ID-arbeidet i politiet bør samles, mener PU-sjefen.
ID-arbeidet i politiet bør samles, mener PU-sjefen. (Aadne Sinnes)

Vi må samle kompetansen på ID-feltet

Skriver PU-sjef Morten Hojem Ervik

Målsettingen med politireformen er klar. Vi skal gi befolkningen et enda bedre tjenestetilbud.  Dette gjelder også på ID-området hvor vi møter store utfordringer, og hvor vi må samle ressursene og kompetansen for å få til et godt samarbeid på tvers av etater.

Politiets utlendingsenhet (PU) mottar søknadene fra alle som ønsker beskyttelse i Norge. Det legges til rette for en rettssikker og god prosess for søkerne, men også samfunnets behov for at vi forebygger og bekjemper kriminalitet og ivareta samfunnssikkerhets­perspektivet i en uoversiktlig verden.

PU jobber nå sammen med UDI for å implementere en ankomstfase som skal gjøre det enklere å avdekke de som forsøker å operere med falsk ID. Dette er ingen enkel oppgave, men vi er godt i gang med arbeidet, og midler er stilt til vår rådighet.

Identitetsarbeid omtales ofte som kontroll av person opp mot dokument. Men dette bildet er mer sammensatt enn så. Mindretallet av dem som søker asyl i Norge fremlegger gyldig pass eller annet gyldig reisedokument på søknadstidspunktet. Og i den grad det gjøres må både selve dokumentet og innholdet granskes.

PU har bygget opp spesialistkompetanse når det gjelder å avklare ID der det ikke foreligger dokumenter. Dette omfatter blant annet sjekk opp mot ulike registre, sjekk av bagasje, undersøkelse på bopel, språktest, tekniske undersøkelser og bruk av tvangsmidler der det er aktuelt. Dette arbeidet krever juridisk kompetanse, landkunnskap, språk- og kulturforståelse samt kompetanse i teknisk og politioperativt ID-arbeid.

Morten Hojem Ervik, sjef for Politiets utlendingsenhet. Foto: Ingar Næss

ID-avklaring er viktig i mange sammenhenger – ikke minst i returarbeidet. Dette krever både operativt og strategisk samarbeid med andre lands myndigheter. I de fleste sakene ligger det et solid ID-arbeid. Vi må avdekke hvem de er for å få en avklaring med det aktuelle hjemlandet.

Mange bruker falsk identitet for å forsøke å komme til Norge og for å få bli. En del benytter disse falske identitetene til også å begå annen kriminalitet, herunder urettmessig få utbetalt stønader fra det offentlige. Dette er en stor utfordring for vårt velferdssamfunn og vårt fellesskap.

Utlendinger med ulovlig opphold er sårbare for å bli rekruttert inn i kriminalitet eller bli utnyttet til svart arbeid. Skal vi bekjempe A-krim må vi derfor jobbe godt med å avdekke falsk ID. Her er det nå gitt særskilte midler, og mye godt arbeid gjøres.

En annen utfordring i dag er de ulike tillatelsene som er gitt, for eksempel til studieopphold. Mange misbruker tillatelsene til å få seg en jobb.

For ikke å snakke om proforma ekteskap, som kanskje er inngått i land hvor kontrollen er dårligere enn her. Dette gir jo tilgang til hele EØS-området.

Innvandringen blir ofte fremhevet i integreringsdebatten. De aller fleste vil i dag slutte seg til at vårt lands evne til å ta imot og integrere på en god måte henger sammen med hvor mange som kommer. Men det er flere dimensjoner i dette.

Hvor lett er det å integrere en familie som lever på en løgn? Hvor lett er det for barn og unge som må skjule hvem de egentlig er, og hvor de kommer fra, å finne seg til rette? Å ikke kunne snakke om besteforeldrene i landet familien forlot, hvor de egentlig reiser til på ferier osv. Vi snakker om et ikke ubetydelig antall mennesker. Det er ikke politiet som skal bestemme om disse skal bli eller ikke, men jeg vil mene at det er en viktig oppgave for oss å få bragt klarhet i dette. Ikke minst for å ivareta barna.

Dette er komplekse og vanskelige oppgaver. Løsningen er hverken å spre dette utover eller opprette nye overordnede organer. Vi er tilført en god del ressurser og mange tiltak er igangsatt. I politietaten bør vi imidlertid finne gode løsninger i god dialog med våre politiske overordnede. Et særorgan som PU som har samlet så mye kompetanse på utlendingsområdet og som jobber med så mange av disse problemstillingene, må være kraften i dette.

En samling og tydeliggjøring i egen etat vil også gjøre det lettere å komme i god dialog med de øvrige aktørene på ID-området – og som er mange. Store offentlige etater og privat organisasjoner og aktører må sammen se hvordan vi griper dette an bedre. I dag er det for enkelt å utnytte svakhetene i systemet og sjonglere mellom de ulike aktørene - og på denne måten bygge opp en eller flere identiteter. Det er vi som aktører som er gitt myndighet og ressurser, som må ta tak i dette.

Til toppen