Eirik Jensen i rettsalen.
Eirik Jensen i rettsalen. (Torkjell Traedal)

Rykte(r) i retten

Politifolk i særdeleshet burde vite bedre, og være spesielt oppmerksomme nettopp om rykter og ryktespredning, skriver pensjonist Jan Bøhle.

Ulike politivitner i saken mot Eirik Jensen har offentlig og senest i ankesaken sagt at de har hørt rykter om en «møkkete politimann».

Man kan vanskelig unngå å høre at andre snakker og slenger ut av seg påstander og rykter i et åpent rom. Men man kan vende seg mot avsenderen å etterspørre kilder og atferd som er bakgrunn for ryktene. Om ikke avsenderen kan angi det, bør man be vedkommende om å slutte å presentere slike rykter i felleskapet eller å gå til en leder å begrunne dem.

Om den enkelte politi som har hørt ryktene sjøl sprer dem videre, vil man bidra til å skape det faktum at ryktene finnes og er verdt å bringes videre. Da har man etablert en giftig ukultur som vil få alvorlige konsekvenser i enhver organisasjon.  

Politifolk i særdeleshet burde vite bedre, og være spesielt oppmerksomme nettopp om rykter og ryktespredning. Kriminelle og ubalanserte folk forøvrig, vil mer enn gjerne destabilisere politiet og skape interne stridigheter og vansker. De sprer gjerne rykter eller desinformasjon. 

Den andre gruppen ansatte politiet må slå ned på, er «interne drittsekker» som sprer rykter og som godtar en sjargong av useriøsitet om at rykter kan spres uimotsagt og som tillater dem å leve sitt eget liv på vaktrom og i korridorer. Gjennom rykter skaper de falske sannheter, det vil si at det er sant at ryktet finnes, men ikke at det rykte sier noe om, er sant.

Mistanke og begrunnet mistanke er velkjente begreper. De betyr at man har fått en formodning om at noe utilbørlig eller straffbart kan ha foregått eller foregår. I klartekst betyr det at det finnes noe vedkommende har observert, fått vite, eller opplever å se et mønster av hendelser som bryter mot det forventede/lovlige.  

Da kan/bør man som politi fortsette å samle opplysninger inntil man har tilstrekkelig til å verifisere dem og etablere en sak. Man gir bare informasjon videre når man har underlag for sin begynnende eller begrunnede mistanke.

Innen informantbehandling er det en langvarig prosess før man har en sak eller man kan tilføre annen eksisterende informasjon, ytterligere detaljer. Da det tar tid med sikkerhet å fastslå at det man ser, er holdbart og har verdi som andre kan nyttegjøre seg av.

Rykter derimot har bare et formål, og det er å destabilisere gjennom å sverte person eller et bestemt miljø, for at man sjøl kan oppleve å komme i en bedre posisjon. 

Innlegget har tidligere blitt publisert på Facebook-siden «Til støtte for Eirik Jensen», hvor forfatteren også er medlem.



Til toppen