VOLD MOT POLITI:

Voldens ansikt

Terje Pedersen ble skambanket bare fordi han er politi. En større kartlegging viser at han ikke er alene. Stadig flere politifolk utsettes for vold.

Publisert Sist oppdatert

– Når jeg våkner kjenner jeg en vanvittig smerte i hodet. Jeg skjønner ikke hva som har skjedd før jeg kommer opp i knestående. Da merker jeg at noe rødt renner nedover klærne og på gulvet. Jeg ser at det drypper. Da først forstår jeg at det er mitt blod. Så blir alt mørkt igjen, forteller politioverbetjent Terje Pedersen ved Svolvær politistasjon i Nordland politidistrikt.

Han forteller om hendelsen som rammet ham den 8. februar 2020. Denne dagen begynner som en hvilken som helst annen lørdag i det lille tettstedet og fiskeværet Kabelvåg i Lofoten. Været har vist seg fra sin beste side, og Pedersen og kona bestemmer seg for å gå en kveldstur. Det politioverbetjenten ikke vet når han tar føttene fatt, er at denne kvelden skal endre livet hans for alltid.

I det ekteparet ser matvarebutikken i Torggata, kommer de på at de mangler noen ingredienser til middagen de skal lage.

– Vi ble enige om at hun skulle gå hjem og begynne på middagen, og at jeg skulle handle det siste vi trengte. Handleturen skulle bare ta noen minutter, forteller Pedersen.

Han går inn i butikken og finner reolen med nøtter. Så setter han seg på huk. Plutselig merker han en skygge på sin høyre side.

– Jeg registrerer at det kommer noen opp bak meg, men jeg ser ham ikke. Så kommer det et kraftig spark bakfra som treffer meg i hodet. Det kommer bare en voldsom smerte. Deretter blir alt bare svart.

LES OGSÅ: Her er de ansattes egne voldshistorier

«Han bare slår og slår»

Sparket er så kraftig at kroppen hans blir kastet bakover i luften. Når Pedersen igjen våkner ligger han på ryggen, flere meter bortenfor reolen med nøtter.

– Det neste jeg husker er at jeg ser gjerningsmannen stå rett foran meg. Han bare gliser. Så kommer jeg meg opp på knærne. I det jeg skal til å reise meg fra knærne opp til stående, kommer han mot meg. Men det ser jeg ikke. Så slår han meg med knyttet neve rett i ansiktet. Jeg går på nytt bakover på ryggen og svimer av igjen, sier Pedersen.

Når han for andre gang kommer til seg selv igjen, har gjerningsmannen satt seg oppå ham.

Jeg klarer ikke å beskytte meg, for jeg er så fortumlet og forslått. Han bare slår og slår

Terje Pedersen

– Han står på huk over meg, og holder den ene hånden på brystet mitt, og så får jeg en masse slag i ansiktet. Jeg klarer ikke å beskytte meg, for jeg er så fortumlet og forslått. Han bare slår og slår, beskriver Pedersen når han snakker om den grove voldshendelsen.

Så hører politioverbetjenten rop og skrik i det fjerne. Det er Pedersens redningsmann. 63 år gamle Arne Danielsen drar gjerningsmannen delvis av Pedersen.

– Gjerningsmannen prøver å rive seg løs og vil slå meg mer, men Danielsen kommer meg til unnsetning. Han klarer å avverge slagene som kommer mot meg. Så kommer jeg meg omsider opp på beina, og blir stående ved siden av gjerningsmannen, som Danielsen holder i sjakk, fortsetter Pedersen.

Da forsøker politioverbetjenten å orientere seg om hva som har skjedd.

– Mens jeg står der renner blodet fra ansiktet, nesa og alle kuttene jeg har fått. Tennene gikk gjennom leppa. Jeg er ganske blodig og fortumlet der jeg står, men forsøker å få en status på hva det er som har skjedd med meg, sier Pedersen.

Det skal vise seg at han kjenner gjerningsmannen godt. Det er en person som over flere år har kommet med mange utfall mot politiet i sosiale medier.

