tips fra publikum. Blant annet sjekket vi passasjerer på flere busser etter tips fra folk som mente de hadde observert Marianne, sier han.

Tipsene førte ikke fram. Men saken har blitt værende i ham, slik den har blitt værende i Agder-politiet og i lokalsamfunnet.

– Man må bare håpe at den saken blir løst. For den er en verkebyll. Absolutt, sier Terje Gundersen.

Rådgiver i Serbia

Gundersen trekker også frem da en fengselsbetjent ble tatt som gissel på en fengselscelle ved Ullersmo våren 1991. Gundersen og flere av hans kolleger hadde da allerede vært på jobb i flere døgn på rad. 

Samtidig var kona mi høygravid – og da veene ble flere og fødselen nærmet seg, ringte hun operasjonsleder og ba om en situasjonsrapport.

Gundersen rakk å få med seg overgivelsen av gisselet, etter lange forhandlinger med gisseltakeren gjennom natta.

– Deretter bar det til fødestua på Aker Sykehus, hvor min kone og jeg ble foreldre for første gang.

I 1992 vendte Gundersen og familien tilbake til Arendal. Der gikk han inn i utrykningsenheten, samtidig som han fikk en sentral rolle som instruktør både lokalt og ved Politihøgskolen (PHS).

Senere jobbet han som etterforsker og praksisansvarlig for studenter ved PHS. Han har også hatt roller som vaktleder og innsatsleder.

Gundersens politikarriere har også brakt ham langt utenfor Agder. I 2007 og 2008 var han rådgiver for OSCE i Serbia, med base i Beograd og Novi Sad.

Oppdraget handlet om politireform og utvikling av politiutdanningen i det serbiske politiet, flere år etter Balkankrigene.

– Jeg jobbet med å organisere politiet på en mer moderne måte, og forsøkte å implementere litt av hvordan politiutdanningen er i Norge, sier Gundersen.

Til sammen var han i Serbia i rundt 16 måneder. Han beskriver utenlandstjenesten som både nyttig og interessant.

– Det var en periode jeg ser tilbake på med gode minner. Absolutt, sier han.

I 2011 ble han stasjonssjef ved Grimstad politistasjon og driftsenhetsleder. Ti år senere, i 2021, ble han ansatt ved Arendal og Froland politistasjon.

Med stillingen fulgte også ansvaret som driftsenhetsleder i Østre Agder – et område som strekker seg fra Grimstad i vest til Risør i øst.

– Den stillingen har jeg hatt fra 2021 og fram til nå, sier han.

– Kan ikke fortsette å drive rovdrift

Etter 46 år i etaten har Gundersen sett politiet endre seg kraftig. Han trekker særlig fram utviklingen etter terrorangrepene 22. juli 2011 og kommisjonens rapport året etter.

– Etter terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya har tempoet i utviklingen vært veldig høyt. Det er bra, men det er også viktig at vi, som i idretten, ikke går på en smell og sprekker, sier han.

Han mener mange ansatte og ledere i politiet merker kombinasjonen av høyt endringstempo, ressursknapphet og uforutsigbare rammer.

– Jeg tror mange i etaten kjenner på at de står i en konstant endringsprosess. De kjenner på ressursknappheten og tidsknappheten, særlig på ledernivå, sier Gundersen.

Gundersen mener politiet trenger mer forutsigbarhet enn det han omtaler som «hopp- og sprettpolitikk» fra år til år – ofte med en kort tidshorisont.

– Det er helt tydelig at politiet trenger en bærekraftig langtidsplan. Mange av sakene politiet håndterer, øker bare i mengde og kompleksitet, sier han.

Han understreker at utvikling av organisasjonen må tilpasses kapasiteten og menneskene som faktisk skal gjennomføre endringene.

– Det er mange som vil veldig mye i etaten vår. Men det må stå i forhold til hva vi faktisk kan få til, og hva som er mulig, sier Gundersen.

Kritikken hans er tydeligst når han snakker om belastningen på personell og ledere.

– Vi kan ikke fortsette å drive rovdrift på personell og ledere, slik tendensen har vært over altfor lang tid. Vi kan løse mye med bruk av overtidsarbeid, men også det sliter på mange av folka våre i det lange løp, på toppen av et til dels krevende turnusarbeid år ut og år inn. Dette er ingen god utvikling – det vil ikke være holdbart over tid, sier han.

– I løpet av de siste årene har tendensen vært at vi har mistet altfor mange gode folk til andre næringer og virksomheter. Mange personalledere står i spagat og får aldri den tiden de trenger til å være gode ledere, sier Gundersen.

Likevel er han optimist.

– Vi har fortsatt så mange dyktige folk i rekkene våre at hvis forholdene legges bedre til rette, er jeg helt sikker på at vi vil se en fin utvikling for etaten, sier han.

Mer tid til familie og hobbyer

Når Terje Gundersen nå avslutter politikarrieren, er det med et ønske om å senke tempoet.

Etter mange år der jobben har tatt mye plass, vil han bruke mer tid på familien, hytta i Setesdal og interessene som har fått mindre rom de siste årene: friluftsliv, fjellturer og fiske, både i innlandet og på sjøen.

Han har allerede fått flere henvendelser om mulige oppgaver og aktiviteter etter pensjonering, også på pensjonistvilkår. Men foreløpig vil han ikke fylle kalenderen for raskt.

– Det er viktig at man ikke går av seg skoene og får en veldig hektisk pensjonisttilværelse. Jeg ønsker litt roligere dager, sier Terje Gundersen.