Spaningsenheten bør styrkes

- Kompleksiteten i PSTs arbeidsoppgaver har økt mer enn ressursene. Min vurdering er at PST bør styrkes på flere områder og den nasjonale spaningskapasiteten må minst dobles for å komme opp på et forsvarlig nivå. Man bør styrke både spaningsenheten i Oslo-politiet og PST, og man bør vurdere å opprette en egen spaningsenhet i Kripos, sier Lasse Roen, leder av Politiets Fellesforbund i PST, til Aftenposten.

Forbundsleder Arne Johannessen ser også et behov for å øke den nasjonale spaningskapasiteten og mener opprettelse av en egen spaningsenhet på Kripos er et godt forslag.

- Kripos har et skrikende behov for spanere som Oslo-politiet ikke kan fylle i bekjempelse av organisert kriminalitet. En slik spaningskapasitet kan også utnyttes av PST om situasjonen krever det, sier Johannessen til Aftenposten.

Han etterlyser nå en kartlegging av norsk politis totale behov for ressurser både til bekjempelse av terror og organisert kriminalitet.

Det er flere uavhengige kilder innen politiet som har gjort anslaget om den nasjonale spaningskapasiteten overfor Aftenposten. Kildene støtter den amerikanske ambassadens frustrasjon over manglende norske terrorberedskap som er kommet frem i Wikileaks-dokumentene.

I spaning på én person døgnkontinuerlig kreves det 21-25 spanere fordelt på tre team. Men et like stort antall personer kreves rundt spanerne, alt fra eksperter på hemmelig ransaking, kommunikasjonskontroll, elektronisk sporing, tolking, dataspesialister, analytikere - og etterforskere.

I følge Einar Aas, sjefen ved seksjon for organisert kriminalitet i Oslo, har de økt spaningskapasiteten ved seksjonen for bedre å oppfylle politidistriktets nasjonale bistandsansvar i saker med organisert kriminalitet. Han betegner spaningskapasiteten som potent i forfølging av organiserte kriminelle med egne spanere.

- Vi har et tett samarbeid med PST og terrorsaker prioriteres når de trenger spanerbistand. Ved seksjonen har vi størst utfordringer med å forfølge alt vi vet om alvorlig kriminalitet. Uten mulighet til å følge opp håndfaste, gode tips som vi mottar, risikerer vi at kildene tørker ut, sier Aas til Aftenposten.

Han ønsker seg flere kildeførere og etterforskere til å følge opp den informasjon seksjonen samler i jakten på organiserte kriminelle.

Statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet vil ikke gå inn på spaningskapasiteten hos PST og Oslo-politiet.

- Det må ledelsen her si noe om. Vi forsøker å gi gode rammebetingelser. Vi har økt PSTs budsjett med 55 prosent på fem år, og Oslo-politiets med 540 millioner. Det er sjefen for PST og politimesteren som må gjøre prioriteringer. Når vi har fått signaler om behov for mer ressurser, mener vi at de har fått dette. Vi har styrket PST betydelig, sier Moland Pedersen til Aftenposten.

- Hvis PST ikke er i stand til å løse sine oppgaver, noe jeg mener de har vist at de er, og vi skulle få alvorlige bekymringsmeldinger, vil disse bli vurdert og behandlet. Men vi har ikke fått signaler om noe dramatisk, legger Terje Moland Pedersen til.