Resultatet kan bli flere drepte og alvorlig skadde. Nå må vi ta til fornuften
(Foto: Shutterstock)

Resultatet kan bli flere drepte og alvorlig skadde. Nå må vi ta til fornuften

Samferdselsministeren og regjeringen vil fjerne fotobokser langs veiene. Følgene av denne politikken vil bli grusom og bidra til høye ulykkestall.

Jeg skjønner ikke hva Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) og resten av regjeringa tenker på når de nå vil fjerne fotobokser langs vegene våre. Når Transportøkonomisk institutt (TØI) har konkludert med at fotoboksene har redusert trafikkulykkene med 50 prosent, kan ikke dette oppfattes som annet enn et populistisk stemmefiske. 

Resultatet kan bli flere drepte og alvorlig skadde i trafikken. Nå må vi ta til fornuften. 

Farten dreper og alt for mange blir hvert år drept i trafikken. I 2017 ble 106 mennesker drept i trafikken og i fjor økte tallet til 108.

Regjeringa vil både øke farten og begrense ATK (automatisk fartskontroll). Vi har en nullvisjon, et mål om null drepte, men det er vel bare i festtaler og i minnestunder etter ofrene i trafikken at den visjonen virkelig får næring og blir holdt i live. 

Samfunnsøkonomisk optimale

Regjeringa ble altså enige om en slik oppsiktsvekkende tekst i sin plattform som ble ferdigforhandlet på Granavolden i vinter. 

Vi har en nullvisjon, et mål om null drepte, men det er vel bare i festtaler og i minnestunder etter ofrene i trafikken at den visjonen virkelig får næring og blir holdt i live.

Litt spøkefullt kunne man spørre i hvilken fase av forhandlingene dette ble vedtatt? Var det helt på tampen, da forhandlerne var på vei ut døra på hjemreisedagen? Transportøkonomisk institutt sier nemlig i en fersk forskningsrapport følgende: Samfunnsøkonomisk optimale fartsgrenser er stort sett høyere enn dagens fartsgrenser og vil derfor gi flere drepte og skadde i trafikken.

Sagt på en annen måte, Hvis vi ser bort fra smerten, lidelsen og savnet etter drepte og skadde i trafikken burde fartsgrensene vært hevet for å øke effektiviteten og minske avstandene i landet vårt.

De fire regjeringspartiene vedtok altså å begrense streknings-ATK, det vil si automatisk trafikkontroll som måler gjennomsnittshastigheten mellom to fotobokser. Vi vet utmerket godt at politiet er en begrenset resurs, men hvis UP dobler sin innsatts på dette feltet vil antall drepte og hardt skadde gå noe ned ifølge Transportøkonomisk institutt. 

Men politikontrollene har på langt nær samme gode effekt over tid som automatisk fartskontroll. 

Reduserte antall drepte

Andre tiltak som også kan vurderes for å unngå ulykker er å montere midtrekkverk, rumlefelt og utbedre terrenget langs vegene, men dette vil koste mange penger. Automatisk trafikkontroll derimot, er billig både å montere og drifte og kan økes uten at noe annet må reduseres.

Visste du forresten at den første «fotoboksen», altså automatisk trafikkontroll, her i landet ble plassert på E18 i Bamble i Telemark allerede i 1988?

Like etterpå kom det en til, på E18 i Nystrand i Porsgrunn. Da vegdirektøren klippet snora sa han: Hvis dette ikke hjelper, tar vi de bort igjen. Det var absolutt ingen grunn til å fjerne dem, de reduserte nemlig et altfor høyt antall drepte på E18 på denne strekningen til null.

Forskerne Alena Høye og Rune Elvik ved Transportøkonomisk institutt konkluderte nylig i rapporten «Mulig å redusere antall trafikkdrepte betydelig» at en nedgang på hele 50 prosent i antall drepte og hardt skadde er gevinsten ved å bygge ut det såkalte streknings-ATK. 

Skylder på personvernet

Men regjeringa vil ikke bruke foreskrevet medisin, de er redd for bivirkninger og viser til personvernet. Gjennomsnittsfartsmålingen krever nemlig at bildet av alle biler som passerer den første fotoboksen lagres i minuttene til man passerer den andre. Hvis man ikke har kjørt fortere enn fartsgrensen blir bildet slettet umiddelbart.

Personvernnemda har tidligere sagt at dette er uproblematisk. Det at vi alle blir overvåket på vår daglige spasertur gjennom byen blir ikke gitt samme kritiske røst. Jungelen av overvåkningskameraer som filmer og lagrer lovlig virksomhet til folk flest ser ut til å gå under radaren.

Men i arbeidet med å spare liv i trafikken er dette et stort problem, viser det seg. Forstå det den som kan.

Det er Frp som har fått gjennomslag for å begrense streknings-ATK, men de går lengre. De vil nemlig også avvikle politiets ATK-senter. Det ligger i Møre og Romsdal og etterforsker og skriver ut bøter til de som blir tatt i hele landet.

ATK er et samarbeid mellom politi og vegvesen i kampen mot trafikkulykkene. 

Det er vanskelig å forstå politikken som er lagt til grunn her annet enn en styrt avvikling av hele den automatiske trafikkontrollen.

Lønnsutgiftene til politiets ATK-senter er små, og utgjør mindre enn fem prosent av de bøtene de skriver ut som strømmer inn på kontoen til Finansdepartementet. Det er vanskelig å forstå politikken som er lagt til grunn her annet enn en styrt avvikling av hele den automatiske trafikkontrollen. Samferdselsministeren har nå bedt Statens vegvesen og politiet om å gå gjennom kriteriene for bruken av ATK og revidere disse.

I mellomtiden skal det ikke etableres nye streknings-ATK. Følgene av denne politikken vil bli grusom og bidra til at ulykkestallene fortsetter på et høyt nivå. 

LES OGSÅ: Dette er tysk politis nye fotoboks

Til toppen