Fra venstre: Dataetterforsker Jørn Helge Jahren i Vestfold pd, Emil Jenssen, spesialist ved datakrimenheten i Oslo pd, Lærer ved PHS Nina Sunde og dataspesialist ved Nordmøre og Romsdal politidistrikt, Tom Erik Erlandsen.
Fra venstre: Dataetterforsker Jørn Helge Jahren i Vestfold pd, Emil Jenssen, spesialist ved datakrimenheten i Oslo pd, Lærer ved PHS Nina Sunde og dataspesialist ved Nordmøre og Romsdal politidistrikt, Tom Erik Erlandsen. (Foto: Jorunn Gunnes)

- Politifolk er for dårlige til å sikre elektroniske spor

Kunnskapen om elektronisk sporing er mangelfull hos norsk politi, selv blant erfarne etterforskere. Det mener flere av politiets egne dataspesialister.

- Det generelle nivået er helt klart for lavt per i dag, sier Tom Erik Erlandsen, dataspesialist ved Nordmøre og Romsdal politidistrikt til Politiforum.

Han støttes på dette av Emil Jenssen, spesialist ved datakrimenheten i Oslo politidistrikt, og Jørn Helge Jahren, dataetterforsker i Vestfold politidistrikt.

Disse tre var alle leid inn som instruktører da tredjeårsstudentene ved Politihøgskolen (PHS) gjennomførte praktisk øvelse på elektroniske spor forrige uke, og de ser alle det som veldig positivt at PHS bruker ressurser på nettopp dette.

- Vi vet jo hva dette handler om og hvordan det virker. Dette er hverdagen vår, sier Jenssen.

LES OM ØVELSEN HER

Lite opplæring

Ved PHS har studentene om lag 60 siders pensum som omhandler elektronisk etterforskning. I tillegg læres de opp i politiets datasystemer, og gjennomfører den praktiske øvelsen i faget i løpet av tredje studieår. Foruten dette kan noen av studentene velge å seg fordype seg i faget, men per i dag er dette kun 48 plasser, av 720 studieplasser totalt.

Opplæringen i etaten for øvrig er minimal.

- Jeg tror det er lite eller ingen opplæring av operative mannskaper i sikring/straksetterforskning av e-spor i distriktene. Dette blir sett på som en spesialistoppgave, sier Jahren.

- Hvorfor er dette så viktig?

- I dag bruker alle elektronikk; enten det er snakk om de narkomane på plata, de som bedriver økokriminalitet eller hvem det skulle være. Derfor finnes det alltid elektroniske spor i alle typer saker.

- Du kan si det sånn at jo tyngre saken er, jo viktigere er det med sikring av elektroniske spor. Hvis vi som spesialister ikke hadde blitt koplet inn er det mange saker som ikke hadde blitt løst, legger Jenssen til.

Erlandsen poengterer at dette er noe som er kommet for å bli:

- Elektroniske spor i straffesaker blir ikke borte. Derfor blir det viktigere og viktigere at folk lærer seg å jobbe med dette.

Generalistene må lære

Som en naturlig konsekvens av hvordan samfunnet hele tiden er i teknologisk utvikling, må flere av generalsitene - den allsidige politimann - lære seg arbeid med elektroniske spor, mener de fire. Det er ikke lenger nok at dette er kunnskap som kun befinner seg hos et fåtall spesialister.

- Det er veldig viktig at generalistene lærer seg dette, og da er det jo fint å starte på PHS, hvor veldig mange av de som skal jobbe i politiet i framtida befinner seg, sier Jenssen.

Han legger til at dette gjerne kan legges inn i etter- og videreutdanning i politiet også. Han har selv holdt flere øvelser blant erfarne etterforskere i Oslo politidistrikt, med svært gode tilbakemeldinger.

- Jeg skal gjennomføre øvelsen som er gjort her for alle i mitt distrikt, sier Erlandsen.

- Hvor høyt bør dette prioriteres i politiet?

- For å si det sånn; det legges veldig store ressurser i DNA-sikring. Det burde ikke være noe forskjell på ressursbruken i forhold til sikring av elektroniske spor.

Stor forskjell på politidistriktene

Når det gjelder hvor mye vekt det legges på elektronisk sporing i etterforskningen, er det store forskjeller mellom de ulike politidistriktene. Det er forskjell både på hvor mye faget blir prioritert, og på hvilke ressurser distriktet har til rådighet. I tillegg er det ulik kunnskap på fagfeltet, og det blir gitt ulike rammer. Dette handler også mye om kostnader, for fagfeltet er kostbart og krever utstyr, forteller de tre.

På spørsmål fra Politiforum om hva som må gjøres for at kompetansen skal komme opp på et tilstrekkelig nivå, fikk vi følgene svar fra spesialistene:

Jenssen:

- Jeg opplever Politidirektoratets fokus og satsing på fagfeltet den siste tiden som en positiv pådriver for kompetanseheving. Øvelsen PHS har gjennomført for grunnutdanningen de siste to årene krever lite ressurser, og gir etter min mening stor effekt med tanke på kompetanseheving. PHS har også et fordypningsfag i elektroniske spor der det finnes mye læringsmateriale som jeg tror ville gitt en stor effekt for politinorge.

Erlandssen:

- Det jobbes mye bra ute i distriktene og i særorganene, men jeg tror det må komme et nasjonalt løft fra sentralt hold: Økonomisk for å få distriktene opp på samme teknologiske nivå, men selve fagfeltet må også løftes opp og tas på alvor. Vi må få en felles standard som gir alle politidistrikter tilgang til samme type metoder og utstyr.

Jahren:

- Mannskapene må få mer opplæring i straksetterforskning og sikring av e-spor. I dag er det elektroniske spor i nesten alle saker og det er altfor få dataetterforskere til å utføre sikring /behandle alle disse. Generalistene må bli lært opp til å gjøre mer av det spesialistene gjør i dag, som sporing av IP-adresser, analyse av telefonavlesninger, sikring av Facebook-profiler, og så videre.

Til toppen