Politibiler patruljer i Brugata i midten av mars. De siste ukene har politibiler vært til stede store deler av tiden.
Politibiler patruljer i Brugata i midten av mars. De siste ukene har politibiler vært til stede store deler av tiden. (Foto: Torkjell Trædal)

Etter politiets innsats i Brugata, flytter rusmiljøet seg. Gårdeierne er fornøyde, andre frykter konse­kvensene

Det åpne rusmiljøet i Oslo sentrum sprer seg, etter at politiet satte i gang tett patruljering for en måned siden.

Kjøpesenteret Gunerius og de andre byggene i Brugata i Oslo eies av stiftelsen Thon-gruppen, stiftelsen til mangemilliardær Olav Thon. Men kontrasten til de som benytter seg av gatene rundt Thon-byggene er stor. Brugata har lenge vært tilholdssted for byens åpne rusmiljø.

De siste ukene har politibiler hyppig patruljert Brugata. Nå er gatene nærmest ryddet. Men konsekvensene av at inngangene til Thon og hans leietakere er ryddet, er at rusmiljøet nå spres rundt på andre steder i byen. Flere frykter hva det vil ha å si for miljøets forhold både til politi og hjelpetiltak.

Avisa VårtOslo.no knyttet tidligere i mars Thon-gruppen opp mot at miljøet i Brugata flyttet seg. Nå har Politiforum fått innsyn i et brev Thon-gruppen sendte til Oslo-politiet 19. februar. 

I brevet trekker Thon-gruppen fram at en av de som driver restauranter i området har fått helseplager, etter episoder der restauranteieren og gjester har blitt «truet og herjet med», og at de ber om å få komme seg ut av kontraktene de har med Thon i Brugata.

«Skal disse lokalene leies ut igjen ser jeg for meg at vi må leie ut til en helt ny type mennesker som er villige til å rydde opp selv og holde orden på eget lokale på en måte vi ikke ønsker. Jeg forsøker ikke å gjøre det verre eller på noen måte true, men ser at skal en overleve her må en være spesielt hardhudet og nok måtte sette seg i respekt overfor miljøet slik at de holder seg unna deres steder.», skriver Thon-gruppen til patruljeseksjonen ved Sentrum politistasjon.

Politiforum erfarer at en av sjefene ved Sentrum den 21. februar, to dager etter at Thon-brevet ble sendt politiet, besluttet at patruljeseksjonen skulle starte patruljering av Brugata. Det skulle skje med en patrulje til stede hele dagen, og patruljene skulle drive forebyggende patruljering, forhindre straffbare forhold og innhente informasjon.

Prindsen i Storgata er tilholdssted for hjelpetiltak som sprøyterom og utdeling av rent brukerutstyr. Foto: Torkjell Trædal

22 bortvisninger på seks timer

Thon-gruppen har lenge vært i dialog med politi og kommune om problemene de opplever med å ha rusmiljøet tett på leietakere og kjøpesentre de eier. De har sendt rapporter der de lister opp hendelser hvor vekterne har grepet inn og bortvist personer. De peker på salg av narkotika, bruk av narkotika, ordensforstyrrelser grunnet ruset atferd, tyveri og lignende.

Politiforum sitter på dokumentasjon på noen av rapportene. 27. november i fjor rapporterte to vektere flere tilfeller av narkotikasalg utenfor kjøpesenteret Gunerius.

20. juni i fjor rapporterte Thon at vekterne deres hadde bortvist personer 22 ganger på litt over seks timer, blant annet fra parkeringshus og trappa til kjøpesenteret. Flere av bortvisningene gjelder mange personer på en gang.

Thon har også sendt politiet bilder av grisete trappeoppganger og sprøyter i bildekk. De viser til at kjøpesenteret Gunerius er kraftig overrepresentert på Thon-kjedens statistikk over bortvisninger på fra kjøpesentre.

Dokumentasjon Politiforum har fått tilgang til, viser også henvendelser fra oppgitte eiere av utsteder, som mener miljøet i Brugata påvirker mulighetene for å utesteder med fortjeneste. De peker på høy kriminalitet i området.

