- Skjønn må bort fra lensmannen

Men nå vil politiet ha disse oppgavene bort. Samtidig står Domstolsadministrasjonens direktør Tor Langbach klar til å overta oppgavene.

Også i domstolene, som i politiet, diskuteres det nå en strukturreform, men der har man ikke kommet så konkret i gang som politiets resultat­reform.

- Som honning i mine ører, repliserte Langbach etter han hørte politidirektørens ønske.

Han foreslår nå at dom­stolene får overført ansvaret for de fleste lensmannsskjønnene. Politiet bør dessuten ikke ha ansvaret for forliksrådene, og det bør drøftes om Domstoladministrasjonen bør overta det overordnede ansvaret.

Lensmannens oppgave

Forliksrådet er overlevning fra gammel praksis hvor ansvaret for sekretærfunksjonen

ble plassert hos den stedlige lensmann som bygdas juridiske kompetente person. I dag er det 430 forliksråd som årlig behandler 130.000 saker. Forliksrådet skal i utgangspunktet forsøke å få parter i sivile tvister til å enes. Men det store antallet saker handler om å få tvangsgrunnlag for inndrivelse av tilgodehavende.

Langbach begrunner ønsket om å få vurdert ansvaret for forliksrådsfunksjonen med at dette er første trinn i en domstolsbehandling og knyttet til rettshåndhevelse.

- Juss er vanskelig. På små steder med knapt et forliksrådsmøte i måneden, får ikke medlemmene nødvendig mengdetrening.

I tillegg ser vi at opplæringsopplegget politiet har for denne type arbeid, ikke er særlig forsvarlig. Prinsipielt skal det være en god avstand mellom domstolene og politiet. Men i forliksrådet opptrer lensmann­en som sekretariat. Jeg mener det er naturlig at politiet skulle gjøre andre ting enn å være sekretariat for en domstol. Blant annet tvistelovutvalget har vært inne på at kvaliteten på det som gjøres i forliksrådet er for dårlig. La dette bli en bedre domstol med mer juridisk kompetanse, sier Langbach.

Han viser til rettshjelpsmeldingen som beskriver et behov for et lavterskeltilbud for rettshjelp. Forliksrådet bør kunne kobles opp mot et lavterskeltilbud innen juridisk hjelp til alminnelige borgere, og man også bør se på forholdet mellom forliksråd og konfliktråd, sier Langbach.

En utdatert ordning

I tillegg ønsker Langbach å overta ordningen som fung­erer under lensmannsskjønn.

- Hvilken kompetanse har politiet for å utøve beite­skjønn, tomtefesteskjønn eller naturskadeskjønn, spør Langbach. Han viser til at jordskifterettene kan håndtere dette. Der sitter jordskiftedommere har universitetsutdanning fra Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås, som har høy fagkompetanse på det meste som gjelder fast eiendom. Samtidig blir politiet blir kvitt en oppgave de ikke er kvalifisert for, sier Langbach.

Jorder ødelagt

Lensmann Terje Krogstad i Ringsaker støtter forslaget om å fjerne lensmannsskjønn fra politiet. Etter et kraftig regnskyll i fjor sommer, mottok han 50 meldinger om naturskade fra 50 gårdbrukere som hadde fått ødelagt jordene.

- Samlet sett medførte dette at lensmannskontoret brukte over et helt måneds­verk på å gjennomføre alle skjønns­forretningene. I tillegg til mottak av alle skademeldingene, ble det nødvendig med eget informasjonsmøte med gardbrukerne for å forklare den videre saksbehand­lingen. Deretter ble det gjort henvendelse til tingretten for å få oppnevnt takstmenn til å delta på lensmannsskjønnet. Vi var heldige og fikk aksept for å benytte oss av andre fagkompetente personer i tillegg, slik at vi sparte mye tid. Men det er jeg som lensmann som skal styre skjønnet, og vi måtte ut på 50 gårdsbruk for å gjennom­føre befaring og taksering av skadene. Deretter skulle jeg skrive 50 lensmannsskjønn som grunnlag for Naturskadefonnets behandling av saken, sier han.

Lensmannskontoret har ikke hatt egne direkte utlegg for gjennomføringen av skjønnet, men «alt annet» måtte legges til side for å få gjennomført skjønnsforretningene på en kvalitativt god måte.

- Dette var ikke noe jeg kunne henlegge, sier lensmann Krogstad. Han støtter arbeidet som nå skal gjøres gjennom resultat­reformen for å få en gjennomgang av hvilke oppgaver politi og lensmannsetaten skal ha ansvaret for.

- Jeg tror ikke jeg kommer til å oppklare mer kriminalitet fordi om jeg hadde hyggelige møter med 50 sindige gårdbrukere i Hedmark. Det hadde vi kanskje gjort om jeg kunne brukt denne arbeidstiden på kriminalitetsbekjempelse, sier Krogstad.

Vil beholde Forliksrådet

- Jeg ser at forliksrådet er den laveste delen i en domstol. Men politiet har ingen annen funksjon enn å være sekretariat, og deltar derfor ikke i selve domsavsigelsen. Jeg ser derfor ikke det store problemet på prinsipiell basis slik dette er organisert i dag. Men hvis man bestemmer seg for å sentralisere forliksrådene, ser jeg at det kan være en fordel å fjerne forliksrådet fra politiet, sier lensmann Reidar Gaupås.

- Jeg er opptatt av at hvis man fjerner flere av de sivile oppgavene fra politiet, forsvinner grunnlaget for å opprettholde politiet på de små stedene. Da blir det mer rendyrking av politiets spisse del, og ikke den servicefunksjonen som politiet tradisjonelt har hatt, sier den erfarne lensmannen.

Gaupås kobler tillit og oppgaver, og mener at tilliten norsk politi har, kommer av det brede oppgavetilfanget politiet har sammenlignet med andre lands politi.

- Tillit får man ved å være tilstede i lokalsamfunnet og ved å hjelpe folk. Ikke bare ved å rykke ut og pågripe. Ved å være et serviceorgan, hjelper vi folk. Det er med på å opprettholde den store tilliten norsk politi er kjent for. Den tilliten vi opparbeider gjennom den brede kontaktflaten med innbyggerne, bruker vi til å få løst politigjøremål. I stedet for å diskutere hvilke oppgaver som skal fjernes fra politiet, burde det vært diskutert hvilke oppgaver politiet kunne tilføres, sier Gaupås.

- Det å kunne hjelpe folk uten å være i uniform, øker kontaktflaten og lokalkunnskapen. Alle vet at hvis man skal være en god politimann og etterforsker, må du kjenne lokalbefolkningen på langt flere områder enn bare politiet, sier Gaupås.