Skriver historien om norsk politi: - Vi har noen kilometer med materiale
(Foto: Erik Inderhaug)

Skriver historien om norsk politi: - Vi har noen kilometer med materiale

Som en del av prosjektet skal førsteamanuensis Geir Heivoll ved PHS fordype seg i arkivmateriale som er ukjent for de fleste.

I fjor startet Universitetet i Bergen prosjektet med å skrive historien om norsk politi. Politidirektoratet har bevilget 12 millioner kroner til prosjektet, som skal resultere i to bøker, kanske tre. 

Nå har Universitetet i Bergen også tilknyttet seg rettshistoriker Geir Heivoll ved Politihøgskolen, til å skrive de første delene av historien, fra 1686 og frem til andre verdenskrig. 

- Det er klart det er et privilegium å få være med på et slikt prosjekt, sier Heivoll i en pressemelding, og legger til at han tar fatt på arbeidet med ydmykhet. 

- Det er en sentral og kompleks samfunnsinstitusjon som skal undersøkes, og det er et langt tidsspenn. Politiet på 1600- og 1700-tallet var på mange måter noe ganske annet enn det vi forbinder med politiet i dag, samtidig som flere sider ved politiet har vært med på å definere institusjonen og etaten fra starten og helt opp til vår tid, sier han. 

Nytt materiale

Planen er at hele prosjektet skal utgis i 2023. Universitetet i Bergen er faglig og administrativt ansvarlig for prosjektet, som ledes av professorene Anne Lise Fimreite, Gert Johan Kjelby og Jørn Sunde. 

Sunde sier til Politiforum at de har kommet godt i gang med den delen av historien som går fram til andre verdenskrig. 

- Det som er helt nytt er at vi får avskrevet arkivkilder som ikke tidligere er benyttet. Vi har hentet kilder fra de norske stiftsbyene, Oslo, Bergen, Kristiansand og Trondheim, sier han. 

Sunde legger til at det er snakk om «noen kilometer med materiale». 

- Det er spennende at vi kan gå igjennom nytt materiale for ikke å skrive om igjen det man har lest fra før. Det er først og fremst Geir Heivoll ved Politihøgskolen som har ansvaret for å skrive denne delen av politihistorien, sier han. 

Reformer

Administrasjonsviter Helge Renå skal skrive siste del av historien for perioden 1994-2020 med vekt på de store politireformene. I løpet av året vil man ansette forfatteren av mellomperioden.

- Perioden fra 1994 er en krevende periode å skrive om, for den er så tett opp til vår egen samtid, og det er mange reformer i den perioden, sier Sunde. 

Det arbeides for å få finansiert et eget bind om norsk politi under andre verdskrig. 

LES OGSÅ: Ny 22. juli-forskning: Derfor mobiliserte ikke politiet raskere

Til toppen