«Denne gata oppleves som - og ER farlig å vanke og jobbe i. Det er under en måned siden en gjest ved Teddy's hoppet over bardisken og slo ned den kvinnelige bartenderen som stod alene på jobb. Vi har ofte måttet vaske menneskelig avføring, blod og fjerne narkotikarelaterte artikler fra vår trapp, vår uteservering og våre toaletter.» skriver utestedseieren.

Politiforum har kontaktet Thon-gruppen som sier at de er glad for at rusmiljøet per nå er fjernet fra Brugata.

– Vi har hatt store utfordringer, men det ble rolig etter at politiet satte en bil der. Det er bra, men vi er usikre på fra fremtiden bringer for de som ikke har det godt, sier sikkerhetssjefen i Thon-gruppen, Ola Stavnsborg.

For personer tett på rusmiljøene melder at flyttingen av rusmiljøet har negative konsekvenser. Det problemstillingen ser også Thon-gruppen.

– Politiet og kommunen må gjøre mer sammen. Vi opplever at politiet er flinke til å gi oss ansvar hvis det blir bråk på utsteder vi eier, men tar lite ansvar i Brugata generelt. Vi ønsker en avklaring på hvem som har ansvar for å skape gode miljøer i byen, og bedre planlegging av hvor rusmiljøet i byen kan oppholde seg, sier Stavnsborg.

– Dere eier mange gårder i Oslo sentrum. Dere føler ikke at dere har noe ansvar for å bidra til å finne rom for rusmiljøet?

– Nei, det er kommune og politi sitt ansvar, men om kommunen og politiet ønsker et tetter samarbeid med gårdeiere er vi svært interessert i å høre på og sikkert også være med å bidra. Her føler vi at de må være politiet eller kommunen som tar initiativet til en slik dialog.  Vi mener at myndighetene først og fremst må de innrømme og akseptere at Oslo har et åpent rusmiljø. En idé ville vært flere sprøyterom i bydelene, så færre slapp å trekke inn mot bysentrum. Men ingen tar foreløpig det ansvaret, sier Stavnsborg.

Jan-Erik Tørres er bekymra for konsekvensene av at rusmiljøet spres. Foto: Dimitri Koutsomytis /=Oslo

Frykter færre vil bruke hjelpetiltak

Men rusmiljøet har ikke godt av å bli spredd, mener flere i miljøet. Jan-Erik Tørres har selv vært en del av rusmiljøet tidligere. Nå følger han og skriver om debatten skriver om debatten rundt rus i Oslo, og skrev forrige uke et innlegg på Erlik.no om saken.

– Problemet er at det ikke er noen plan bak flyttinga. Man får bare folk bort. Nå spres miljøet og det trekker mot Prindsen noen hundre meter lenger borte. Spørsmålet er hva som skjer videre da. Hjelpetiltakene drives fra Prindsen, men der er det mindre plass i gatene rundt og det vil kreve at politiet håndterer situasjoner tettere på hjelpemottakene, sier Tørres.

Det kan være trafikksituasjoner eller saker som har med narkotika å gjøre. Dersom politiet følger etter et miljø som trekker nærmere hjelpetiltakene, kan det føre til at færre vil benytte seg av hjelpetiltakene, frykter han.

– Jeg snakket med en utenfor Prindsen som kviet seg for å hente utstyr nå. Jeg har snakket med folk som har blitt kontrollert 20 meter fra sprøyterommet. Det holder at de som er i rusmiljøet veit at politiet er i nærheten. Det skaper usikkerhet i miljøet, sier Tørres.

Han mener det beste politiet kan gjøre for miljøet i byen, er å gjøre minst mulig.

– Misforstå meg rett, folk i miljøet ønsker også mer tillit til politiet. Men flere opplever å bli bøtelagt bare for besittelse og ikke for salg. Det stemmer ikke at folk ikke blir bortvist uten grunn. Etter at aksjonen fra politiet startet opp, så har det blitt verre. Nå spres miljøet og folk veit ikke hvor de skal gå. Trekker miljøet mot legevakta, vil det antakeligvis komme klager derfra, og det samme er det andre steder. Thon eier mange av byggene i bykjernen. Thon var involvert da miljøet i for en tid tilbake ble flyttet fra Skippergata også, sier Tørres.