REDNINGSMANNEN: Her er Terje Pedersen og hans redningsmann Arne Danielsen tilbake igjen på åstedet
REDNINGSMANNEN: Her er Terje Pedersen og hans redningsmann Arne Danielsen tilbake igjen på åstedet

Tar bilder underveis

Fem år tidligere ble gjerningsmannens mor funnet død utenfor sitt eget hjem. Den gang var Pedersen krimtekniker på åstedet og sikret blodspor fra avdøde. Før bevisene skulle sendes til analyse, ble de borte fra krimteknisk rom på politistasjonen. Politiet har ikke noe godt svar på hvordan dette kan ha skjedd.

«SKRYTEBILDET»: Kort tid etter overfallet la gjerningsmannen ut dette bildet av Terje Pedersen på sin Facebook-profil.
«SKRYTEBILDET»: Kort tid etter overfallet la gjerningsmannen ut dette bildet av Terje Pedersen på sin Facebook-profil.

Samtidig viser obduksjonen av moren at dødsårsaken er naturlig. Men gjerningsmannen er overbevist om at moren har blitt drept, at bevis som har blitt borte viser at Pedersen er korrupt, og at han har stått i et komplott med morens angivelige drapsmann for å skjule drapet.

Gjerningsmannen mener også at politiet har fjernet flere dokumenter fra hans leilighet og at Pedersen har beordret en politipatrulje til å kjøre utenfor gjerningsmannens bolig flere ganger i løpet av en natt. Denne lørdagen i matvarebutikken i Kabelvåg sa Pedersen til gjerningsmannen at «dette burde du ikke ha gjort».

– Han sto der bare og ropte helt febrilsk mot meg. Jeg oppfattet ikke om han var beruset, men så at det frådet rundt munnen hans. Så tok gjerningsmannen opp mobilen sin og forsøkte å ta bilder av meg, sier Pedersen.

Politioverbetjenten registrerte hva som skjedde og snudde seg rundt, men gjerningsmannen rakk å ta ett bilde i det Pedersen snudde seg.

– Så kom andre ansatte til, og gjerningsmannen ble tatt bort fra meg. Han gikk bare ut av butikken, og cirka 18 minutter etter la han ut bildet på sin Facebook-profil med en kvass kommentar, fortsetter Pedersen.

Politioverbetjenten ble deretter kjørt til legevakta i full fart. Etter at legene der vurderte tilstanden hans, ble han sendt med ambulanse til Lofoten sykehus, hvor han ble liggende til observasjon i ett døgn.

– Legene fryktet at jeg hadde fått hjerneblødning, siden jeg var så fortumlet og hadde besvimt to ganger. På sykehuset ble jeg sendt rett til CT, og heldigvis kunne legene konstatere at det ikke var noen hjerneblødning. Men CT-en viste at jeg hadde fått noen kraftige smeller i hodet, for væsken hadde forflyttet seg i hjernen. Det var nok derfor jeg var så fortumlet. Etterpå ble jeg plastret sammen og sydd så godt det lar seg gjøre, sier han.

Pedersen hadde fått hjernerystelse, og var påført tre brudd i nesa, trolig som følge av det første sparket. Nesa var også brukket. I tillegg var han påført flere kutt i ansiktet og på det ene øret.

Han hadde også smerter i det ene låret, og to av fortennene hadde gått gjennom overleppa, som ble kløyvd. Inne i munnen hadde han også et dypt, sprikende kutt på én centimeter, som måtte lukkes med ett sting som følge av sterk blødning.

– Jeg ble fullt sykemeldt fra 8. februar og ut mai i fjor. Så gikk jeg tilbake i 50 prosent stilling, før jeg tok ferie. Etter ferien valgte jeg å komme tilbake 100 prosent. Jeg sliter fortsatt med noe hodepine og svimmelhet, sier han.

I dag har bruddene leget seg, men Pedersen har fortsatt arr etter kuttene i leppa og tennene som gikk gjennom. Han har også vært mye inne til oppfølging hos leger og spesialister.

LES OGSÅ: Her øker volden mot politiet mest

Volden øker

Terje Pedersens historie er ikke unik. I en spørreundersøkelse besvart av 3000 medlemmer i Politiets Fellesforbund (PF), svarer nesten to av tre politiansatte at de har blitt utsatt for vold som følge av at de jobber i politiet.

Så mange som ni av ti av disse har blitt utsatt for vold flere ganger. Slag, spark, spytting og dytting er mest utbredt, men mange har også blitt utsatt for grovere vold som kvelertak, nedskalling, stikkvåpen og forsøk på påkjørsel.

