Påtroppende politidirektør Benedicte Bjørnland.
Påtroppende politidirektør Benedicte Bjørnland. (Astrid Waller)

Vil unngå politisk detaljstyring av politiet

Påtroppende politidirektør Benedicte Bjørnland vil ha et politidirektorat som kan sette retning og være i forkant, for å unngå at politiet detaljstyres av politikerne.

Hun har vært i Politidirektoratet (POD) mange ganger før, i kraft av å være leder for Politiets Sikkerhetstjeneste (PST). Nå blir det annerledes. Når Benedicte Bjørnland går inn dørene på Fridtjof Nansens vei 14 i Oslo den 1. april, er det hun som er politiets toppleder.

Ingen ble overrasket da Bjørnland ble utnevnt til ny politidirektør like før jul i fjor. Med to personer på søkerlista – hvorav kun Bjørnland hadde jobbet i politiet – var avgjørelsen i praksis tatt for lenge siden.

Da hun stilte opp på landsmøtet til Politiets Fellesforbund (PF) i Stavanger i november i fjor, var det mange som tenkte sitt. PST-sjefen hadde jo aldri vært tilstede på PF-landsmøtet før. Politidirektøren var alltid innom. Visste hun allerede da at hun kom til å få jobben?

– Nei, bedyrer Bjørnland.

– Men jeg visste at jeg var en kandidat til å få jobben. Og jeg møtte jo ikke opp på eget initiativ, jeg ble jo invitert. Det var første gang, og jeg tenkte at jeg måtte stille opp.

Hun smiler.

– Så håper jeg jo at PF fortsetter å invitere PST-sjefen også.

Grep muligheten

La oss oppsummere: Hun ble født i Kristiansand, er oppvokst i Drammen, ble voksen i Sandefjord. Nyutdannet jurist i 1991. Begynte i politiet i 1993, og gikk gradene: Politifullmektig, politiadjutant, politiinspektør, politimester, PST-sjef, og nå altså politidirektør.

Alt dette egentlig litt tilfeldig. Bjørnland startet først karrieren som juridisk konsulent i det daværende Prisdirektoratet, før hun søkte på en stilling hos politiet i Tønsberg.

– Jeg kom inn i politietaten som politifullmektig, med ønske om å tilegne meg mest mulig skrankeerfaring. Der ble jeg raskt grepet av nerven av å være i politiet, av å være på «den riktige siden». Om å forsvare viktige verdier og hegne om grunnleggende forhold i samfunnet, sier Bjørnland.

Etter seks år som politimester i daværende Vestfold politidistrikt, tok hun med seg et godt rennommé inn som PST-sjef i 2012. Aftenposten mente Bjørnland var en politimester «som har evnet å lese samfunnsutviklingen og omsette dette i godt politihåndverk».

Det mente justisdepartementet åpenbart at hun klarte å gjøre som PST-sjef også. I fjor sommer ble åremålet hennes som PST-sjef forlenget med ytterligere seks år.

– Jeg er glad for utnevnelsen i statsråd i dag. Jeg trives i tjenesten, sa hun da til Dagbladet.

Et snaut halvår senere, var hun på vei bort. Hvorfor?

Stillingen som politidirektør blir ikke ledig hvert år, og jeg tenkte at «nå byr muligheten seg».

– Plutselig var det en mulighet der. Stillingen som politidirektør blir ikke ledig hvert år, og jeg tenkte at «nå byr muligheten seg», svarer Bjørnland, og fortsetter:

– Kanskje var det også en erkjennelse av at det er en tid for alt. Jeg har vært med på en vegg til vegg-omorganisering av PST og arbeidsprosessene i PST. Jeg har vært med på å sette retning, og da er det menneskelig å ville forsvare den retningen. Skulle jeg fortsatt i PST, kunne jeg kommet i en posisjon hvor nye typer endringer var påkrevd. Kanskje ville jeg ikke hatt et like åpent sinn. Sånn sett tenker jeg det ikke er en ulempe med en ny PST-sjef heller, med nye perspektiver.

– Det samme kan kanskje sies om POD?

– Ja, det er naturlig å være glad i det man har. Så håper jeg å kunne bidra med det jeg kommer med, til at POD og politietaten skal utvikle seg på en ålreit måte. Men jeg kommer ikke inn med noen trylleformel, understreker den påtroppende politidirektøren.

