Vektige sosiale grunner som fritak for pålegg om overtid

Politiet synes å ha en bemanning som i det daglige ikke dekker alle behov til enhver tid.

  • Endret

Overtidsarbeid inkluderes derfor ofte i de ordinære tjenestelistene for å dekke et løpende arbeidskraftbehov, til dels på grunn av mangelfull planlegging. Overtidsarbeid i politiet pålegges antagelig i et langt større omfang enn det er rettslig grunnlag for.

Det rettslige utgangspunktet

Bruk av overtid skal begrenses, og må ikke brukes til å dekke et løpende arbeidskraftbehov. Polititjenestemenn har i utgangspunktet plikt til å utføre lovlig pålagt overtidsarbeid, jf. politiinstruksens § 6-2, med mindre ett av følgende unntak kommer til anvendelse:

Arbeidet uten skade kan utsettes eller utføres av andre, eller det foreligger helsemessige grunner, eller vektige sosiale grunner foreligge.

Det er gjort en rekke unntak fra arbeidsmiljølovens (aml) bestemmelser om arbeidstid:

  • vilkårene for overtidsarbeid i aml. § 10-6 (1) gjelder ikke
  • det er ikke krav til forhåndsdrøftelser med de tillitsvalgte, jf. aml. § 10-6 (2)
  • rammene for arbeidstimer mv. i aml. § 10-6 (4) - (9) gjelder ikke.

For øvrig reguleres pliktene i relsjon til overtid av ATB (Arbeidstids­bestemmelsene) og arbeidsmiljølovens generelle vernebestemmelser.

Nærmere vurdering av «vektige sosiale grunner»

Lovens ordlyd gir ikke nærmere anvisning på begrepets innhold, men noe hjelp kan hentes fra forarbeidene. Sosiale grunner må relatere seg til forhold hos arbeidstakeres familie, herunder omsorgsoppgaver eller belastninger utover det vanlige. Begrepet «vektig» forutsetter imidlertid at ikke enhver sosial grunn gir rett til fritak.

Om grunnen er vektig må avgjøres ut ifra en interesseavveining mellom arbeidsgiverens behov for arbeidet, og tjenestemannens behov for fritak. Det fremstår som mer rimelig å ikke få delta i sønnens fem års bursdag fordi etterforskningen av et grovt ran krever overtidsarbeid, enn hvor man må avlyse barnebursdagen på grunn av generelt dårlig bemanningsdekning i politiet.

I vurderingen av hvorvidt «vektige sosiale grunner» foreligger, vil det også være av betydning hvor kort varsel overtidspålegget er gitt ned. Det vil i tillegg bli lagt vekt på hvorvidt tjenestemannen har forsøkt å finne alternative løsninger.

Grunnlag som normalt vil være «vektige sosiale grunner» er:

Tilsyn med mindreårige barn, da særlig under 10 år

Ansvar for mindre barn vil ofte utgjøre en vektig sosial grunn som gir rett til fritak for overtidsarbeid. Dette vil blant annet omfatte henting/levering av barn innenfor åpningstiden til barnehage/skole/skolefritidsordning, og forsvarlig tilsyn på ettermiddagen.

Om det finnes alternative tilsynsmuligheter, må dette forsøkes. Dersombarnets andre forelder har mulighet til å ivareta ansvaret, vil det normalt medføre at det ikke foreligger en «vektig sosial grunn» for fritak. Dersom den andre ikke har anledning, for eksempel fordi vedkommende er på arbeid, vil dette normalt være tilstrekkelig fritaksgrunn. Arbeidsgiveren kan ikke ha en berettiget forventning om at den andre ektefellen gang etter gang har eneansvaret for henting og levering i barnehage.

Dersom ektefellen er helt ute av stand til å ta seg av barn som følge av sykdom, operasjon eller lignende, vil dette normalt være en «vektig sosial grunn» som gir fritak for pålagt overtidsarbeid. Også i slike tilfeller vil imidlertid tjenestemannen normalt være forpliktet til å forsøke alternative tilsynsordninger.

I hvilken grad tjenestemannen i det hele tatt er forpliktet til å opplyse hva den andre ektefellen fore tar seg er et annet, og mer tvilsomt spørsmål. Dette fordi det kan være et brudd på EMK artikkel 8 om beskyttelse av privatlivets fred.

Ansvar relatert til sykdom/funksjonshemming hos barn, ektefelle og foreldre

Barn med særskilte behov som følge av funksjonshemming eller sykdom, vil normalt medføre en større familiær belastning, og omsorgspersonene vil ofte ha større utfordringer med å finne alternative tilsynsordninger. Ved barns operasjoner er det som regel behov for begge foreldrenes tilstedeværelse, og det vil i slike tilfeller sjelden være grunnlag for å pålegge en tjenestemann å finne alternative løsninger.

Større familiebegivenheter

Enhver familiebegivenhet som for eksempel familiemiddager, markering av bursdager mv., vil normalt ikke berettige til fritak for pålagt overtidsarbeid. Annerledes stiller det seg ved mer ekstraordinære begivenheter som større jubileumsbursdager, bryllup, begravelse, konfirmasjon m.v.

Deltakelse i politisk aktivitet

Det følger av kommunelovens § 40 at den som er valgt som medlem av kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ, plikter å delta i organets møter med mindre det foreligger gyldig forfall. Arbeidstakeren har således krav på fri/permisjon fra ordinært arbeid og/eller pålagt overtidsarbeid i den grad dette er nødvendig på grunn av møteplikt i kommunale eller fylkeskommunale folkevalgte organer, jf. aml. § 12-13.

Grunnlag som normalt ikke vil være «vektige sosiale grunner» er:

  • Belastning med arbeidsreise til og fra jobb.
  • Ordinær deltakelse i idrett eller andre fritidsaktiviteter. Har tjenestemannen treneransvar, vil det kunne være «vektig sosial grunn» som gir fritak for pålagt overtidsarbeid ved konkurranser turneringer eller lignende hvor laget deltar.
  • Ordinære familiebegivenheter eller andre sosiale arrangementer, f. eks. vinklubb, bridgespill m.m.
Til toppen