KUTTER I OSLO: I statsbudsjettet som ble lagt frem mandag, foreslår regjeringen å kutte antallet politistudenter fra 550 til 400, og skriver at nedtrekket skal tas i Oslo. Bildet er tatt under avslutningen for bachelorstudentene i Oslo, tidligere i år.
KUTTER I OSLO: I statsbudsjettet som ble lagt frem mandag, foreslår regjeringen å kutte antallet politistudenter fra 550 til 400, og skriver at nedtrekket skal tas i Oslo. Bildet er tatt under avslutningen for bachelorstudentene i Oslo, tidligere i år. (Foto: Karianne Grindem)

Torpedering av verdens beste politiutdanning

«At dere tør!» skriver Rune Christian Johnsen, lokallagsleder i Politiets Fellesforbund, ved Politihøgskolen.

I statsbudsjettet for 2020 fremgår at «opptaket til bachelorprogrammet ved Politihøgskolen skal reduserast frå 550 til om lag 400 studentar i 2020, der nedtrekket blir gjort i Oslo».

Dette er et scenario som ingen ved Politihøgskolen så komme, og innebærer i praksis en torpedering av den norske politiutdanningen. Jeg skal forklare hvorfor.

I Norge har vi gjennom mange år bygget opp en profesjonsrettet politiutdanning som holder høyt nivå, og som ofte omtales som verdens beste politiutdanning. Den er systematisk bygget opp, utviklet og videreutviklet av dedikerte og kompetente fagfolk.

Politihøgskolen i Oslo er den eldste og mest etablerte av høgskolens studiesteder, og er ressurssenter og administrativt sentrum for studiestedene Oslo, Bodø og Stavern. I Oslo er bachelorutdanningen samlokalisert med avdeling for forskning, etter- og videreutdanning, administrasjon og ledelse. Svært mye fagutvikling skjer i Oslo og spres ut til de andre studiestedene – det må det ikke være tvil om.

I politireformen har det vært et hovedargument å skape robuste fagmiljøer for å sikre kvalitet i utøvelsen av politiprofesjonen. For Politihøgskolens ansatte innebærer regjeringens forslag det stikk motsatte, nemlig en oppløsning av etablerte og robuste fagmiljøer. 

LES OGSÅ: Antall politistudenter kuttes til 400

I praksis nedleggelse av Oslo

For hvordan kan vi skape robuste fagmiljøer når vi pålegges å fjerne 70 % av virksomheten og ansattmassen i det som må kunne sies å være «navet» av politiutdanningen?

Det nemlig dét som er konsekvensen av regjeringens forslag. 

I dag er det totalt 27 klasser på PHS Oslo. Om to år vil antallet klasser i Oslo totalt (!) være 8.

Ved å beslutte nedtrekk til 400 studenter og legge føringer for at nedtrekket skal gjøres i Oslo, bestemmer man at Oslo skal ta inn rundt 100 studenter per år. Stavern og Bodø vil beholde sine ca. 150 hver, altså totalt ca. 300. Totalt vil det da være i underkant av 200 bachelorstudenter i Oslo, mot ca. 650 i dag, fordelt på første og tredje studieår, som visualisert under. Eller sagt med andre ord: I dag er det totalt 27 klasser på PHS Oslo. Om to år vil antallet klasser i Oslo totalt (!) være 8.

Jeg har flere spørsmål til justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr vedrørende regjeringens forslag.

Figuren viser antall studenter (første og tredje studieår) ved PHS-lokasjonene Oslo, Bodø og Stavern henholdsvis før (grå søyler) og etter (oransje søyler) nedtrekk som foreslått i statsbudsjettet.

For det første lurer jeg på hvilke premisser som ligger til grunn for forslaget. De fremgår nemlig ikke av statsbudsjettet så langt jeg kan se. I en kommentar til statsbudsjettet den 07.oktober, uttalte finansminister Siv Jensen at hun var svært fornøyd med at de hadde styrket politiet i budsjettet.

Denne uttalelsen er etter mitt skjønn i direkte motstrid til regjeringens forslag om nedtrekk, som i praksis innebærer nedleggelse av Oslo som studiested, og pulverisering av et fagmiljø som det vil være svært krevende å bygge opp igjen. 

To per tusen

Kallmyr har uttalt at man gjennom statsbudsjettet for 2020 sikrer at målet om to politifolk per tusen innbyggere nås. Jeg lurer på om dette kan være bakgrunnen for regjeringens forslag.

I så tilfelle er det grunn til å problematisere ytterligere, for når man lytter til politifolk er det lite som tyder på at politidekningen er tilstrekkelig.

Hvilke tall ligger til grunn for konklusjonen om at målet om politidekning er nådd? Er dagens beregning i samsvar med det som var utgangspunktet da målet om to per tusen ble lansert? Gjenspeiler tallet to per tusen politiets evne til å løse samfunnsoppdraget?

Når Politiforum skriver at ansatte i politidistriktene går hjem med dårlig magefølelse og opplever at de ikke rekker over alle arbeidsoppgavene, kan vi da si at vi snart har tilstrekkelig politidekning? I dette bildet er det underlig å høre at det ikke er stillinger til nyutdannede politifolk.

