Skuffet: Lennart Steffensen er operasjonsleder i Troms. Her er han sammen med politimester Ole B. Sæverud (til venstre), som han skulle ønske gjorde mer for å jevne ut lønna blant de ansatte.
Skuffet: Lennart Steffensen er operasjonsleder i Troms. Her er han sammen med politimester Ole B. Sæverud (til venstre), som han skulle ønske gjorde mer for å jevne ut lønna blant de ansatte. (Politiet)

Ulik lønn i distriktene: 124.300 kroner forskjell i samme stilling

Jobber du i riktig distrikt, kan du ha langt høyere lønn enn om du jobber i et annet.

– Jeg har vært positiv til å etablere meg i Troms og ta med familien min, men det er klart jeg tenker meg om to ganger når det medfører at jeg blir en lønnstaper.

Operasjonsleder Lennart Steffensen i Troms politidistrikt er skuffet over at distriktet han jobber i er det distriktet i landet som lønner operasjonslederne dårligst.

Politiforum har bedt om innsyn i hva de tolv politidistriktene har satt som minstelønn for ansatte med stilling som operasjonsleder. Svarene viser at lønna varierer fra lønnstrinn 58 til lønnstrinn 70 for en operasjonsleder uten tilleggsansvar. Det betyr at de dårligste betalte er sikret 499.600 kroner i året, mens de best betalte er sikret 623.900 kroner.

Lønnsforskjellen er med andre ord stor. Dårligst er lønna i Troms politidistrikt og nest dårligst er den i Finnmark. Startlønna er høyest i Sør-Vest politidistrikt, mens den er nest høyest i Øst.

– Jeg trodde målet med reformen var at vi skulle ha ett politi og har nærmest tatt det forgitt at lønna jevnes ut. Men det har den altså ikke gjort, selv om jeg i dag må pendle 30 mil til jobben, forteller Steffensen, som fikk endret arbeidssted fra Harstad til Tromsø i sommer, som følge av politireformen.

Slik er minstelønna som operasjonsleder

Distrikt

Kroner

Sør-Vest

623.900

Øst

600.200

Vest

590.000

Innlandet

569.000

Oslo

558.500

Møre og Romsdal

548.200

Nordland

548.200

Sør-Øst

537.700

Agder

537.700

Trøndelag

537.700

Finnmark

517.700

Troms

499.600

På minstelønn: Operasjonsleder Svein Erik Jakobsen i Finnmark har lang ansiennitet og ekstraansvar. Likevel ser han andre operasjonsledere – og operatører – passere ham på lønnsstigen.
På minstelønn: Operasjonsleder Svein Erik Jakobsen i Finnmark har lang ansiennitet og ekstraansvar. Likevel ser han andre operasjonsledere – og operatører – passere ham på lønnsstigen. Bilde: Torkjell Trædal

37 år i etaten og minstelønn

I Finnmark sitter Svein Erik Jakobsen på operasjonssentralen. Operasjonslederen kan pensjonere seg neste år og har jobbet 37 år i politiet. Han er instruktør, har fagansvar for datasystemene PO og Geopol, samt sitter i en referansegruppe i Prosjekt nye politidistrikter. Likevel har han det laveste lønnstrinnet han kan få i distriktet. Det gir ham 517.700 kroner i året og det er over 100.000 lavere enn hans kolleger i Sør-Vest.

– Det er helt flott at andre her har høyere lønn, eller at man andre steder i landet lønner operasjonslederne høyere. Men jeg mener at flere bør løftes opp. Når det kommer inn nyansatte med høyere lønn enn de som har erfaring og ansiennitet, så ligger det ingen fornuft bak det, sier Jakobsen.

En mulig forklaring på lønnsforskjeller mellom distriktene, kunne vært at store distrikter har flere oppgaver enn de små. Men tallene Politiforum har hentet inn, avslører ingen slik tendens. Det virker mer vilkårlig hvor man det er god lønn, og hvor lønna er lavere.

– I de store distriktene har man også flere operasjonsledere på jobb samtidig. Belastninga på den enkelte er ikke nødvendigvis høyere, forteller Jakobsen, som skulle ønske mulighetene i reformløpet, som åpner for å heve lønna til grupper i politiet, ble brukt i større grad.

Politiforum vet også at det finnes operatører som har bedre lønn enn operasjonsledere i enkelte distrikter.

Forskjell innad på sentralen

I disse dager jobbes det med å heve minstelønna ved operasjonssentralen Troms fra 58 til 60. Det skal bidra til å jevne ut lønna mellom de som jobbet i tidligere Midtre Hålogaland politidistrikt og de som alltid har jobbet i Tromsø. Men operasjonsleder Steffensen, som selv har lønnstrinn 59 (508.800 kroner i året), forteller at det fortsatt vil være store lønnsforskjeller.

– De som jobbet i Troms og har mistet personalansvar etter reformen, beholder lønna på 63 lønnstrinn. Men vi som kommer fra Harstad løftes ikke til samme nivå. Det betyr at det er tre lønnstrinn forskjell blant ansatte med samme stilling på samme sentral. Den som har lengst ansiennitet på hele sentralen blir for eksempel avspist med lønnstrinn 60.

– Blir man demotivert av å se at dårligst lønn i landet?

– Ja, det er vi som skal drive reformen og den er ennå ikke i land. Man skulle i det minste tro lønna blei lik for oss, når vi må pendle langt og være borte fra familie i flere dager. Politimesteren her bør se til andre distrikter, som Nordland, der alle fikk økt lønna fra 1. juni, sier Steffensen.

Tillitsvalgt i PF Troms, Karl Karlsson, sier enkelte ansatte har fått økt lønna den siste tiden, noen med flere tusen kroner, og at deler av lønna er jevnet ut etter reformen.

– Men jeg vil også utfordre politimesteren på at det er rom for å jevne ut lønna ytterligere, sier Karlsson.

– Må gjennomgå lønnspolitikken

Politiforum har stilt spørsmål til politimesteren i Troms politidistrikt om hvorfor han tror distriktet har havnet nederst på lønnsstigen, om det har vært en villet utvikling og om de har en plan om å løfte lønna for operasjonsledere. Politimester Ole B. Sæverud har også fått spørsmål om hvorfor ikke de som nå må pendle langt, løftes til samme lønn som andre på sentralen.

Man skulle i det minste tro lønna blei lik for oss, når vi må pendle langt og være borte fra familie i flere dager

Lennart Steffensen, operasjonsleder

Sæverud svarer i generelle ordelag at lønn er et viktig virkemiddel for lederne.

– Det er mange forhold å ta hensyn til, og en rekke kompliserte relasjoner mellom ulike stillinger, sier han.

Politimesteren sier at han i forbindelse med politireformen, ser behov for en ny gjennomgang av lønnspolitikken i politiet.

– Stillingsinnhold er endret, nye enheter er etablert og mange oppgaver er flyttet på. Dette arbeidet må vi gjøre sammen med arbeidstakerorganisasjonene, men det vil ta tid og gjøres best mellom lønnsoppgjørene og ikke under. De spørsmålene som reises er definitivt relevante i dette arbeidet, men vi må også se stillingene i sammenheng, sier Sæverud, og påpeker at diskusjonen om lønnsnivå på konkrete stillinger hører hjemme i de lokale lønnsforhandlingene.

Til toppen