Rektor Håkon Skulstad ved Politihøgskolen (PHS).
Rektor Håkon Skulstad ved Politihøgskolen (PHS). (Foto: Ole Martin Mortvedt)

Politihøgskolen slakter lovforslag

Rektor Håkon Skulstad og professor Tor-Geir Myhrer fra Politihøgskolen, er sterkt kritiske i sin høringsuttalelse til et lovforslag om forsvarets bistand til politiet.

Det var Forsvarsdepartementet som i sommer kom med forslaget om å lovfeste Forsvarets bistand til politiet i en egen lov, og 11. juni ble forslaget sendt ut på høring.

Nå foreligger høringssvaret fra Politihøgskolen (PHS), og det må sies å være oppsiktsvekkende kritisk.

PHS-rektor Håkon Skulstad og professor Tor-Geir Myhrer - med over 20 års erfaring som politijurist og førstestatsadvokat - har undertegnet høringsuttalelsen, som starter med en totalslakt av innholdet som nå er sendt ut på høring:

«Det er Politihøgskolens oppfatning at det materialet som er sendt på høring på mange punkter er så overfladisk og mangelfullt at det ikke bør danne grunnlag for videre lovgivningsarbeid med de viktige, og til dels prinsipielle og vanskelige spørsmål som problemområdet reiser», skrives det i høringsuttalelsen, som først ble omtalt av ABC Nyheter.

Hva er mandatet?

PHS undrer seg blant annet over hva mandatet for lovutredningen har vært, og mener det ikke er mulig å lese det ut av det materialet som har vært tilgjengelig i forbindelse med høringen.

«Når det dessuten bare angis at arbeidsgruppen har bestått av «Forvardepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet og senere også Utenriksdepartementet (?), er det heller ikke mulig å avgjøre om de fagmiljøer som berøres av den foreslåtte lovgivning har vært representert i arbeidsgruppen», poengteres det videre, før høringsuttalelsen tørt slår fast:

«De ganske betydelige innholdsmessige mangler, jf. 2 og 3 nedenfor, tyder på at så ikke har vært tilfelle».

Feil rekkefølge

«Det er imidlertid ikke mulig å avgjøre om det fra arbeidsgruppen er utarbeidet en mer omfattende rapport som høringsnotatet er et utdrag fra, eller om arbeidsgruppens forslag og høringsnotatet er identiske», skrives det videre.

PHS bemerker også at rapporten og/eller høringsnotatet både er «utradisjonelt og uhensiktsmessig bygget opp».

I stedet for å følge gjeldende retningslinjer om å først gjøre rede for gjeldende rett, deretter behandle behovet for endring, og så komme med begrunnede forslag til endringer, er dette snudd om på i høringsnotatet.

«I høringsnotatet har man av en eller annen grunn valgt den motsatte rekkefølge. Man får først presentert forslaget til endring og deretter foretas en gjennomgang av gjeldende rett. Bortsett fra at det hadde vært naturlig å forvente en begrunnelse for et slikt avvik fra det normale og anbefalte, er det jo også en forholdsvis allmenngyldig erkjennelse at før man stikker ut en ny kurs, er det nyttig først å finne ut hvor man er», skriver PHS.

Bistand ved demonstrasjoner

Den ni sider lange høringsuttalelsen konkluderer med at PHS understreker at de «mener at det foreliggende høringsnotat ikke kan danne grunnlag for videre lovgivningsarbeid med en lov om Forsvarets bistand til politiet».

I høringsuttalelsen setter de blant annet spørsmålstegn ved hvilke politioppgaver som kan gjennomføres med bistand fra Forsvaret.

«Lovforslaget drøfter i begrenset utstrekning om det er politioppgaver hvor Forsvaret ikke kan være en bistandsresurs», skriver Skulstad og Myhrer.

De stiller spørsmål ved Forsvarets potensielle bistand ved demonstrasjoner, og viser blant annet til lovutkastets §9, tredje ledd, hvor det heter:

«Forsvarets personell skal som hovedregel ikke bli satt til vakt- og sikringsoppdrag som kan innebære inngripende tiltak overfor sivilbefolkningen. Unntak gjelder for håndhevelsesbistand etter kapittel 3»

«Kan Forsvaret bistå politiet med å håndtere slike demonstrasjoner, og hva slags mannskaper, utstyr og materielle skal i så fall anvendes?», lurer PHS på. De mener denne problemstillingen ikke er tilstrekkelig drøftet i lovforslaget.