– Jeg er overbevist om at politireformen kommer til å lykkes, men det vil ta tid, sier Bjørnland. Foto: Astrid Waller

Vil se langsiktig

Noe av appellen ved å være politidirektør, sier Bjørnland, er nettopp muligheten til å kunne sette retning. Som PST-sjef er hun godt vant til å jobbe opp mot politisk ledelse, noe hun vil ta med seg inn i den nye jobben.

– Jeg ønsker at POD skal komme i posisjon til å spille opp utfordringer til politikerne, og til å komme med flere strategiske innspill. Om POD er mer strategiske, kan vi være såpass i forkant at vi unngår detaljstyringen av politiet. Vi må se mer helhetlig og langsiktig, og ikke bare lappe på det som ikke går bra, forklarer hun.

Bjørnland viser til det hun vil unngå: At stortingspolitikere krever endringer i politiets arbeidsmetoder og prioriteringer på bakgrunn av nyhetsoppslag, for eksempel om lang saksbehandlingstid.

– Da går man fra politisk nivå rett ned i detaljene rundt hvordan politiet skal håndtere en viss sakstype, uten å se på følgene og om dette har utilsiktede bivirkninger. Politiske utspill om ytterligere detaljregulering er ikke det politiet trenger. Rapportkravene i tildelingsbrevene er allerede ganske omfattende og uoversiktlige.

– Du ønsker flere politifaglige vurderinger framfor politiske?

Hvis veldig mye er prioritert, blir det ikke reelle prioriteringer. Når noe skal prioriteres opp, må noe annet prioriteres ned.

– Hvis veldig mye er prioritert, blir det ikke reelle prioriteringer. Når noe skal prioriteres opp, må noe annet prioriteres ned, svarer Bjørnland.

Lojal til samfunnsoppdraget

Uenighet om veivalg og prioriteringer, er ikke ukjent i politietaten – spesielt ikke i den omstillingen politiet nå står i. Politikernes og de ansattes virkelighetsoppfatning kan ofte være sprikende. I en slik situasjon, hvor vil den nye politidirektørens lojalitet ligge?

– Først og fremst ligger lojaliteten til det publikummet og det samfunnsoppdraget vi har, svarer Bjørnland.

– Jeg vil være en lojal politidirektør til det oppdraget jeg har fått. Så tenker jeg at det i dette, ligger å gi gode råd til politisk ledelse. Det betyr å være modig, og å si det du faglig mener er riktig, selv om de gjerne skulle ønske seg andre svar. Såpass integritet må man ha.

– Vil du kunne være kritisk til politisk ledelse og politiske prioriteringer?

– Jeg vil si det jeg mener er faglig forsvarlig og tilrådelig, sett opp mot det oppdraget jeg har. Jeg kommer til å bringe bud om ønske om mer ressurser til politiet, men vi kommer ikke til å få alt vi ber om. Til syvende og sist er det politikerne som beslutter budsjettene, og det må vi forholde oss til. Man kan ikke true fram andre budsjetter heller, svarer Bjørnland.

Hun sier det er vanskelig å gi noen konkret vurdering av den økonomiske situasjonen ute i politiet.

– Jeg må få gjøre meg kjent først. Men det bør være en tydelig ambisjon om å opprettholde målet om to politi per 1000 innbyggere. Polititilstedeværelse i samfunnet er viktig for at befolkningen har såpass tillit til politiet at de kontakter oss når det er noe. Det er det ene, sier Bjørnland.

Det andre handler om kompetansen i etaten. Hun viser til erfaringer fra PST.

Jeg har mer tro på å gi sivilingeniører opplæring i etterforskning, enn motsatt.

– PST er en flerfaglig organisasjon, hvor i hvert fall 50 prosent ikke er politiutdannet. Disse forskjellige kompetansene utfyller hverandre godt. Derfor har jeg for eksempel mer tro på å gi sivilingeniører opplæring i etterforskning, enn motsatt. Jeg vet dette er en brannfakkel, men jeg ser ikke noen konflikt mellom det å sørge for tilstrekkelig god politibemanning og det å få inn en annen kompetanse. Det kommer til å være mer enn nok jobb til alle.