Over 1200 av respondentene i undersøkelsen fortalte også om sine personlige opplevelser av å bli utsatt for vold; sterke historier du kan lese her.

Voldshendelsene beskrives av mange nærmest som hverdagslige: «I forbindelse med tjenesten min som operativ er jeg i løpet av 20 år i tjenesten blitt slått, sparket, spyttet på og forsøkt skallet ned. Jeg har nesten sett det som nesten uunngåelig at dette skulle skje i løpet av lang tid i gaten. Min tankegang har alltid vært at det har vært en fare for at det kan skje, men jeg har gjort det jeg kan for at det ikke skulle skje», skriver en politiansatt.

Vedkommende - som mange andre - knytter den store majoriteten av volden til hendelser som involverer rus og/eller psykiatri.

«Jobber man i patruljetjeneste blir det ofte fysisk - man jobber med psykiatri og folk som er ute etter å skade deg, og det er «en del av jobben». Min opplevelse er at i de hendelsene hvor det blir fysisk og man blir sparket, klort, spyttet på, og så videre, er det lite man kan gjøre for å avverge det. Dialog og flere ressurser/skremme med å vise tyngde kan hjelpe, men dialog har man ikke alltid tid til/fører ikke frem og å ha nok patruljer på krever at man har nok ressurser, noe man ikke alltid har. Særlig psykiatri/rus opplever jeg at man får seg en smell uten at det nødvendigvis er rettet spesifikt mot en», skriver en annen politiansatt.

Andre igjen knytter voldshendelsene til ungdommer med manglende respekt for politiet.

«Jeg ble angrepet av en ungdomsgjeng da disse fikk beskjed om å fjerne seg fra et oppholdssted», sier en politiansatt.

«Flere ungdommer kastet gjenstander mot oss. Blant annet vektskiver fra treningsapparater. En av ungdommene slo en kollega med høydehopperlist i armen. Jeg fikk en stol slengt i skinnleggen. Uten verneutstyr hadde hendelsen ført til alvorlige skader på mannskapene», skriver en annen.

– Er skremt

Statistikk Politiforum har samlet inn over anmeldelser for vold mot polititjenestemenn og -kvinner, er med på å understreke omfanget og utviklingen av volden. Tallene viser at antallet slike anmeldelser har tredoblet seg de siste 16 årene.

Samtidig er det også mørketall: Politiforums spørreundersøkelse viser at omtrent en av fem voldshendelser ikke blir anmeldt. PF-leder Sigve Bolstad synes det er skremmende å høre om funnene fra Politiforums spørreundersøkelse.

– Særlig funnene knyttet til antallet som har vært utsatt for vold er sterkt urovekkende. Det er også urovekkende at de ikke blir fulgt opp mer, og at ikke alle sakene anmeldes, sier han.

Bolstad reagerer også kraftig på Terje Pedersens historie.

– Hendelsen med Pedersen er totalt uakseptabel. Det viser hva politiet kan bli utsatt for. Uansett om gjerningsmannen er strafferettslig tilregnelig eller ikke, så er det like ille det man blir utsatt for, sier han.

Bolstad understreker at én voldshendelse mot politiet er én for mye.

– Politiet er på jobb for samfunnet som polititjenestepersoner, ikke som privatpersoner. Politiansatte og deres familier må ikke ende opp med å personlig ta konsekvensene av trusselsituasjoner. Politiets Fellesforbund er svært glade for at Stortinget har vedtatt å sikre full identitetsskjerming for politiansatte i forbindelse med ny straffeprosesslov. Fremtidens politi må være et trygt sted å jobbe for de dyktige ansatte i politi- og lensmannsetaten, fortsetter han.

Tilbakemeldingene Bolstad får er at gjerningspersoner nå er villige til å gå lengre enn tidligere.

– Før så sloss man kanskje med bare never og til nød en kniv. Nå er det skytevåpen inne i bildet, og profitten er større enn tidligere, sier han.

For å forebygge voldshendelser mot politiet, er Bolstad opptatt av at de ansatte er godt skodde for episodene som måtte komme.

– Det er viktig å være føre var og ta forhåndsregler. Det er også viktig at politiet har nok ressurser og rask responstid, noe som kan være preventivt. I tillegg er det viktig med godt verneutstyr som er tilpasset politiet, også for sivile som er ute med stevninger, fortsetter han.