Hvilke våpen?

Et annet viktig spørsmål PHS mener må belyses bedre, er spørsmålet om hvilke våpen Forsvaret skal kunne benytte i akutte bistandsoppdrag til politiet.

«Mange av Forsvarets standardvåpen er kraftigere enn politiets standardvåpen, selv om de er av samme type, for eksempel enhånds eller tohåndsvåpen. Andre våpen igjen, er tyngre og kraftigere enn noen av de våpentyper som er godkjent for bruk i politiet. Det må drøftes og reguleres i hvilken grad slik standardbevæpning hindrer at politiet ber om bistand fra slike forsvarsenheter, om enheten i tilfelle kan pålegges å legge fra seg / ikke ta med seg disse våpen, eventuelt om og i hvilken grad bistandsenheten kan gjøre bruk av våpnene», skrives det i høringsuttalelsen.

PHS mener det er viktig at en slik bistand ikke bidrar til å skape unødig frykt blant befolkningen, og viser blant annet til Forsvarets bistand etter 22. juli:

«I så måte mener Politihøgskolen at det ikke er helt uproblematisk at personell fra Garden ved hendelsen den 22. juli 2011 ble utplassert med skarpladde håndvåpen og maskingevær rundt Slottet, og ganske særlig ikke med en maskingeværstilling på balustraden på toppen av Karl Johan med dekningsområdet mot Oslo sentrum/Karl Johan».

Krevende opplæring

PHS viser videre til at Forsvaret de senere årene i stor grad har hentet erfaring gjennom operasjoner i utlandet.

«Ingen av Forsvarets erfaringsarenaer gir derfor nevneverdig veiledning for legalitetsspørsmålene som oppstår når etatens kapasitet nå skal benyttes i en rent nasjonal og sivil sammenheng. Dette viser imidlertid hvor uheldig det er at denne viktige lovgivning er gitt en slik stemoderlig forberedende behandling», kommenterer Skulstad og Myhrer.

De viser til at polititjenestemenn går gjennom en grundig, treårig utdannelse for å få en forståelse for hva som ligger i polisiære grunnprinsipper, en erfaring som forsvarspersonell ikke besitter. Da blir spørsmålet om hvorvidt personellet som skal bistå politiet, må ha en egen opplæring.

«På bakgrunn av det som er anført i foranstående avsnitt, er det liten grunn til å tro at forslaget [...] vil evne å øve særlig innflytelse på hvordan tjenestepersoner fra Forsvaret utøver de polisiære oppdragene. I alle fall hvis ikke mannskapene gis en forholdsvis grundig opplæring. Dette forutsetter trolig at bistandsenhetene må være plukket ut på forhånd, og primært bestå av mannskaper som tjenestegjør lenger enn ordinær førstegangstjeneste. De erfaringer politiet har med opplæring av mer tradisjonelle vernepliktige mannskaper som skal meddeles begrenset politimyndighet, gir i så måte ikke grunnlag for optimisme. Nok en gang er det grunn til å tro at en bredere sammensatt gruppe til å forberede loven, ville ha sett og drøftet disse problemstillinger», står det i høringsuttalelsen.

– Svært tydelige

– Samarbeidet mellom politi og forsvar er avgjørende viktig når vi legger perspektivet samfunnssikkerhet til grunn. Derfor er det også viktig å få godt forankret og god lovgivning, som gir et effektivt samarbeid. PHS høringssvar er gitt med det formål å få til dette, og av samme grunn er vi svært tydelige i denne utredningsfasen, sier Skulstad til ABC Nyheter.

I høringsuttalelsen konkluderer PHS slik:

«For alle parter må det være en fordel at det gis en lov med innhold som rent faktisk bidrar til å bedre samfunnssikkerheten gjennom en klar og hensiktsmessig fordeling av oppgaver, ansvar og myndighet mellom Forsvaret og politiet, men samtidig som kravene til rettsikkerheten og trygghetsfølelsen for borgerne ivaretas».

LES HELE HØRINGSUTTALELSEN HER:

Høringsnotat Forsvarets bistand.pdf

Til toppen