Hun understreker at Norge har en politiutdanning å være stolt av.

– Den grunnpakken politistudentene får fra Politihøgskolen, er av veldig høy kvalitet i verdenssammenheng. Det er det verdt å ta vare på.

En etat i spagat

Den påtroppende politidirektøren går inn som leder for en etat som lenge har vært – og fortsatt er – under omstilling.

– Dette er jo en etat som har opplevelsen av å stå litt i spagat. Noe kommer som en konsekvens av en omfattende reform. Ting må gå seg til; mange har fått nye kolleger og nytt arbeidssted. Arbeidsprosesser har endret seg. Og i tillegg må vi ta i bruk ny teknologi. Det er ikke gitt at dette er 100 prosent med en gang. Så har enkelte arbeidskrevende sakstyper, som seksuelle overgrep mot barn og voldtekt, økt markant, parallelt med at politiet gjennomfører en reform. Disse to samtidig, gir følelsen av å stå i spagat, sier hun.

Bjørnland medgir at hun «grugleder» seg litt til å begynne i jobben, og at utfordringene knyttet til den pågående politireformen vil gjøre det ekstra krevende å være politidirektør.

– Forventningene kommer til å være der fra dag én, samtidig må jeg nødvendigvis bruke litt tid til å bli kjent. Da er det viktig å ha tillit til og spille på de gode kreftene som allerede er i politiet, og da først og fremst i POD, sier hun, og legger til:

Det er noe med politiet, man kommer seg opp av bølgedaler. Det skal vi gjøre denne gangen også.

– Men selv om dette er en etat under press, hvor blant annet tilliten til oss har gått tilbake, så er det noe med politiet, man kommer seg opp av bølgedaler. Det skal vi gjøre denne gangen også.

– Er politireformen en grunn til at tilliten til politiet har sunket?

– Jeg tenker det kan være en av flere årsaker. Men her er det flere ting som inntrer parallelt: En krevende reform, som jeg vil tro er ganske anstrengende for de som står i det. Så har vi fått en utfordrende og arbeidskrevende dreining i kriminaliteten. I tillegg opplever etaten ressursmangel, svarer Bjørnland.

Hun har fått med seg den ferske spørreundersøkelsen blant politiets egne ansatte, hvor 80 prosent av de spurte sier reformen virker meningsløs.

– Det er viktig å lytte til dem som ble spurt, for å finne ut hva vi kan gjøre for å bøte på dette. Samtidig er jeg ikke overrasket over slike resultater midt i en reform, før ting har rukket å sette seg. Det er en ganske menneskelig reaksjon å miste motet, men jeg håper svarene i undersøkelsen vil krype oppover når det har gått mer tid.

Tror på reformen

Mantraet «Ett politi» brukes ofte om politireformen. Ett mål er like polititjenester, men Bjørnland sier det ikke nødvendigvis innebærer at alt må gjøres likt. Lokale justeringer kan være nødvendige, og vil også gi ansatte mer eierskap til reformen.

– Nå er vi på en 70-80 prosent gjennomføring av reformen, og da tenker jeg tida er inne for å gjøre slike justeringer. Det vil nok være en god tilnærming. Samtidig tror jeg ikke det ville vært gjennomførbart å kjøre et såpass omfattende løp uten en toppstyrt prosess. Selv om det ville gitt større tilfredshet med full medbestemmelse, tror jeg det ville vært nesten umulig å få til når vi kjører et så stramt løp som vi har gjort, forklarer Bjørnland.

– Har du troen på reformen?

Politireformen er irreversibel. Man kommer ikke til å gå tilbake til 27 politidistrikter.

– Den er irreversibel. Man kommer ikke til å gå tilbake til 27 politidistrikter.

– Men tror du den vil lykkes?

– Jeg er overbevist om at den kommer til å gjøre det, men det vil ta tid, svarer Bjørnland.

Hun viser til at hun har vært med på reform før, den gang 54 politidistrikter ble til 27 i politireform 2000.

– Også det tok tid. Det tok flere år før man begynte å snakke om at man hadde noenlunde samme tilnærming til ting. Og det var i lille Vestfold politidistrikt. Vi må erkjenne at dette kommer til å ta tid, sier Bjørnland.

