Politiet bør delta i rusmiddeldebatten

Stadig flere tar til ordet for en mer human rusmiddelpolitikk, sist ute er medisinsk redaktør i tidsskriftet for Den Norske Legeforening, Ketil Slagstad. Han er en av mange i en lengre rekke fagpersoner som mener politikken bør endres, fordi den er basert på sviktende vitenskapelig grunnlag. Også en rekke politikere, som FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan, fremmer samme syn.

I praksis ser man store endringer i narkotikapolitikken rundt omkring i Verden. I stadig flere stater avkriminaliseres eller legaliseres narkotikabruk, og selv i FN drøfter man endringer i narkotikakonvensjonen. Mange mener at avkriminalisering i land som Portugal har vært en suksess. På den annen side finner vi den fremste forkjemper for dagens narkotikapolitikk på Fillipinene. Dette er politikk vi neppe ønsker å assosieres med.

På tross av ny kunnskap om rusmidlers skadevirkninger og effekten av legalisering eller avkriminalisering, insisterer norsk politi på at den beste løsningen er den vi allerede har forsøkt i over 40 år. All forskning som gjør det nødvendig å revurdere dette, avvises kategorisk. Politiet og påtalemyndigheten sitter «rolig i båten» mens debatten om narkotikapolitikken raser rundt oss.

For de som studerer psykologi er det mye å ta tak i, om man ønsker å evaluere hvorfor det blir slik. Vi har allerede investert enorme ressurser i kampen mot narkotika. Mange politiledere og påtalejurister har bygget sine karrierer på «effektiv» håndtering av problemene. Lovgiver har tillatt at de mest radikale virkemidlene tas i bruk, og svært mange innsatte i Norske fengsler sitter for narkotikalovbrudd.

Når man har investert så mye i et prosjekt og påført samfunnet store kostnader i kampen mot narkotika, blir det nesten umulig å erkjenne at prosjektet ikke er vellykket. Norges mektigste særorganisasjon med tilknytning til politiet, Norsk Narkotikapolitiforening, har dessuten som eneste målsetning å styrke den pågående kampen mot narkotika gjennom dagens politikk.

Evnen til nytenkning kveles av krav om konformitet og samhold. Derfor er muligens kampen for et engasjement i politiet allerede tapt. Likevel gir jeg meg ikke, for jeg vet at etaten består av mange kloke hoder med nyttige erfaringer.

Vi kan vente å se hvilke endringer som tvinges fram av andre, eller vi kan ta initiativ ved å bidra i diskusjonen på en konstruktiv måte. Er det for eksempel best med en løsning som i Nederland, der man har en praksis for håndtering av narkotikaomsetning som ikke er lovregulert. Eller er det kanskje bedre om man regulerer markedet for enkelte av de mindre farlige rusmidlene på samme måte som man i sin tid regulerte omsetningen av sprit.

Kanskje er det mulig å bruke dagens system med vinmonopol og apotek på en fornuftig måte. For eksempel ved at rusmidler som er mindre farlige enn alkohol, omsettes i kontrollerte former på vinmonopolet. Farligere rusmidler som opiater kan eventuelt foreskrives av lege, og inntas under kontroll på apotek.

Muligens er helt andre løsninger mye bedre. Poenget er at dersom politi- og påtalemyndigheten nekter å delta i debatten på et kunnskapsbasert grunnlag, så kan vi heller ikke påvirke hvilke løsninger som kommer. Stritter vi imot hard og lenge nok, kan vi ende opp med å bli et av verdens få gjenværende lukrative smuglermarkeder. Jeg tror det vil være skadelig for samfunnet, og for politiet.

Delta i debatten. Ikke gjør som Norsk Narkotikapolitiforening, som stenger ute eller ignorerer meningsmotstandere. Slikt kommer det ikke noe godt ut av.