Stor pågang for UEH-kurs

De to ekstraordinære UEH-kursene i høst, ble fylt opp i rekordfart. Kvaliteten på deltakerne er høy, sier kursleder Thomas Lorvik.

– Faktisk er dette kurset kanskje det beste jeg har sett. Kvaliteten har bare blitt bedre og bedre, og politidistriktene har blitt flinkere i utvelgelsen av mannskapene som sendes hit. Noen faller fra underveis, grunnet sykdom, manglende motivasjon eller manglende ferdigheter, men totalt sett er nivået bra, forteller Lorvik.

Politiforum møter ham i militærleiren Heistadmoen utenfor Kongsberg, hvor flere titalls polititjenestemenn fra hele landet er inne i sin siste uke av UEH-grunnkurset.

Kurset er ett av de to ekstraordinære kursene som politidirektør Odd Reidar Humlegård ga grønt lys for tidligere i høst.

– Behovet er her, for vi har et etterslep vi må hente inn. Derfor ble det også bestilt ett ekstra kurs i 2013. Forhåpentligvis klarer vi med de tre ekstrakursene å hente inn etterslepet vi har hatt siden kursene i 2009 ble avlyst på grunn av politikonflikten, forklarer Lorvik.

Han vet ikke om økningen i antall kurs blir permanent.

– Om det blir videreført, kan ikke jeg svare på. Det er jo avhengig av behovet, om politidistriktene har hull i listene eller om personell må skiftes ut. Men interessen for disse to kursene var stor nok til at vi enkelt kunne kjørt både ett og to kurs til. I tillegg ble politidistriktene bedt om å være edruelige i innmeldingen.

Mye situasjonstrening

Edruelighet til tross, hele 26 av 27 politidistrikter meldte inn et behov for flere UEH-utdannete mannskaper.

Etter å ha gjennomført tester og rangert mannskaper lokalt, er det opp til Politihøgskolen (PHS) å vurdere distriktene opp mot hverandre.

– Vi vurderer dokumenterte behov, geografi og tidligere tildelinger. Det er viktigere at for eksempel Østfinnmark får dekket to hull i listene enn at distrikter på sentrale Østlandet får det. Geografisk sett kan for eksempel Romerike politidistrikt lett støttes av distriktene rundt. Også tidligere tildelinger tas med i vurderingen, for noen distrikter produserer og spytter ut UEH-mannskaper oftere enn andre. Men dette uttakskriteriet er sekundært, forklarer Lorvik.

Gjennomsnittsalderen på kursdeltakerne ligger på rundt 30 år. Det er ingen kvinner blant deltakerne da Politiforum er til stede, men det er et unntak - det er stort sett alltid kvinnelige deltakere på UEH-grunnkursene.

Målet med grunnkurset er å løfte mannskapene opp fra et godt IP4-nivå, til IP3 innenfor taktikk, teknikk og våpenbehandling.

Nye temaer for deltakerne er også livvakt/eskorte, og objektvakthold.

– Vi måler også stresstoleranse, vurderingsevne, evnen til å ta initiativ, fysisk form og motoriske ferdigheter. Det er veldig mye situasjonstrening. Så må vi se at de klarer å ta til seg det de lærer under situasjonstreningen, forteller Lorvik.

Blant scenariene det ble trent på den dagen Politiforum var til stede, var en øyeblikkelig aksjon mot et sosialkontor, hvor en person har gått amok med kniv, og en hendelse hvor en mann har ringt inn med en trussel om at han skal ta livet av kona. Sistnevnte scenario viser seg å være en misforståelse.

– Der trenes det på reversering, hvor mannskapene går innmed høyt spenningsnivå, men hvor de må senke seg ned. Dette går på kommunikasjon,å kunne lese situasjonen og forstå den, og legge kommunikasjonen og bruken avmaktpyramiden på riktig nivå, forklarer Lorvik.

– Trenger bred satsing

I dag er det mer enn 800 UEH-mannskaper i hele landet. Antallet er proporsjonalt med størrelsen på distriktet, og det er Politidirektoratet (POD) som bestemmer hvor mange IP3-mannskaper det skal være.

– Det er klart at det i forhold til beredskap er et enormt pluss med over 800 mannskaper med denne spesialkompetansen. Den er veldig viktig. Dette er mannskaper som også skal være en støtte for andre operative. Bistand fra Beredskapstroppen kan ta tid, spesielt langt unna Oslo, sier Lorvik, som bemerker at UEHs arbeidsoppgaver er klart avgrenset opp mot Beredskapstroppens.

Men Lorvik er ikke i tvil om at det er viktig med en bred satsing på UEH.

– Det er helt nødvendig å ha UEH-kompetanse ute i politidistriktene. Jeg skulle gjerne sett at flere hadde hatt den kompetansen, understreker han.

Selv om alle distriktene har UEH-mannskaper i dag, er det forskjellig hvordan den blir utnyttet.

– UEH-beredskapen er veldig forskjellig. Flere distrikter forsøker å få på plass egne UEH-lister, slik de har i Sør-Trøndelag og Telemark. Jeg mener tiden er moden for å se på en større satsing både på UEH og på skarpskyttere over hele landet, med oppdaterte, standardiserte retningslinjer for organisering av styrken. I dag er det litt for store forskjeller, og tilfeldig fra distrikt til distrikt hvordan dette er organisert, sier Lorvik.

Klart materiellbehov

Han peker også på et klart materiellbehov i politidistriktene, både på enkeltmannsutstyr og lagutstyr.

– Når det gjelder lagutstyr, er det spesielt to ting. Nattkapasitet, altså lysforsterkende utstyr, er bortimot ikke-eksisterende i mange politidistrikter. Samt et støttevåpen, som ligger mellom MP5 og skarpskyttervåpen. Det burde vært en ny gjennomgang og en nasjonal standardisering av det faste utstyret på UEH-lag, mener Lorvik.

Med nattkapasitet blir det mulig for innsatspersonellet å operere mye mer effektivt i mørke, både innendørs og utendørs.

– Dette øker innsatsstyrkens fleksibilitet, spesielt ved aksjoner - både forberedte og øyeblikkelige. I tillegg kan slikt utstyr også benyttes i redningsoppdrag og spaningsoppdrag. Dette er utstyr som alle kan få kjøpt i dag, og det er derfor ikke usannsynlig at organiserte kriminelle er i besittelse av slikt utstyr. I så fall vil politiet kunne være på defensiven under de rette omstendighetene, advarer Lorvik, og legger til:

– Alle politidistrikter burde ha lett tilgang til materiellet ved behov.

Til toppen