Selv som PST-sjef var hun selv tidlig inne i reformprosessen denne gangen. Sammen med blant annet avtroppende politidirektør Odd Reidar Humlegård og hans tidligere avdelingsdirektør Frede Hermansen, var Bjørnland en del av utvalget som i juni 2013 leverte politianalysen. Denne utredningen skulle «peke på forslag til forbedringspunkter og tiltak for å legge til rette for bedre oppgaveløsing og mer effektiv ressursbruk i politiet», og var et viktig dokument i utformingen av politireformen.

– Vi snakket aldri om en nærpolitireform da. Først og fremst ønsket vi en profesjonaliserings- og effektiviseringsreform, og et politi som er beredt til å håndtere også digital kriminalitet, sier Bjørnland.

– Når du ser på reformen, hva kjenner du deg igjen i fra arbeidet med politianalysen?

– Jeg oppfattet at noe av det vi snakket om, var å se på bærekraften i bittesmå lokasjoner. Som lensmannskontorer med to ansatte, hvor man kanskje også hadde veldig begrenset åpningstid. Var det bærekraftig og ønskelig? Blant annet dette med å ha passkiosker nær sagt på hvert lille nes. Man må ha et visst antall utstedelser av pass i året for å bli god. Denne mengdetreningen er viktig på flere fagfelt også. Er du god på noe, er det antageligvis det du bør holde på med. Dette er gjenkjennbart fra hvordan vi tenkte i politianalysen; å samle fagmiljøer og forhåpentligvis få flere folk ut i bilene.

Benedicte Bjørnland er vant til å være i media fra tiden som PST-sjef. Her blir hun intervjuet i forbindelse med at hun ble presentert som ny politidirektør før jul. Foto: Torkjell Trædal

Verdien av forebygging

Flere av Bjørnlands forgjengere i PST, har ikke nytt det privilegiet det er å kunne gå av frivillig. Å være PST-sjef har vært en utsatt posisjon, men ikke for Bjørnland. Hun var fortsatt ønsket i jobben da hun sa opp. De nesten sju årene hun har tilbragt der, har vært nyttige.

– PST er jo en polititjeneste selv om vi ikke er en del av etaten. Vi har jo mange kolleger som jobber med PST-saker ute i politidistriktene, selv om arbeidsgiveransvaret formelt ligger hos politimesteren. Gjennom disse distriktsenhetene har vi god interaksjon med politiet, sier Bjørnland.

Hun sier noe av det hun tar med seg fra PST, er verdien av forebygging.

– Jeg håper det er noe vi klarer å løfte i politiet, men det er heller ikke politiet som skal løfte alt. Det er ikke bare politiet som har aksjer i forebyggende arbeid, her kommer både offentlige etater og frivillige organisasjoner inn.

Bjørnland sier det ikke er politiets oppgave å få barn gjennom skolen, eller å gjøre noe med fattigdomsproblematikken.

– Men behovet for å få ungdom ut av lediggang og ut i arbeid, det er så viktig. Egentlig burde PST vært overflødige når det kommer til ekstremisme. For det er jo sammenfallende hvem som havner der: Unge mennesker, gjerne med dårlig skolegjennomføring, mye rus og arbeidsledighet, forklarer hun.

Når Bjørnland nå skal tilbake til politietaten, er forebygging noe av det som står høyt på agendaen hennes. Hun ser fram til å vende tilbake.

– Jeg er veldig glad i politietaten, og tenker at det politiet jobber med, gir veldig mening. Å jobbe med oppgaver som gir mening, og kanskje bidra til positive endringer, appellerer til meg, sier hun.

– Hva kommer du til å savne med PST?

– Kanskje kombinasjonen ved å jobbe med en veldig spiss og en veldig flerfaglig kompetanse, med de spisseste hodene innenfor sine kompetanseområder. Det har vært kjempegivende. Jeg skal ikke til noen mindre givende jobb, men å jobbe med høyt kompetente medarbeidere i PST, har vært morsomt.

Samarbeid og åpenhet

Tonen var god mellom Bjørnland og PF-leder Sigve Bolstad allerede etter pressekonferansen da hun ble presentert som ny politidirektør. Bjørnland selv, legger vekt på gode relasjoner med de tillitsvalgte.

