Underdirektør Solveig Dahl i Riksrevisjonen, under UNIOs konferanse om arbeidslivskriminalitet.
Underdirektør Solveig Dahl i Riksrevisjonen, under UNIOs konferanse om arbeidslivskriminalitet. (Foto: Erik Inderhaug)

Ressursmangel skaper problemer for oppklaring av arbeidsmiljøkriminalitet

Kapasitet- og ressursproblemer hos politiet bidrar til at sjansen for å bli dømt for arbeidsmiljøkriminalitet er «svært liten».

Det går fram av en rapport fra Riksrevisjonen, som undersøker myndighetenes innsats mot arbeidslivskriminalitet. En av de tre problemstillingene i rapporten var å se på i hvilken grad politiet og påtalemyndigheten følger opp saker som gjelder arbeidsmiljøkriminalitet slik at sakene blir etterforsket raskt og grundig.

– Vi har gjennomgått et utvalg anmeldte saker fra politiet, hvor hensikten er å se om det er noe ugrunnet opphold og å finne årsaker til eventuell lang saksbehandlingstid, sier underdirektør Solveig Dahl i Riksrevisjonen.

Hvordan politiet klarer å ta unna disse sakene, vil ha en effekt på samarbeidet med Arbeidstilsynet, NAV og Skatteetaten, utdyper hun.

Dahl presenterte rapporten under UNIOs konferanse om arbeidslivskriminalitet nylig.

– Avhengig av politiet

For det er politiet som spiller en nøkkelrolle på dette feltet.

– De mest alvorlige lovbruddene anmeldes og skal etterforskes av politiet. Politiet har derfor en veldig viktig rolle her. Og politiet har andre virkemidler. Uten politiet med, blir Arbeidstilsynet en slags URO-patrulje, sier Dahl.

Som en av respondentene fra Arbeidstilsynet sier i Riksrevisjonens rapport:

«Hovedproblemet er å avdekke fakta. Til dette har Arbeidstilsynet begrensede muligheter. Vi avhører ingen, vi tar ikke beslag i dokumentasjon. Virksomhetene kan lett forfalske dokumentasjon. Vi er fullstendig avhengig av andre kontrollmyndigheter og politi for å avdekke realitetene».

«Ikke poeng å anmelde»

I rapporten sier også 45 prosent av de spurte inspektørene fra Arbeidstilsynet sier at politiet henlegger sakene i så stor grad at de mener det ikke er noe poeng i å anmelde.

Også Skattedirektoratet er avhengige av et fungerende samarbeid med politiet i disse sakene. I rapporten blir også politiet møtt med kritikk derfra.

«Skattedirektoratet gir i intervju uttrykk for at politiet stiller med for få ressurser og nedprioriterer arbeidet med å bekjempe arbeidslivskriminaliteten i Oslo-området», heter det i rapporten.

Komplekse saker

Hvorfor har det blitt slik? Funnene i Riksrevisjonens rapport peker på kompleksiteten i slike saker. De krever ofte stor etterforskningskapasitet og store ressurser.

– De er komplekse å etterforske. Det kan handle om fiktiv dokumentasjon eller at mistenkte har forlatt landet. Organisering av kompetanse er også et stikkord her. Politidistriktene som melder at de har best kapasitet til å ta unna slike saker, er de som har samlet etterforskerne i en enhet, forklarer Dahl.

«Riksrevisjonen vurderer det derfor som uheldig at politiets innsats på området er varierende, og flere steder ganske begrenset», skrives det i rapporten.

– Store kapasitetsproblemer

Kapasitet er et nøkkelord, for alle involverte etater.

– Politidistriktene melder at de ikke har nok etterforskere eller nok ressurser tilgjengelig. Det er store kapasitetsproblemer, understreker Dahl.

Som det skrives i rapporten:

«Videre pekes det på at ingen av de samarbeidende etatene har den organiseringen og de ressursene som kreves for å følge opp saker raskt, og at verken skatteetaten eller politiet normalt følger opp saker utenfor Norge. Ifølge regionene fører dette til at risikoen for å bli tatt for lovbrudd på dette området er liten, og at risikoen for å «bli tatt hardt» er svært liten».

Undersøkte ikke budsjettene

Riksrevisjonens rapport har imidlertid ikke gått inn i ressurssituasjonen til de involverte etatene for å se på hvordan det spiller inn på utfordringene i å løse slike saker.

– Vi har ikke gått spesifikt inn i budsjettene til etatene og gått gjennom dem. Men alle ville nok likt å kunne gjøre mer, sier Dahl.

Hun understreker at ansvaret for å følge opp rådene i Riksrevisjonens rapport, ligger på politisk nivå, og at det i mindre grad er opp til etatene selv å følge opp innenfor sine nåværende rammer.

– Det er ansvarlig statsråd anbefalingene går ut til, det er de som sitter med ansvaret.

Til toppen