Lars Holmen, leder i Norsk narkotikapolitiforening

Samfunnsproblemer løses sjelden alene

Høsten 2016 har vært aktiv og intens for alle som er engasjert i norsk rusmiddelpolitikk. Mange deltar i debatten, og temaet engasjerer. Er vi på rett kurs?

Høsten 2016 har vært aktiv og intens for alle som er engasjert i norsk rusmiddelpolitikk. Mange deltar i debatten, og temaet engasjerer. Er vi på rett kurs? Kan kursen justeres? Bør vi tenke helt nytt, eller skal vi bevare status quo?

I sitt innlegg i Politiforum 8. desember, etterlyser Bård Dyrdal i Oslo politidistrikt deltakelse i debatten fra politiet generelt, og Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) spesielt. Han hevder også at NNPF stenger ute, eller ignorerer meningsmotstandere, noe vi med dette innlegget håper å motbevise. NNPF ønsker rusmiddeldebatten velkommen. Vi ønsker en bredere debatt og langt flere deltakere enn i dag. Også fra politiet, helsevesenet og andre som har nærhet til de samfunnsproblemer som narkotika fører med seg.

I tillegg til å drive frivillig forebyggende arbeid deltar NNPF også i debatten. Vi fremmer vårt syn på dagens ruspolitikk, og utformingen av ny, slik andre aktører fremmer sine synspunkter. NNPF mener ikke at dagens narkotikapolitikk er perfekt, og ei heller at den skal forbli uendret. Vi ser for eksempel et stort forbedringspotensial i å få virkemidlene til justis- og helsesektoren til å spille bedre sammen, og vi blir nødt til å se på utforming og innretning av straffereaksjoner med nye øyne.

Samtidig mener vi at forbudet er et viktig premiss for å opprettholde det gode forebyggende arbeidet. Forbudet bidrar til å begrense misbruk og reduserer de negative konsekvensene av narkotika for samfunnet. Vi skal fortsette å være blant landene i Europa som har færrest ungdommer som forsøker narkotika, og vi må sørge for at ungdom hjelpes ut av misbruket sitt gjennom alternative straffereaksjoner og tett oppfølging.

NNPF er av den bestemte oppfatning at Norge ikke trenger nye lovlige rusmidler. De positive effektene av et forbud oppveier de negative. Vi har imidlertid en stor jobb å gjøre i å styrke systemet for oppfølging, behandling og ivaretakelse. Samarbeid og bidrag fra en rekke etater, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner må til. Og alle er mer enn velkommen til å bidra. Samfunnsproblemer løses sjelden alene.

Til toppen