BEKYMRET: Sverre Monsen, lokallagsleder i Politiets Fellesforbund i PU, er redd for at man vil miste svært viktig kompetanse, når erfarne kolleger vil slutte i jobben.
BEKYMRET: Sverre Monsen, lokallagsleder i Politiets Fellesforbund i PU, er redd for at man vil miste svært viktig kompetanse, når erfarne kolleger vil slutte i jobben. (Foto: Karianne Grindem)

Stor motstand mot PU-flytting: - Vi frykter masseflukt

- Det er et stort avvik i det antallet arbeidsgiver tror skal begynne i Råde, og det vi i Politiets Fellesforbund har indikasjon om at vil slutte, sier Sverre Monsen, lokallagsleder i PF i Politiets Utlendingsenhet.

- Det er ganske sterke signaler om at mange planlegger å søke seg vekk fra PU, fordi arbeidsplasser skal flyttes til Råde. Det er et stort avvik i det antallet arbeidsgiver tror skal begynne der nede, og det vi i Politiets Fellesforbund har indikasjon om at vil slutte, sier Sverre Monsen, lokallagsleder i Politiets Fellesforbund i Politiets Utlendingsenhet. 

Planen er at deler av Politiets utlendingsenhet, som har sine hovedlokaler i Oslo, skal flytte til det nasjonale ankomstsenteret for asylsøkere i Råde, høsten 2020. De ansatte som skal flyttes til Råde, er de som jobber med registrering i PU. 

POLITIETS UTLENDINGSENHET: Ansatte som jobber med registrering av asylsøkere skal flytte arbeidssted til Råde, resten av de ansatte blir værende i Oslo. Foto: Torkjell Trædal

Senteret ble åpnet på oppdrag fra UDI, i forbindelse med den store asylstrømmen til landet i 2015. 

Planen er at alle asylsøkere som kommer til Norge skal registreres på ankomstsenteret. De ansatte som skal flyttes til Råde, er de som jobber med registrering i PU. 

Monsen er bekymret for at mye av kunnskapen man har opparbeidet seg gjennom mange år, nå vil forsinne fra PU, ved at kunnskapsrike ansatte slutter. 

- Mister kompetanse

- Vi opparbeidet oss mye kunnskap i 2015, og mange av de med denne kunnskapen har gitt sterke indikasjoner på at de har tenkt å søke seg vekk. Da mister vi denne kompetansen. På toppen av dette har vi også en nedbemanning nå, så det er mange med kompetanse som forsvinner, sier han. 

- De som sier at de vil søke seg bort er folk som det ikke er beregnet at skal nedbemannes, for de har kritisk kompetanse. Det er kompetanse som det tar mange år å bygge opp, særlig på ID ankomst, sier Monsen. 

Han forklarer at det er veldig tungvindt for dem som bor i Oslo å pendle til Råde. 

- Det er ganske håpløst med kollektivtransport dit. Det erfarte jeg selv høsten 2015. Noen ganger satte vi opp buss for de ansatte, men hvis en person ikke er ferdig med sin sak når de andre er klare til å kjøre, må alle andre vente på at den personen er ferdig før bussen kan kjøre, sier Monsen. 

- En bedre løsning

Han mener også at det er utfordringer med å pendle med bil. 

- Det er mange unge folk med familie som jobber her, og når de skal hjem etter dagvakt er det rushtrafikk, og da tar det lenger tid å kjøre enn den timen og et kvarter, som det egentlig skal ta. Da er det vanskelig å rekke barnehagen, blant annet, sier Monsen. 

- Vi frykter en masseflukt. Og av dem som begynner der nede, tror vi det er mange som gjør dette i påvente av at de skal få seg jobb et annet sted, sier han. 

Monsen mener det vil være en bedre løsning om asylsøkerne registreres i Oslo, og deretter sendes til ankomstsenteret i Råde. 

- Alle asylsøkerne, nesten uten unntak, møter i Oslo likevel. Det er dit de kommer for å søke asyl. Derfor mener vi at det er en bedre løsning at de registreres i Oslo, og så sendes til Råde. Vi må uansett ha en politivakt på Tøyen, for asylsøkerne finner ikke fram til Råde selv. Ankomstsenteret i Råde kan være stedet hvor de bor, og stedet hvor de får helsehjelp. Så kan man heller sende asylsøkerne til og fra Oslo når politiet skal snakke med dem, sier Monsen. 

 - Politisk vedtak

Snorre Øynes, fungerende sjef i Politiets utlendingsenhet da intervjuet ble gjort, ønsker ikke å kommentere forslaget til Monsen. 

- Det jeg kan si er at det er et politisk vedtak som ligger til grunn. Asylsøkerne som kommer til Oslo vil bli bedt om å reise til Råde, som er ankomstsenteret, sier Øynes. 

I juli 2018 forklarte Knut Jostein Berglyd, UDIs stedlige representant ved ankomstsenteret i Råde, til Dagsavisen at målet med et nasjonalt ankomstsenter i Råde er at opptil 80 prosent av asylsøkerne som kommer til landet skal få et vedtak mens de bor på senteret. Hele søknads- og behandlingsprosessen skal samles under ett tak. 

- Ikke bekymret

Øynes sier de har beregnet at omkring 60 PU-ansatte skal jobbe med ankomstsenteret, ut fra det behovet man har i dag. 

- PU registrerer asylsøkere når de ankommer landet, for å avklare identitet, bekjempe kriminalitet og ivareta samfunnssikkerheten, sier Øynes. 

- Sverre Monsen i PF sier det er et stort avvik i det antallet arbeidsgiver tror at skal begynne i Råde, og antallet PF har indikasjoner om at vil slutte. Han frykter en masseflukt? 

- Vi mener vi skal klare å bemanne ankomstsenteret i Østfold med nødvendig kompetanse. Vi skal hele tiden ha en riktig bemanning, som er tilpasset de oppgavene vi skal gjøre. Vi er en virksomhet som har opplevd svingninger i ansatte før. I 2015 var det en stor oppbemanning, da det kom over 30.000 asylsøkere. I år har over 100 ansatte sluttet, så vi har god erfaring med svingninger i ansatte, sier han. 

- Er dere bekymret for at dere kan miste en stor del av dagens ansatte, og dermed også mye kompetanse? 

- Vi er ikke bekymret. Det er det to årsaker til. For det første har vi erfaring med både å oppbemanne og nedbemanne ansatte, og for det andre mener vi at vi skal greie å ansette kvalifiserte tjenestepersoner ved ankomstsenteret i Råde, hvis scenarioet som Monsen skisserer blir en realitet, sier Øynes. 

Til toppen