Digitale sporhunder

- Forutsetningen er at dere er på jobb som etterforskere på Majorstua politistasjon. Dette er en høyst reell trussel og saken har første prioritet akkurat nå.

Det er politioverbetjent og spesialist ved datakrimenheten i Oslo politidistrikt, Emil Jenssen, som snakker. Foran han sitter det seks tredjeårsstudenter ved Politihøgskolen (PHS). Det er de som skal løse saken.

Det eneste de vet er at det har kommet inn en anmeldelse fra ei ung jente i Oslo, som har fått en drapstrussel på e-post. Hun vet ikke hvem avsenderen er, og e-posten er tilsynelatende sendt fra utlandet. Ingen vet hvor avsenderen befinner seg, eller når han eller hun kan tenkes å slå til. Det haster.

- Der er IP-adressen! sier en i gruppen.

Viktig for politiet å kunne e-sporing

- Dette er en øvelse på helhetlig etterforskning med fokus på elektroniske spor. Tanken er at studentene skal gjennomføre i praksis det de har fått teoretisk undervisning i tidligere, sier politioverbetjent og lærer ved PHS, Nina Sunde, til Politiforum.

Vi sitter helt bakerst i klasserommet for ikke å forstyrre studentene, og Sunde forteller at PHS har leid inn dataspesialister fra fire forskjellige politidistrikter for å gjennomføre øvelsen. Disse er eksperter på nettopp sporing av elektroniske spor.

- Vi gjør dette for å sikre at denne type spor i større grad blir håndtert riktig fra starten av. Det er jo ikke spesialisten, men generalisten – den allsidige politimann – som ofte skal løse disse sakene. Elektroniske spor inngår i alle typer etterforskning, så alle må kunne forberedelsene til dette.

Lite opplæring

Utenfra kritiseres politiet ofte for å håndtere elektroniske spor for dårlig. Ved PHS jobbes det også med å gi studentene mere utdanning på feltet.

- For oss er det veldig fint å få bidrag utenfra. Vi hyrer jo inn spesialister for at studentene også skal få et inntrykk av hvordan ting forgår der ute, sier Sunde.

- Hva slags opplæring får studentene på elektronisk sporing per i dag?

- De har om lag 60 siders pensum som omhandler elektronisk etterforskning. I tillegg læres de opp i politiets datasystemer, og gjennomfører denne øvelsen i løpet av tredje studieår. Så det er jo litt, men vi synes ikke det er godt nok.

Hun legger til at noen av studentene kan velge dette som fordypningsfag. Disse får litt mer. Men per nå er det kun 48 plasser på dette faget, av 720 studieplasser.

Mange spor i lite informasjon

- Dere må huske å verifisere data, sier Jenssen til etterforskerne litt lenger fremme i rommet.

- Er det rett IP-adresse? Kan dere stole på vedleggene?

Studentene har brukt litt tid på å studere dokumentene og anmeldelsen. De har notert klokkeslett for når e-posten ble sendt og alle detaljer de finner på IP-adressen. Den er fra USA og peker til Microsoft.

- Dere har to viktige oppgaver i denne situasjonen, instruerer Jenssen:

- Å kartlegge hvem avsender av e-posten er og forbygge straffbare forhold.

Studentene må finne ut hvor e-posten ble sendt fra, og hvem som hadde IP-adressen på tidspunktet den ble sendt. Disse opplysningene kan de få hos Microsoft i USA.

- Det kan være vanskelig å få informasjon fra USA, men dere kan muligens få det ut ved å bruke en nødrettsanmodning, sier Jenssen.

Han forklarer at Microsoft i USA har døgnåpent med selvpålagt svarfrist på 30 minutter når det er snakk om en nødrettsanmodning. Krav om informasjon ved nødrett må godkjennes ut fra amerikansk lovverk, og det er juristene der som vurderer om de kan gi ut informasjonen. Hvis de godkjenner kravet vil etterforskerne snart få en kryptert fil med opplysningene de trenger.

- Husk å signere!

Det er den andre instruktøren i rommet, Jørn Helge Jahren, som har tatt ordet. Han er politioverbetjent og dataetterforsker i Vestfold politidistrikt til vanlig.

- Juristene kan ikke gi dere svar hvis forespørselen ikke er signert. Da ringer de og sjekker hvem dere er, så må dere signere og sende på nytt. Da tar alt lengre tid, forklarer han.

- Husk også at når dere ber om informasjon fra USA så må dere ofte forholde dere til en annen tidssone og det er forskjell på sommer- og vintertid, legger Jenssen til.

Dette har noe å si i forhold til dato og klokkeslett som angir når e-posten med drapstrusselen ble sendt.

Brikkene faller på plass

Etter hvert har etterforskningsgruppen kommet frem til en adresse i Oslo. De vet hvor drapstrusselen ble sendt fra. De diskuterer seg imellom hvordan de kan finne ut hvem som bor der. Er det en eller flere? Er noen av beboerne å finne i noen av politiets registre?

Studentene nærmer seg svaret. Godt hjulpet av dataspesialistene, er de snart klare for å gå til aksjon.

- Jeg håper de husker å ta med seg kamera og lydopptaker. Det er det viktigste verktøyet vi har for å sikre elektroniske spor, sier Sunde.

Klar til Aksjon

Det blir utnevnt en ordenspatrulje. Erik (28) og Vegar (24) skal dra til stedet de tror mannen bak drapstrusselen befinner seg.

- Jeg vil ha med kamera, og antistatiske poser til sikring av for eksempel løse harddisker, sier Vegar.

- Og diktafon for lydopptak hvis vi må ta avhør på stedet!