Tidligere i år kom representanter fra Fremskrittspartiet med et lovforslag om strengere straffer for angrep og skadeverk mot politiet. Forslaget fikk ikke støtte fra et flertall i Stortinget.

– Er strengere straffer veien å gå?

– Dette handler ikke bare om politiet. Det handler om hvilket samfunn vi ønsker og hvilken type beskyttelse de som trygger befolkningen skal ha. Politikere har et ansvar, de kan ikke tillate en utvikling som gjør at politiet blir mer utsatt. De allmennpreventive hensyn som ligger i at vold ikke aksepteres må også gjenspeiles i strafferamma, svarer Bolstad.

Volden nær tredoblet

Fungerende seksjonssjef for HMS i Politidirektoratet (POD), Camilla Vedi, har ingen enkel forklaring på hvorfor omfanget av vold mot politiansatte øker.

– Det er veldig sammensatt, og det kan være flere årsaker til at man ser en økning over tid. Det kan også bero på endringer i samfunnet. Det betyr at vi må dykke nærmere ned i spørsmålet for å kunne gi et godt svar, og det har vi dessverre ikke mulighet til å gjøre nå, sier Vedi.

Hun understreker at dette er et viktig tema for POD.

– Vi gjør det vi kan for å styrke våre folk slik at de skal håndtere hendelser de kommer opp i på en god måte. Hvis de blir utsatt for noe, så skal vi som arbeidsgiver støtte dem på beste måte og følge opp, sier Vedi.

Hun sier POD ikke har grunnlag for å si at volden blir mer brutal.

– Hva gjør POD for å forhindre at politifolk blir utsatt for vold på jobb?

– Vi har utarbeidet rutiner for rapportering og anmeldelse. Vi gjør også det vi kan for at ansatte skal være rustet til å håndtere hendelser de kommer opp i på en god måte. Hvis polititjenestemenn og -kvinner blir utsatt for vold, blir det fulgt opp. Vi håper også at anmeldelser av vold mot politiet vil ha en preventiv effekt på sikt. Det er verdt å nevne at det vil også være store distriktsmessige forskjeller. Det er de enkelte politidistriktene som gjør de operative vurderingene på hvordan man forbereder og styrker de ansatte, basert på det lokale utfordringsbildet, avslutter Vedi.

Politiforum har spurt politidirektør Benedicte Bjørnland om et intervju i forbindelse med denne saken. Bjørnland ønsker ikke å uttale seg, med henvisning til Vedis svar i saken.

– Politiet er fienden

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk forteller at politifolk er «veldig» utsatt for vold.

HAR ET VOLDSPROBLEM: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk forteller at personer som utøver vold mot politiet, er personer som generelt har et voldsproblem.
HAR ET VOLDSPROBLEM: Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk forteller at personer som utøver vold mot politiet, er personer som generelt har et voldsproblem.

– Når det oppstår mer mistillit i samfunnet mellom grupper som står litt på utsiden og grupper som er kriminelle, så kan det legalisere tankene deres om å gå til angrep på politiet. Altså at politiet er fienden, sier hun.

Bjørnebekk forteller at personer som utøver vold mot politiet, er personer som generelt har et voldsproblem.

– De synes det er greit å gå til angrep på politiet, og det er logisk og rettferdig for dem å kunne gjøre det. Det typiske ved trøblete ungdomsgrupper som begår kriminalitet er at det gradvis kan skje en omforming av tankesystemet deres: Som barn er de kanskje positivt opptatt av politiet. Når de blir med i gjenger eller trøblete grupper, kan oppfatningen deres gradvis endres. De kan nå begynne å se på politiet som sin fiende, fordi politiet hindrer dem i å begå kriminalitet og ordensforstyrrelser. Etter hvert kan tankene og moralen deres bli nøytralisert og det blir legitimt å bruke vold, sier hun.

Hovedverneombud i politi- og lensmannsetaten, Audun Buseth, sier politiets samfunnsoppdrag medfører en rekke arbeidsoppgaver som gjør at de kan bli utsatt for vold og trusler om vold.