Hvis vi ikke har en god og tett dialog med tillitsvalgte, skapes det grobunn for misforståelser.

– I en organisasjon med 17.000 ansatte, er de tillitsvalgtes organisasjoner et særlig viktig virkemiddel for å oppnå samhandling i etaten. Vi kommer ikke til å være enige i alt, og det må vi godta. Men hvis vi ikke har en god og tett dialog med tillitsvalgte, skapes det grobunn for misforståelser. Med jevnlige møter og avsjekk om hva som rører seg, kan vi løse misforståelser tidlig, sier Bjørnland.

Bare det å bli kjent og oppleve at alle vil etaten vel, er et godt utgangspunkt.

– Jeg tror det er viktig for PF at vi et godt stykke på vei har de samme målene. At vi er enige om kursen og hovedtrekkene. Det vil være en voldsom kraft i etaten om vi får til et godt samarbeid, understreker hun.

Samarbeid og åpenhet er viktige verdier for den påtroppende politidirektøren. Som ledertype er hun ganske strukturert, men uten å detaljstyre.

– Jeg setter ut oppdrag, og har oversikt over om de går framover. Men erfaringsmessig sitter jeg aldri med alle de gode svarene selv. Jeg tror jeg er god på å bruke folkene rundt meg, sier Bjørnland.

Hun beskriver seg selv som upretensiøs og ikke en jålete person.

– Jeg tror folk her på PST opplever at de tør å snakke direkte til meg og si det de mener.

– Du setter pris på rett frem-het?

– Ja, jeg gjør jo det. Så er det jo sånn at om det kommer rett frem-meldinger dag etter dag, med mye kritikk, så har også jeg behov for en liten solskinnsmelding innimellom. Men jeg tåler å høre at folk sier det de mener. Så bør man ha en noenlunde ålreit ordbruk til hverandre.

Neppe mer Twitter

Også i eksternkommunikasjonen ser Bjørnland verdien av åpenhet og synlighet. Der tar hun med seg god erfaring fra jobben som PST-sjef.

En viktig del av politidirektør-gjerningen er å kommunisere ut, forhåpentligvis så ærlig som mulig.

– Å kommunisere med samfunnet gjennom mediene, er viktig. En viktig del av politidirektørgjerningen er å kommunisere ut, forhåpentligvis så ærlig som mulig. I en såpass stor etat vil det alltid være ting som kan bli bedre, og da vil jeg heller formidle det noenlunde presist enn å forsøke å tilsløre. Jeg sier ikke at noen har gjort dette, men jeg tror åpenhet skaper troverdighet og bygger tillit, sier Bjørnland.

Som politimester i Vestfold rakk hun akkurat å markere seg som en aktiv og personlig Twitter-bruker, før stillingen som PST-sjef gjorde at hun satte på bremsen. Sommeren 2017 stoppet Twitter-kontoen hennes helt opp.

Bjørnland trekker litt på svaret når hun får spørsmål om hun vil vurdere å bli mer aktiv på Twitter som politidirektør.

– Det er ikke sikkert jeg skal tweete privat, i hvert fall ikke klokka fem om morgenen. Jeg tror nok ikke jeg vil ha kapasitet til det. Men det er flinke folk som jobber med kommunikasjon i POD, så vi finner nok ut av det. Jeg tror det er rom for ulike sosiale medier-plattformer også, men der tenker jeg også kommunikasjonsavdelingen må komme med forslag.

– Vil de ansatte i POD merke forskjell på deg og Humlegård?

– Det får nok andre kommentere, men jeg vil jo sette mitt preg, svarer Bjørnland diplomatisk.

– Så ønsker jeg jo å bidra til å sette retning for politietaten. At man kan komme vekk fra den veldige detaljstyringen, fortsetter hun.

Men en forskjell kan det hende de POD-ansatte får merke på kroppen.

– Jeg er kanskje litt ødelagt etter å ha vært i PST i snart sju år. Her har vi strenge regimer for bruk av mobiltelefoner og nettbrett.

– Tenker du å stramme inn også hos POD?

– Ja, det kan hende det blir flere møter uten mobil og nettbrett, for eksempel. Men det kan jo hende at det er bra for kommunikasjonen og samhandlingen å se hverandre mer i øynene også.

Til toppen