Politimann på patrulje.
Politimann på patrulje. (Foto: Torkjell Trædal)

Politisk avvæpning av politiet

Kjære politikere. For litt tid siden stilte jeg dere et spørsmål om hvorvidt dere stolte på oss. Nå har dere svart.

  • Endret

Budbringeren er politidirektøren. Deres politiske spill, som vi bare ser en liten del av, har presset ham til å stå frem og si at «en samlet vurdering» gjør at politiet avvæpnes. Videre sies det at «sannsynligheten for et angrep mot forsvar og politi er redusert».

Hva består denne reduksjonen i? Er det en sterk reduksjon, eller er sannsynligheten bare litt mindre?

Uansett: En redusert sannsynlighet, er fremdeles en sannsynlighet. Den sannsynligheten vi snakker om, er en sannsynlighet for terrorangrep på politiet. Tidligere er dette definert som «angrep på kort avstand, med enkle våpen». Dette er en sannsynlighet som våre medlemmer nå må leve med i sin arbeidshverdag. Dere har tatt fra dem våpenet som ga dem en mulighet til å forsvare seg. Dere har gjort politiets arbeidsmiljø mindre trygt. Dere kunne avventet avvæpningen til vi kunne utstyre mannskapene med elektrosjokkvåpen.

Det som bekymrer meg, er ikke svaret deres. Det som bekymrer meg, er at jeg ikke er forbauset. Min mangel på forbauselse forteller meg at min tiltro til dere har blitt så veldig liten. Det skuffer meg.

Jeg spurte også om dere anså dere som mer verdt enn politiet og befolkningen våre mannskaper skal passe på. Det har dere også svart på. Heller ikke det svaret forbauset meg, og det er fryktelig trist.

All den tid våre mannskaper ikke kan fortelles i klare ord og tall at trusselen mot dem er redusert, er det bare mannskapenes sikkerhet som nå blir redusert.

Hvorfor er min tiltro til dere blitt så forsvinnende liten? Jeg er av den klare oppfatning at den politiske kampen om den langvarige midlertidige bevæpningen, er den som har resultert i at politiet nå avvæpnes.

En del politikere i opposisjonen har gjort det til en av deres største kampsaker å få avsluttet den midlertidige bevæpningen. Ikke av hensyn til politiet eller det publikum som skal ivaretas, men av frykt for en generell bevæpning av politiet.

Det er nesten så man skulle tro at det ubevæpnede politiet er en liten kuriositet som man kan vise frem for andre lands politikere og turister som måtte komme hit. «Se! Her har vi det så fredelig at vi ikke behøver å bevæpne politiet vårt.»

Verdien av et politi uten synlig våpen har fått lov til å overskygge den faktiske trusselen som foreligger. Det overskygger det faktum at Norge er en del av en verden i endring.

Noen av dere har gått ut og sagt at landet nå er tryggere, og at det er bra for landet at politiet går fra våpen på hofta til å ha det nedlåst i bil.

Igjen ser vi det. Dere ønsker ikke å se et bevæpnet politi, det gir dere en følelse av utrygghet. Det slår meg at dere må føle ubehag når dere besøker våre nærmeste naboland. De har bevæpnet politi. Hva er det dere har forstått, som store deler av Europa ikke evner å forstå?

Som tillitsvalgt i politiet, synes jeg det er forkastelig at dere vil «sminke» deres hverdag ved å ta den midlertidige bevæpningen fra politiet.

Dere slipper ubehaget ved å se et bevæpnet politi, men våre medlemmer må leve med ubehaget ved en uavklart reduksjon i trusselvurderingen.

Mitt forrige brev i denne saken fikk en enorm respons. En av mailene jeg fikk, var fra en kone til en politimann. Hun fortalte at når far gikk på jobb, spurte deres lille sønn: «Kommer pappa hjem igjen?»

Jeg håper inderlig at dere er overbevist om at denne moren kan svare med like stor sikkerhet som før den midlertidige bevæpningen: «Ja, lille venn. Pappa kommer hjem igjen.»

PS: Sikkerheten til dere politikere skal vi selvfølgelig fortsette å ivareta. Det er bare politiets sikkerhet, og sikkerheten til publikum dere har redusert.

Til toppen