– Det er viktig at den enkelte arbeidstaker og arbeidsgiver er oppmerksom på dette slik at vi kan forebygge slike hendelser, og være best mulig forberedt om det likevel skjer. Arbeidsgiver har et betydelig ansvar for å sørge for tilstrekkelig opplæring, trening og utstyr, sier han. Buseth viser til at arbeidet i tillegg må organiseres slik at politiets oppdrag kan gjennomføres på en forsvarlig måte.

– De synes det er greit å gå til angrep på politiet, og det er logisk og rettferdig for dem å kunne gjøre det.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk

– Da snakker vi gjerne om bemanning, metodikk for å løse oppdrag, gode rutiner, og så videre. Generelt skal alle arbeidstakere i Norge være beskyttet mot vold og trusler, og det gjelder også politiet, sier han.

Buseth ønsker ikke å spekulere i årsaken til at volden mot politiet øker.

– Men dette viser at politiet må gjøre det vi kan for å forebygge vold og trusler om vold mot våre ansatte.

– En uheldig utvikling

Hovedverneombud Buseth peker på at vernetjenesten av og til dessverre kommer opp i situasjoner hvor de må utfordre arbeidsgivers vurderinger og beslutninger.

– I ytterste konsekvens har verneombudene rett til å stanse farlig arbeid. Det er likevel gjennom løpende dialog og samarbeid med arbeidsgiver vi kan oppnå best mulige arbeidsforhold for politiansatte, som periodevis har svært krevende oppgaver og belastning i sin tjeneste for samfunnet.

ADVARER:– Politiets samfunnsoppdrag medfører risiko for å bli utsatt for vold og trusler om vold, men det må ikke bli en sovepute, sier hovedverneombud Audun Buseth.
ADVARER:– Politiets samfunnsoppdrag medfører risiko for å bli utsatt for vold og trusler om vold, men det må ikke bli en sovepute, sier hovedverneombud Audun Buseth.

– Politiet håndterer alle mulige situasjoner, små som store. Vil det være mulig å forhindre at vold mot politiansatte skjer?

– Politiets samfunnsoppdrag medfører risiko for å bli utsatt for vold og trusler om vold, men det må ikke bli en sovepute. Etaten må gjøre det som er mulig for å forebygge at politiansatte utsettes for vold, svarer han.

Buseth peker også på at det er en uheldig utvikling at også antallet trusler mot offentlig tjenestemenn øker.

– Fjorårets medarbeiderundersøkelse i politiet viser at et stort antall medarbeidere utsettes for vold og trusler om vold i sitt arbeid. Det er ikke greit. Politiet må gjøre det vi kan for å forebygge dette, sier han.

Voldsforsker Bjørnebekk peker på at siden 2016 har ungdomsvolden, særlig i hovedstaden, blitt grovere. Med det bakteppet kommer hun med en advarsel.

– I 2019 var det trøbbel med en ungdomsgruppe utenfor Bogerud T-banestasjon i Oslo og politiet ble derfor tilkalt. Ungdommen gikk til angrep på politiet. Det spesielle i etterkant var at politikere i området tok ungdommen i forsvar, i stedet for å analysere hvorfor ungdommen agerte som de gjorde. De legaliserte dermed volden og ordensforstyrrelsene. For ungdommene blir det da både greit og legalt å gå til angrep på eller bruke vold mot politiet, forsetter hun.

– Aggresjonen mot politiet i utlandet har økt, blant annet i forbindelse med «Black Lives Matters»-bevegelsen. Påvirker disse strømningen norske borgere?

– Vi ser at når volden og aggresjonen går opp i USA, så forflytter dette seg ofte først til England, så til resten av Europa, og så kommer det til Norge, men da på et mye lavere nivå. Dette er tankesystemer som har med vold og kriminalitet å gjøre som overføres. Det som er problematisk nå er at dette er en identitetsmarkering og at en del legitimerer volden, svarer Bjørnebekk.

Hun trekker også frem Sian-demonstrasjonene i Oslo og Bergen i fjor, hvor ungdom angrep politiet.

– Der ser en jo at de ikke er så veldig opptatt av politikken. Det er litt som med Blitzere på 1970-tallet, som hadde en veldig aggressivitet mot politiet under demonstrasjoner, sier Bjørnebekk. For å stoppe volden mot politiet, bør det jobbes med å bryte ned fiendebildet og bygge opp møtepunkter og tillit mellom politiet og unge ute av kontroll, mener hun.