Problemet er ikke at vi utdanner for mange politifolk, men at distriktene ikke ansetter dem!

Jeg støtter Sigve Bolstads bekymring rundt regjeringens signaler om et ytterligere nedtrekk av studentmassen: «Dette er svært alvorlige signaler fra regjeringen, både for fremtidige politistudenter, det dyktige fagmiljøet ved Politihøgskolen, og innbyggerne som i fremtiden vil få færre politiutdannede»

Jeg lurer også på hvordan en flertallsregjering kan fremme et forslag med så store individuelle og samfunnsmessige konsekvenser, uten å overhodet forhøre seg med institusjonen det gjelder. 

LES OGSÅ: Tre av fire politifolk sier ressursmangel går ut over oppgaveløsningen

Mot vedtaket

Forslaget står i direkte motstrid til vedtak fattet av Politihøgskolens styre om at bacheloravdelingen i Stavern – som i sin tid ble etablert nettopp for å ta unna store kull – skulle avvikles dersom studenttallet ble vesentlig redusert fra 550 studenter.

Høgskolevedtaket ble fattet etter råd fra både rektor og Politidirektoratet. Den første store overraskelsen kom i september, da justisminister Jøran Kallmyr stilte med lokalpressen på studiestedet Stavern, hvor han uttalte at de ikke ville legge ned bacheloravdelingen i Stavern.

Med det satte han høgskolevedtaket til side uten at man kjenner noen forutgående prosess eller begrunnelse ut over den statsråden ga der og da: «Det blir feil å legge ned Stavern i en tid hvor vi ikke har bestemt oss for hvor den store Politihøgskolen skal ligge».

Regjeringens forslag er dermed ikke bare en pulverisering av navet i politiutdanningen, men også en umyndiggjøring av dem som styrer Politihøgskolen. 

LES OGSÅ: PHS i Stavern fredet for nedleggelse - Men uklart hvor lenge

Aktivitet i kommunen

Videre lurer jeg på om forslaget om at nedtrekket skal tas i Oslo er basert på stortingsvedtaket om at Politihøgskolen skal flyttes ut av Oslo. I så fall må det opplyses om dette, slik at vi kan forstå argumentasjonen.

Det kan være gode grunner til en midlertidig nedbemanning for å klargjøre for en eventuell flytting. Mangel på informasjon skaper imidlertid stor usikkerhet blant ansatte og ledere i Oslo. Når beslutningene kommer som lyn fra klar himmel virker de tilfeldige og dårlig funderte, i verste fall udemokratiske.

I Politiforum 31. januar 2019 står følgende: «Vil legge ned Bachelorutdanningen i Stavern – katastrofe». Av artikkelen fremgår at Larvik kommune ved gjennomgang av Justisdepartementets postlister har funnet ut at departementet ville redusere opptaket fra 550 til 400 studenter.

Varaordføreren i Larvik, Olav Nordheim (Sp), sier at det vil være en katastrofe å legge ned bachelorutdanningen i Stavern. Han fremhever at bachelorutdanningen betyr mye for arbeidsplasser og aktivitet i kommunen.

Videre hevder han at politiutdanningen blir dårligere om man legger ned politiutdanningen i Stavern, og at Stavern har et stort fagmiljø med UP og Sivilforsvaret.

UP er et lite særorgan, og er sannsynligvis det særorganet Politihøgskolen har minst samarbeid med. Sivilforsvaret er ikke en del av fagmiljøet som bacheloravdelingen ved Politihøgskolen naturlig samarbeider med. I Oslo er vi tett på viktige fagmiljøer av betydning for utvikling av bachelorutdanningen, herunder Forskningsavdelingen, Etter- og videreutdanningsavdelingen, Kripos, Universitetet i Oslo, OsloMet, Kripos, Økokrim, PST og Oslo Politidistrikt. 

LES OGSÅ: Vil legge ned Bachelorutdanningen i Stavern: - Katastrofe

Pulveriserer utdanningen

Dersom dette er et forsøk på distriktspolitikk mener jeg den er feilslått og nok et eksempel på reformarbeid som går i feil retning. Man kan ikke sentralisere polititjenestene som skal ut til befolkningen, samtidig som man desentraliserer politiutdanningen.

Det kan synes som om det her er snakk om at nasjonale interesser er gjort til lokalpolitikk. Det er i så fall en meget uheldig sammenblanding.

Med sitt nåværende forslag pulveriserer regjeringen politiutdanningen, uten forvarsel og uten at premissene for beslutningen fremgår. I samme pennestrøk undergraver og umyndiggjør de Politihøgskolens styre sine vurderinger av hvordan et eventuelt nedtrekk skal håndteres, og de ødelegger et sterkt og kompetent fagmiljø som vanskelig vil la seg gjenskape.

At dere tør! Jeg håper dere forstår konsekvensene av dette forslaget i statsbudsjettet, og at fornuften seirer i denne saken. 

Til toppen