Rustent lovverk før og nå

Det byr på nye utfordringer for politietater og lovgivere. Utfordringene er nye, men problematikken er gammel.

I 2006 stemte den svenske riksdagen gjennom Datalagringsdirektivet. Det gav Försvarets Radioanstalt (FRA) tilgang til all digital informasjon som passerte Sverige. Vedtaket rammet også norske statsborgere, da mye av den norske nettrafikken går gjennom Sverige.

FRA-loven ble vedtatt under kaotiske forhold. Riksdagsrepresentanter gråt fordi de fulgte partiets linje istedenfor egen overbevisning. Det ble dannet spesielle opprørsgrupperinger i partiene som protesterte mot den nye loven. Media tolket det som skjedde som at Sverige var et skritt nærmere et overvåkningssamfunn. Men før vi erklærer våre friheter for tapte, så er det viktig å se hva som skjer.

Eksplosiv IT-spionasje

Det er ikke noe nytt at mange lovverk ikke har hengt med utviklingen av Internett. Der det er lovverk, er det ikke dekkende nok, eller ikke vedtatt. Da som nå er den forandrende faktoren, er et ramaskrik.

Wikileaks og Edward Snowdens avsløringer har kastet lys over store mangler i mange lands Internett-lover. Aftenposten publiserte den 22. oktober 2013 en sak om den nye europeiske lovgivningen for datalagring.

Harmen over USAs hemmelige overvåkning veier tyngre enn lobbyister fra Washington som frem til nå har overbevist EU om å respektere amerikansk lovgivning. IT-overvåkning er ikke noe nytt. Det nye er omfanget, som vokst seg større enn noensinne. Avsløringen at NSA leser Angela Merkels tekstmeldinger, vekker berettiget oppsikt.

Unngår vi undergangsretorikk og politikeres publikumsfrieri, og tar et skritt tilbake, er det ikke så katastrofalt som det virker. Det vi ser er en juridisk tilpasning til nåtiden. Det er ikke første gang det skjer, og heller ikke den siste.

Som historisk eksempel holder det å se på det tidlige 1900-tallet, der politietater brukte telefonavlytting, politispioner og forskjellige personregistre. Lenge var lovverket på dette feltet vagt og ga ikke noen instrukser ut over et generelt rammeverk som politiet hadde å forholde seg til. Lovgiverne ga politiet frie hender. Det spillerommet benyttet politiet fullt ut i kampen mot politisk opposisjonelle.

Denne situasjonen varte i noen tiår, og endte for Sveriges del i slutten av andre verdenskrig da pressen og allmenheten fikk vite at det fantes en hemmelig organisasjon hvis oppgave var å dampe opp brev, avlytte telefoner og registrere personers politiske meninger. Det ble et enormt ramaskrik, og allmenheten, media og de politikere som ikke hadde visst om eksistensen av organisasjonen krevde og fikk en gjennomgang av overvåkningsapparatet.

Gråe eminenser

Selv om man argumenterer at det politiet drev med på 1930-tallet er forskjellig fra at private bedrifter har adgang til personlig informasjon, gjelder samme prinsipp. Det viktige er ikke hvem som overvåker, men at det er tydelige lover som etterfølges og håndheves.

Dette binder sammen før og nå: Mangelfull lovgivning. Eller mer presist, foreldet lovgivning. Lovverket på 1930-tallet var ikke tilpasset tiden det virket i. Det var for gammelt. I lyset av den siste tidens rapporteringer er det innlysende at lovverket i dag ikke er oppdatert på den nye informasjonsteknologien.

Det skal sies at dette ikke dreier seg om mangelfullt innsyn i etterretningsetatene for pressefolk. Hemmelighold er en ting. Manglende innsyn er en annen, som risikerer å gjøre etterretningsfolket til grå eminenser.

At begge tiår har en foreldet lovgivning er uten tvil. Å si at historien gjentar seg er manglende argumentasjon, men man kan lære av historien. Selv om den ikke har stor «H» eller gjentar seg i en sirkel. Det er for sent for NSA å la være å lese Merkels tekstmeldinger. Men det er desto viktigere for EU og dets partnere å handle nå istedenfor å vente på neste avsløring.

For selv om det er vanskelig å forutse fremtiden er det fullt mulig å tilpasse seg til nåtiden.