I tillegg pakker de med seg blant annet hansker, håndjern og lommelykt, og beslutning om ransakelse og pågripelse fra juristen.

Så avtaler de arbeidsfordeling seg imellom.

- Er dere klare? spør Jenssen.

- Dere glemte DNA-pakke og fotolinjal. Har dere ikke med det blir det ingen stjerne i boken fra krimteknikklæreren.

Øvingsleilighet 1

Politiforum følger lærer Nina Sundet bortover gangene litt i forkant av studentene. Vi er på vei til Øvingsleilighet 1, hvor mulig pågripelse skal skje.

- Er du fornøyd med studentene så langt?

- Ja. Denne gruppen synes jeg er godt nok rustet til å gå til aksjon.

Øvingsleligheten er en vanlig 2-romsleilighet med åpen kjøkken- og stueløsning. I sofaen sitter en ung mann og jobber på en laptop på stuebordet. På bordet for øvrig er det ei jakke og ei tom champagneflaske.

Så banker politiet på døra.

Avhør på stedet

Når mannen i leiligheten åpner, kommer de to betjentene inn i gangen og orienterer om at de har beslutning om ransakelse og mulig pågripelse i leiligheten.

De ber om legitimasjon, og så tar de fram en lydopptaker og leser opp rettighetene hans. Nå begynner avhøret.

- Kjenner du Trine Nilssen? spør Erik. (Fornærmedes navn. Red anm.)

- Nei.

Erik spør videre om mannen er i jobb og hva han gjorde på tiden da e-posten med drapstrusselen ble sendt. Var han hjemme?

Mens Erik foretar avhør går Vegar inn i leiligheten for å få et kjapt overblikk, og tar blant annet noen bilder av skjermen som står og går stuebordet. Så går han tilbake til de to i døra.

- Har du telefon? spør Erik.

- Nei. Jeg har mistet den.

Betjentene beslutter å arrestere mannen. Før han går vil han gjerne hente jakken sin, men han får avslag. De vil ikke gi han mulighet til å komme inn i leilighten, i fall han skulle slå av PCen, trekke ut minnepennen som står i siden på den, eller gjøre noe annet som gjør at politiet mister spor.

Så blir han hentet av en patruljebil.

Åstedsundersøkelse

Inne i leiligheten gjør Erik og Vegar flere undersøkelser.

De sjekker lommene i jakka på stuebordet. Der er det ingenting å finne, men når de løfter på putene i sofaen finner de en mobiltelefon.

- Ok da har han allerede løyet en gang, sier Erik.

De tar på seg hansker, putter mobilen i en pose og beslaglegger den som bevismateriale. De sikrer seg DNA-spor, og tar bilder og sikrer eventuelle e-spor fra alle åpne programmer på PC-skjermen.

Under dette arbeidet finner de blant annet flere dokumenter merket med fornærmedes navn og en youtubefilm med bilder av henne.

Han har løyet. Han vet hvem hun er.

- Jeg er litt redd for å trykke for mye på den PCen, sier Vegar.

Hvis de ikke sikrer seg alle spor før de gjør endringer, kan opplysninger som klokkeslett for når programmer ble avspilt, nettadresser og åpne dokumenter gå tapt. Det kan også være at eieren av PCen kan ha installert forhåndsinnstilte programmer som lukker åpne dokumenter eller gjør at skjermen går i svart hvis noen trykker på de rette knappene.

Derfor tar de bilder av alle åpne skjermbilder, og sikrer dokumenter, navn, adresser og klokkeslett. Så beslaglegger de PCen og tar den med seg til politistasjonen.

Beslagsrapport

Etter en kjapp evaluering av aksjonen har det kommet til enda ei studentgruppe i klasserommet, og det er fire instruktører til stede. Studentene er plutselig «tilbake på stasjonen», og må samarbeide med spesialistene på datateknisk avdeling for å sluttføre saken. De skal føre rapporter på den beslaglagte mobiltelefon og PCen.

- Selv erfarne politietterforskere glemmer ofte dette, sier Jenssen.

- De leverer mobiler inn og har sikret det som bevis, men glemmer å sjekke hva som er på den. Da kan de gå glipp av viktige bevis som kan ligge her.

Mange viktige bevis

Informasjon fra den beslaglagte mobiltelefonen kjøres nå gjennom flere av politiets ulike dataprogrammer, og da kommer det flere opplysninger som kan brukes i etterforskningen.

Studentene finner blant annet bilder av fornærmede som er identiske med bilder fra dokumenter på den beslaglagte PCen. De finner også en mistenkelig e-postadresse: skaldrepedeg@live.no, og når de sjekker youtube-videoen finner de enda flere opplysninger som knytter den pågrepne mannen til drapstrusselen.

Fornøyde instruktører

Når evalueringen er ferdig og studentene har forlatt klasserommet sitter Sunde igjen med noen fornøyde instruktører:

- Det er stor forskjell på gruppene, men jeg synes de er flinke alt i alt. Dette er en veldig god øvelse, sier Jahren.

- Vi synes det er veldig positivt at PHS bruker spesialister til dette, sier Jenssen.

- Vi vet jo hva dette handler om og hvordan det virker. Dette er hverdagen vår.

Og godt støttet av de andre spesialistene er hans oppfordring til studentene soleklar:

- Studentene må forstå at hver enkelt polititjenesteperson har et ansvar for de elektroniske sporene i straffesaksarbeidet. De må kunne ivareta elektroniske spor og benytte disse i etterforskningen. Det er en utopi og tro at man kan jobbe i politiet i dag uten å forholde seg til elektroniske spor.