– Da må man skape tillit og drive forebyggende arbeid. Jeg vet ikke hvor mye politiet gjør det nå, men tidligere var de mye ute på skolene, i ungdomsklubber og i ungdomsinstitusjoner for trøblete unge. Det skaper et tillitsforhold, som ungdommene tar med seg. Det er viktig at politiet og ungdommen har et godt forhold, understreker Bjørnebekk.

SKAMSLÅTT: – Legene fryktet at jeg hadde fått hjerneblødning, siden jeg var så fortumlet og hadde besvimt to ganger. På sykehuset ble jeg sendt rett til CT, og heldigvis kunne legene konstatere at det ikke var noen hjerneblødning, sier Terje Pedersen. Det tok lang tid før han var tilbake i jobb.
SKAMSLÅTT: – Legene fryktet at jeg hadde fått hjerneblødning, siden jeg var så fortumlet og hadde besvimt to ganger. På sykehuset ble jeg sendt rett til CT, og heldigvis kunne legene konstatere at det ikke var noen hjerneblødning, sier Terje Pedersen. Det tok lang tid før han var tilbake i jobb.

Avvikende tankesett

I juni i fjor konkluderte Salten tingrett med at gjerningsmannen som overfalt politioverbetjent Terje Pedersen hadde begått voldshandlingene i psykotisk tilstand, og dømte ham til tvungent psykisk helsevern. Politiforums spørreundersøkelse viser også at gjerningspersonene i en tredjedel av voldshendelsene som ble anmeldt, ikke var strafferettslig tilregnelige.

Som Politiforum omtalte i mars, har antallet politioppdrag knyttet til psykiatri økt med cirka 44 prosent de siste fem årene. Med en økt hyppighet av slike oppdrag, er det uunngåelig at polititjenestemenn også vil møte flere mentalt ustabile personer - og statistisk sett sannsynligvis også møte mer vold fra denne gruppen.

Spørsmålene blir da hvordan politiet kan forebygge angrep fra mentalt ustabile personer - og hva er årsaken til at disse angriper politiet? Psykologspesialist Pål Grøndahl sier, på generelt grunnlag, at de alvorligst psykisk syke kan komme i konflikt med politiet fordi de føler at politiet begrenser dem og representerer en fare for dem.

– De kan få forestillinger om at noen er ute etter dem, og det gjør enkelte både redde og sinte. Noen føler da et behov for å forsvare seg, og politiet representerer en autoritet som de enten kan stole på eller som de har mistillit til. Politiet kan hindre dem i å gjøre de tiltakene som de mener er helt berettiget for at de skal overleve, sier han.

Grøndahl trekker frem at noen blir så redde at de går løs på hva det enn er som kan hindre dem i å beskytte seg.

– Da blir politiet en skyteskive. De kan tenke at politiet er en del av et komplott, som er sendt for å drepe dem. Eller at de står i ledtog med «mor» som de tror at skal forgifte seg, sier han.

Grøndahl viser også til at personer med alvorlige personlighetsforstyrrelser kan utagere i ruspåvirket tilstand.

– De har ofte avvikende måter å tenke, føle og handle på, og følger ikke alltid normer og regler. Reglene gjelder ikke nødvendigvis for dem. En del er så ustabile at de ruser seg ofte og når du kombinerer det med avvikende måte å te seg på, kan det bli nokså eksplosivt og de kommer da i lettere konflikt med andre, fortsetter han.

Grøndahl påpeker at politiet er en ordensmakt.

– De skal forhindre og forebygge, og det er ikke alltid i planene til eller tenkningen til en del av disse ustabile menneskene. Da kan det bli konflikt, svarer han.

- Har blitt avskiltet

For politioverbetjent Pedersen fikk voldshendelsen konsekvenser for hans videre karriere. Han startet i politiet i 1984, og har siden da - i 37 år - vært i operativ tjeneste. Før hendelsen var han også innsatsleder, NK og kriminaltekniker.

– Nå er jeg tatt ut av all operativ tjeneste. Det var ikke forsvarlig å ha meg som innsatsleder eller noe annet lenger. Hodet vil ikke tåle én trøkk til, da er det game over. Hode og kropp fungerer ikke som før. I stressede situasjoner blir jeg lett svimmel, og det er ikke forsvarlig å ha med en politimann som kanskje svimer av fordi hodet ikke tåler belastningen. I en periode våknet jeg med hodepine hver eneste dag. Det kom av at hevelsen i hjernen ikke hadde gått tilbake. Men jeg fungerer godt som kriminaltekniker, og det har jeg tenkt å fortsette med, sier Pedersen.

