Straffesaksutgiftene til værs

I de seks politidistriktene driftsanalysen undersøkte, økte utgiftene til straffesaker fra 50 millioner i 2002 til rundt 75 millioner i 2008.

I samme periode gikk antallet straffesaker ned med 17 prosent.

Økte straffesaksutgifter = dårligere etterforskning

Det er enorme utgifter til tolketjenester, kommunikasjonskontroll, analyser og sakkyndiguttalelser som har gjort at utgiftene til straffesaker har økt så dramatisk de siste årene.

- Særlig tolkeutgifter har eksplodert fullstendig. Det knytter seg særlig til det økende antallet vinningskriminelle fra Øst-Europa, sier Killengreen.

De høye utgiftene, som i dag dekkes over driftsbudsjettet til hvert enkelt politidistrikt, legger begrensninger på politiets muligheter til å etterforske nok saker med tilfredsstillende kvalitet står det i driftsanalysen.

- Når politidistriktene unnlater å avhøre et vitne fordi det innebærer bruk av en svært dyr tolk, eller når man unnlater å bruke kommunikasjonskontroll fordi det blir for dyrt, så går det utover etterforskningen, sier Killengreen.

Hun mener disse konsekvensene, sammen med at det i dag benyttes overslagsbevilgning for spesielle driftsutgifter ved domstolene, bør være gode nok argumenter for å få straffesaksutgiftene utskilt som en egen post på statsbudsjettet.

I driftsanalysen står det at som et minimum bør utgifter til tolk, kommunikasjonskontroll, innsamling av elektroniske spor, obduksjoner, rettsmedisinske analyser (inkludert blodprøver), og sakkyndiguttalelser dekkes av posten.

Må ta fra skole - og eldreomsorg

I tillegg foreslås det at departementet vurderer lovreguleringer slik at oppkopling av kommunikasjonskontroll og utskrift av teletrafikk gjøres kostnadsfritt for politiet.

Justisminister, Knut Storberget, gir ikke inntrykk av at en utskillelse av straffesaker som en egen post er særlig aktuelt.

- Jeg skal se på det, men det er jo slik at pengene må taes fra et sted. Det betyr at vi for eksempel må ta fra skole og eldreomsorg, sier justisministeren.