Førerkort som dette kan skape forvirring for politifolk. Hva heter personen egentlig?

«Prawo Jazdy» har begått flere lovbrudd, men blir ikke dømt

Lite fokus på ID-arbeidet i politiet og manglende kompetanse gir dårlig ID-kontroll, viser evaluering.

Publisert Sist oppdatert

Etter det Politiforum erfarer har polske Prawo Jazdy tidligere stått oppført med flere titalls straffesaker i politiets STRASAK-register. Men sjansen er liten for at politiet vil kunne straffe ham for det.

Årsak: «Prawo jazdy» er det polske begrepet for «førerkort».

Straffesakene har altså vært registrert på overskriften på gjerningspersonens førerkort, og ikke på et reelt navn.

Misforståelser og feilregistreringer som dette kan være et resultat av manglende kunnskap om ID-arbeid. I alle fall hvis man skal tro en ny evaluering fra Nasjonalt ID-senter.

Kriminelle har sonet med feil identitet

Nasjonalt ID-senter har evaluert ID-arbeidet i norsk politi og andre etater som driver ID-arbeid over to år. Nå er sluttrapporten klar, og Nasjonalt ID-senter konkluderer med at politiet og andre etater må bli bedre på fire områder:

  • Viktigheten av ID-arbeid må forankres bedre i ledelsen i politiet.
  • Kompetansen må heves på alle nivåer.
  • Helhetstenkning må dyrkes. Feil i én etat får følgefeil i andre etater.
  • Etatene må samarbeide og dele mer informasjon.

– Skal ID-arbeidet prioriteres er det viktig med styringssignaler fra toppen. I år er kommet tydelige signaler fra regjeringen om at politiets ID-arbeid skal styrkes, og det er viktig at det følges opp framover, sier leder for Nasjonalt ID-senter, Arne Isak Tveitan, til Politiforum.

Tveitan forteller at evalueringen, etter at det blant annet er gjort spørreundersøkelser blant politifolk, viser behovet for kompetanseheving i flere ledd.

– Skal ID-arbeidet prioriteres er det viktig med god opplæring, kunnskap og erfaring i alle ledd. Også i den operative styrken i politiet er det mangel på kompetanse om ID-arbeid. Politifolk må vite hva de skal legge til grunn for å avgjøre om en person som står foran dem oppgir riktig identitet eller ikke. Det gjør man ikke i stor nok grad i dag, sier Tveitan.

– Og da blir det lettere å jukse?

Da blir det lettere å jukse. Vi kjenner til flere situasjoner der politifolk blir lurt. Man fører inn uriktig navn, og så går personen gjennom hele etterforskningskjeden med feil identitet. Vi vet om folk som har sonet fengselsdom med feil identitet, forteller Tveitan.

Kan være redde for å bryte loven

Den manglende kompetansen hos politifolk fører til at kontrollen av ID ikke er god nok, eller at kontroll av ID ofte unnlates helt.

– Det kan være at politifolk ikke kjenner til pliktene og rammene av lovverket. Og når det gjelder deling av informasjon på tvers av etatene, kan det være at politiansatte er redde for å bryte personopplysningslover og unnlater å videreformidle informasjon på grunn av det, tror Tveitan.

– Hva er ditt råd til politifolk som står i dette i det daglige?

– Mitt råd er at de tenker på hva slags funksjoner ID-kontrollen har, virker interesserte i ID-arbeidet overfor lederne og deltar i opplæring. Vi har gratis e-læringskurs og rådgivning politifolk kan benytte, sier Tveitan.

– Og for politiet og andre etater generelt kreves det også fokus på god organisering av arbeidsrutiner, oppdaterte retningslinjer, samarbeid og gode IKT-verktøy.

Nasjonalt ID-senter foreslår på bakgrunn av evaluering at det opprettes en andrelinje for person- og dokumentkontroll i politidistriktene, at ID-fag bør inn i politiutdanninga, at det skal tas fingeravtrykk av alle utlendinger som søker opphold i Norge og at politiet får moblie enheter for opptak av foto og fingeravtrykk.

– Vi avslører mer

Et av distriktene som har hatt opplæring og økt kompetansen sin på ID-arbeid, er Hordaland politidistrikt. Arvid Samuelson, politioverbetjent på utlendingsseksjonen i Bergen, forteller at økt kunnskap om ID-kontroll bærer frukter.

– Det er for tidlig å komme med noen tall, men mitt generelle inntrykk er at vi får inn flere saker og avslører mer av for eksempel falske europeiske førerkort. Det er klinkende klart at opplæring har en overordnet effekt ved at det høyner kompetansen ute hos de som jobber operativt på gaten. De blir tryggere på å kontrollere ID-dokumenter, og spesielt utenlandske dokumenter, forteller Samuelson.

Samuelson mener politidistriktene må være våkne og selv ta initiativ til å heve kompetansen.

– Jeg mener det er essensielt at operative politifolk får opplæring i ID-arbeid. De får lite opplæring på PHS, så kunnskapen får de først etter utdanningen. Flere steder er det kanskje sånn at bare de som jobber med grensekontroll får kompetansen, men hele politiet driver jo med dette. Politifolk i alt fra UP til vanlige ordenspatruljer kommer daglig bort i ID-kontroll av både norske og utenlandske personer, slår Samuelson fast.

Skal vurdere funnene

På Politihøgskolen er det juleferie, men kommunikasjonssjef Runar Kvernen sier PHS er åpne for å diskutere ID-fage som en del ab studiene.

– Politihøgskolen har merket seg innspillet fra Nasjonalt ID-senter, og vi kommer gjerne tilbake til dette på nyåret, sier Kvernen.

Statssekretær Hans J. Røsjorde (Frp) i Justis- og beredskapsdepartementet sier i en uttalelse at departementet skal lese nøye gjennom evalueringen og vurdere anbefalingene.

– Fra et sikkerhetsperspektiv er det viktig at myndighetene vet hvem som oppholder seg i landet. Falsk identitet er også en kriminalitetsutfordring, sier Røsjorde.

Arne Isak Tveitan
Powered by Labrador CMS