I slutten av april fylte Pedersen 57 år, og han kan derfor gå av for alderspensjon. Men han har lyst til å holde på lenger hvis hodet tillater det. Pedersen er også tatt ut av turnus, noe det har vært vanskelig å akseptere etter 37 år med turnustjeneste.

– Legene har slått fast at hodet mitt ikke tåler noe særlig mer nå. Jeg må være forsiktig. Det å bli fjernet fra turnus etter å ha jobbet i turnus i mange år, det gjør noe med deg. Jeg gikk mange runder med meg selv før jeg klarte å akseptere det. For man vil bidra og være med. Vi er en liten politistasjon i Lofoten, der alle må være med på alt. Det å bli avskiltet etter 37 år, det var ikke lett. Den kjente jeg på lenge, men jeg har akseptert at det er sånn, fortsetter Pedersen.

Etter voldshendelsen har han fått støtte fra hele Politi-Norge. Også fra politikollegaer som han aldri har møtt. Lokalsamfunnet har dessuten stilt opp på en fantastisk måte, forteller Pedersen. Etter hendelsen strømmet det inn med blomster, gaver, utallige meldinger og telefoner. Mange reagerte med vantro og sinne.

– Det er et lite lokalsamfunn der alle kjenner alle. Det går ikke en dag uten at noen spør meg om hvordan det går. Man står opp for hverandre. Jeg var på feil sted til feil tid. Dette raseriet som gjerningsmannen hadde overfor politiet over mange år, det fikk utslag da han så meg, fortsetter Pedersen.

Han mener at hendelsen like gjerne kunne ha rammet en kollega.

– Det var kanskje litt tilfeldig at det rammet meg, men det er ingen tvil om at dette har med jobben som politi å gjøre. Det er et angrep på politiet og demokratiet. Det kunne trolig ha vært hvem som helst av oss som hadde fått den behandlingen jeg fikk, sier han.

For Pedersen ble det viktig å ta Coop tilbake, så raskt som mulig.

– Vi har bare én matbutikk i Kabelvåg, så der er jeg ofte. Jeg var bevisst på at jeg skulle tilbake dit, så raskt det lot seg gjøre. Det plager meg ikke å være der. Hendelsen skal ikke få lov til å ødelegge for hvordan jeg skal ha det i fremtiden, sier han.

MÅ VIDERE: – Vi må se fremover. Det er det som er viktig. Jeg ser meg ikke tilbake, for fortiden kan vi ikke gjøre noe med. Den kan vi kun ta lærdom av, sier Terje Pedersen.
MÅ VIDERE: – Vi må se fremover. Det er det som er viktig. Jeg ser meg ikke tilbake, for fortiden kan vi ikke gjøre noe med. Den kan vi kun ta lærdom av, sier Terje Pedersen.

Fikk tett oppfølging

På spørsmål om hvordan hendelsen har påvirket familien hans, svarer Pedersen dette:

– Dette har satt dype spor hos min nærmeste familie. Min kone mistet sine foreldre med relativt kort mellomrom, og dette skjedde bare seks dager etter farens begravelse. Hun sliter enda, og er ikke tilbake i full jobb, sier han.

Da familien fikk den første meldingen gikk de i sjokk.

– Under den første telefonsamtalen trodde min kone at jeg var død. «Nå har jeg mistet han også», var tanken som gikk gjennom hodet hennes. Videre visste de ikke om eller hvordan jeg kom tilbake, om det er i rullestol eller som hjerneskadd. Det var høyst usikkert det første døgnet, men heldigvis gikk det bra, fortsetter Pedersen.

Polititjenestemannen forteller at familien har vært sterkt preget av at hendelsen ble lagt ut på sosiale medier av gjerningsmannen, men legger til at tiden leger alle sår.

