Hagler og andre jaktvåpen som er registret på nå døde eiere, er på avveie. Nesten 70.000 av dem.
Hagler og andre jaktvåpen som er registret på nå døde eiere, er på avveie. Nesten 70.000 av dem. (Foto: Politiforum)

68.000 våpen på avveie

Innfører digitale våpen­søknader og vurderer sentralisering av våpen­godkjenning

Som et ledd i å få kontroll med våpen­forvaltningen og å få ned saks­behandlings­tiden ved våpensøknader.

– Vi må erkjenne at verken vi eller distriktene har fulgt opp våpenforvaltningen, slik som vi bør. 

Sjefen for politifagavdelingen i Politidirektoratet, Kristin Kvigne, innrømmer at politiet ikke har gjort nok for å få kontroll på de nesten 70.000 våpnene som er registrert på døde eiere, og som politiet ikke har kontroll på.

Det er tre år siden Politiforum sist påpekte det store antallet våpen som befinner seg i ukjente hender. Likevel er lite gjort siden da. Før helga fikk politiet krass kritikk fra Riksrevisjonen, som påpekte både manglende kontroll og utdaterte registre.

– Vi er ikke uenige med Riksrevisjonen, og det er helt nødvendig å ta våpenforvaltningen på alvor. Vi tar Riksrevisjonens bemerkninger på stort alvor, og vi vil følge opp alle punktene i rapporten. Så skal det sies at det er en stund siden Riksrevisjonen målte oss på dette, og at vi både så utfordringene selv før det og at vi ikke har latt arbeidet ligge siden den gang, sier Kvigne.

Innfører digitale søknader

Politidirektoratet har nå valgt å sette ned en gruppe, som skal se på spesielt to viktige sider av våpenforvaltningen. Det ene er teknologiske verktøy, forteller Bjørn Arne Helland, også han i POD.

– Vi mangler et digitalt verktøy som fungerer godt. Våpenregisteret er noe utdatert, og det gjør at heller ikke informasjonsflyten blir optimal.

Gamle registre gjør det vanskelig å vaske våpenregisteret opp mot for eksempel straffesaksregisteret, forklarer Kvigne.

– Forvaltningen må digitaliseres. Vi må ha på plass et helt annet system, for nå mangler vi en teknologi som gjør at systemene våre snakker godt sammen. Man kan også se for seg et våpenregister som snakker bedre med registrene i helsevesenet. Vi mener en del løsninger ligger i ny teknologi.

Et av de første stegene på veien, blir at våpensøkere om kort tid kan laste ned våpensøknadskjema på nett og sende det inn elektronisk.

– Innføringen innebærer en raskere og bedre publikumstjeneste, samtidig som man hindrer feilføring i registeret da de nye søknadene kan utfylles maskinelt, sier Kvigne.

Bjørn Arne Helland og Kristin Kvigne Foto: Torkjell Trædal

Vurderer å sentralisere søknadene

Den andre delen av våpenforvaltningen som skal gjennomgås, er organiseringen av arbeidet.

Det kan bli aktuelt å sentralisere førstegangssøknader om våpen, forteller Kvigne.

– Søkerne har krav på å få behandlet søknaden uten ugrunnet opphold, og at det er viktig at politiet yter god publikumsservice også på dette området. Vi skal gå gjennom organiseringen som gjør at vi blir mer effektive på å både avdekke våpen på avveie og på å behandle våpensøknader. Derfor ser vi på ulike modeller for hvordan vi kan gjøre oppfølginga bedre.

– Hva slags modeller vurderer dere?

– Man kan tenke seg at man sentraliserer førstegangssøknader, mens oppfølging videre skjer ute i distriktene. Det er ikke en usannsynlig modell, som nok også flere mener er en god løsning. Men vi må se nærmere på det, for vi er bare i oppstartfasen her, sier Kvigne.

Mener inndragninger er uklokt

Det er i dag det enkelte politidistrikt som har ansvar for å følge opp våpensøknader og våpen som kommer på avveie etter for eksempel dødsfall. Derfor mener Kvigne at deler av kritikken også rammer distriktenes ansvarsområde.

– I dag er kontrollvirksomheten i distriktene varierende både i omfang og innhold. POD vil i løpet av kort tid sende ut skjemaer og veiledning på hvordan kontroller skal gjennomføres av forhandlere, samlere, skytterlag som oppbevarer våpen i klubbhus og privatpersoner. Vi ser at vi har et stykke arbeid å gjøre når det gjelder å standardisere arbeidsmetodikken i våpenforvaltningen, men vi er på god vei, mener hun.

Og et av grepene direktoratet nå ønsker å gjøre, er å se på opplæring av nyansatte i distriktene.

– Her ser vi at vi kan gjøre mer. Tidligere har vi hatt kurs, men det fører til at vi må rykke ut og holde kurs hver gang noen nye ansettes. Vi ønsker heller å ha ferdige opplæringspakker klare til nyutdannede, og skal utarbeide levende dokumenter som sørger for at distriktene holder seg oppdaterte på der det har sviktet i oppfølging tidligere, sier Helland.

– Det er mange våpen som ikke har eiere der ute. Hvorfor har ikke POD etablert en ordning som sørger for at våpen fra dødsbo blir inndratt inntil det er avklart at ny våpeneier fyller vilkårene for å eie våpen?

– Vi har ikke noe ønske om å inndra våpnene. Våpen som er arvet kan ha stor verdi, og derfor er det viktig at politiet bistår med å få våpnene inn i lovlige former. Når noen arver et våpen så arves ikke retten til å eie det. Derfor må arvinger som arver våpen kontakte politiet og enten søke om å erverve våpenet, selge det, deaktivere det eller få det destruert, sier Kvigne.

– Distriktene gir tilbakemelding på at kapasiteten er sprengt for lagring av våpen, legger Helland til.

– Da er det bedre å være tydeligere på oppfølging av distriktene, og derfor lager vi nå veiledere om hvordan våpenforvaltningen skal gjøres, sier Kvigne.

Til toppen