– Min kone har sjelden vært engstelig for meg i løpet av min politikarriere, men etter dette har hun blitt mer engstelig selv om hun vet at jeg prøver å handle etter fornuft og at jeg ikke tar noen sjanser. I løpet av årene som har gått har jeg stått i mye, fra aksjoner og bevæpning til mange tøffe hendelser, og hun vet at jeg ikke gjør noe overilt. Men at hun skulle få en telefon på min fritid som gjaldt jobben min, det hadde hun aldri sett for seg. Det å også gå til det skritt å få installert alarm og kamera, har heller ikke vært en hyggelig opplevelse, forteller han åpent.

Pedersen legger til at kona har vært forberedt på at noe kunne skje mens han var på jobb.

– Hvis det skulle skje noe så ville det ha skjedd ute på gata, i en helg utenfor et utested. Vi er jo vant med å bli slått eller sparket til under en pågripelse. Men å få en telefon der du hører at mannen din nesten ligger død, det er tøft, det er det ingen tvil om, sier han.

Pedersen, som selv har vært og er kollegastøtte og politikontakt i en årrekke, forteller at både han og hans familie har blitt fulgt opp forbilledlig.

– Den første som tok kontakt med meg etter innleggelsen på sykehuset var politimester Heidi Kløkstad. Kort tid etter var stasjonssjefen på plass ved sykesengen, tett fulgt av andre kollegaer. Nordland politidistrikt koblet raskt på både kommuneoverlege, kommunepsykolog og prest overfor min familie, for at vi skulle få snakket om den traumatiske opplevelsen vi følte å ha stått i. Dette fungerte veldig bra og vi ble tett fulgt opp i lang tid, sier Pedersen.

Han sier at han opplever dette som utrolig støttende på alle mulige måter. Nå er fokuset på å gå videre i det livet han skal leve etter overfallet.

– Vi må se fremover. Det er det som er viktig. Jeg ser meg ikke tilbake, for fortiden kan vi ikke gjøre noe med. Den kan vi kun ta lærdom av.

Loven gir vern

Justisminister Monica Mæland sier at politiet skal være en trygg og god arbeidsplass. Hun trekker frem politiets medarbeiderundersøkelse fra 2020, hvor 21 prosent av de ansatte i politiet oppgir at de har blitt utsatt for trusler om vold, og 11 prosent oppgir at de har opplevd vold.

– Disse spørsmålene i undersøkelsen var nye i 2020. Dette har gitt politiet et bedre kunnskapsgrunnlag for oppfølging. Jeg forventer at Politidirektoratet og det enkelte politidistrikt følger opp resultatene i undersøkelsen. Jeg forventer også at ansatte som har vært utsatt for vold, blir fulgt opp på en god måte, sier Mæland.

Mæland poengterer at politiet skal beskytte borgerne, verne om all lovlig virksomhet og opprettholde offentlig ro og sikkerhet.

Politiet må derfor sikres et sterkt vern for å utøve denne oppgaven på vegne av samfunnet.

Justisminister Monica Mæland

– Politiet må derfor sikres et sterkt vern for å utøve denne oppgaven på vegne av samfunnet. Straffeloven som den er i dag gir et sterkt vern. For det første er terskelen for hvilke handlinger som kan straffes lav. For det andre reageres det allerede strengt ved vold mot politiet. Utgangspunktet er at all vold mot politiet møtes med ubetinget fengselsstraff, forsetter justisministeren.

Fremskrittspartiet fremmet i vår et lovforslag om strengere straffer for angrep og skadeverk mot politiet. Forslaget fikk ikke støtte fra et flertall i Stortinget. Regjeringen ble også bedt om å vurdere eventuelle straffeskjerpelser samt andre tiltak for å stanse økningen av forulemping, hindring, trusler og vold mot politifolk.

Mæland begrunner hvorfor hun ikke støttet lovforslaget om strengere straffer slik:

– Etter forslag fra regjeringen ble det strafferettslige vernet av politi og offentlige tjenestepersoner nylig styrket gjennom endringene i straffeloven som Stortinget vedtok i juni 2020. Strafferammen for grove overtredelser mot politiet ble hevet fra tre til seks års fengsel. I tillegg ble strafferammen for skyting mot politiet hevet til ti års fengsel, med en minstestraff på ett år. Med bakgrunn i dette mener jeg at vi per i dag har et riktig straffenivå for vold mot politiet, og en ytterligere heving av strafferammene vil ikke være et egnet virkemiddel for å forebygge og hindre vold og trusler mot politiet, avslutter hun.