Tørres påpeker at det også blir vanskeligere for oppsøkende virksomhet å finne folk, blant annet for å forebygge at unge havner i miljøet, når miljøet spres.

I Urtegata på Grønland holder Frelsesarmeens tiltak Fyrlyset til. Utenfor oppholder deler av rusmiljøet seg, men de ønsker ikke at flere kommer til. Foto: Torkjell Trædal

Folk på gata: – Det beste er om vi kan få være i ro

Tørres får støtte av folk på gata.

– Miljøet blir spredt nå. Kanskje ender flere opp i Urtegata eller Vaterland, forteller en person som Politiforum treffer utenfor Prindsen.

Miljøet risikerer med andre ord å flytte seg fra butikkstrøk i Oslo sentrum, til gatene på Grønland, en allerede belastet bydel.

– Det er stressende å alltid lete etter steder å være. Det beste for oss er om vi kunne hatt ett sted å få være i ro, sier mannen Politiforum snakker med.

Vi følger han bort til Urtegata, der eldre personer i rusmiljøet holder til i nærheten av Frelsesarmeens tiltak «Fyrlyset». En av dem forteller at hun er skeptisk til at miljøet i Brugata, der flere unge holder til, spres.

– Vi som holder til her er de gamle. Når folk blir kasta bort fra Brugata, kommer det unge som driver med heroin hit. Det vil ikke vi, vi har levd det harde livet tidligere, sier hun.

Politiforum var forrige fredag i kontakt med kommunens hjelpetiltak på Prindsen, for å undersøke om politiets rydding av Brugata har effekt på bruken av hjelpetiltakene, som sprøyterom og utdeling av utstyr.

De kan ikke fastslå årsaker, men forrige fredag fortalte de som jobbet på sprøyterommet at de hørte fra brukerne at det generelt var mye politi ute i gatene. De rapporterte også dette:

– Vi lurer på om vi merker det på besøkstallene, som har gått litt ned og at brukerne kommer veldig puljevis, som om de kommer med en gang politiet har dratt? Det sies at det er mye deling av doser rett før de skal inn til oss (mer enn «vanlig»), som kan komme av at politiet er ute i gatene i nærheten?

Hjelpetiltaket understreker at dette var et øyeblikksbilde og at de ikke kan si noe om årsakene. Derav spørsmålstegnene.

– Det har vært en del frustrasjon i brukergruppa/utagerende atferd, men vi vet ikke hvorfor. Sprøyterommet måtte tilkalle politiet fem ganger i februar, mot maks to ganger per måned i 2017, og totalt 14 ganger i hele 2017, rapporterte de ansatte på sprøyterommet forrige fredag.

Politisjef: Thon har ikke hatt innvirkning

Kåre Stølen, stasjonssjef på Grønland politistasjon avslår kontant at Thon har hatt noen innvirkning på at politiet har patruljert Brugata hyppig den siste måneden.

– Krysset i Brugata og Storgata er Oslos tredje største kollektivknutepunkt. Det er er også det stedet i kongeriket Norge det skjer mest kriminalitet. De siste to-tre månedene, siden rundt juletider, så vi en økning av vold og ran internt i rusmiljøet. Vi fant ut at vi ville iverksette mer tilstedeværelse av uniformert politi. Først og fremst er politiets tilstedeværelse ment å skape trygghet, ro og orden for alle som ferdes i dette området, det gjelder også innad i rusmiljøet. Politiets innsats skal hindre kriminalitet knyttet til rusmiljøet, og samtidig hindre at området blir en rekrutteringsarena og inngangsport til narkotikamisbruk for ungdom.

– Så det er en beslutning dere kom til helt på selvstendig grunnlag?

– Ja. Det er en analyse vi gjør. Ingen andre har hatt innvirkning, Thon sitt brev var ikke utslagsgivende, sier Stølen.

Inngangen til sprøyterommet ved Prindsen. Foto: Torkjell Trædal

Stasjonssjefen benekter også at folk i rusmiljøet blir bortvist uten grunn. Han peker på at politiet ikke bare gjennom patruljering, men også overvåkingskameraer, har god kontroll på hva som foregår i Brugata.

– Tar dere bare de som selger narkotika i Brugata?

– Ja. Det er salg vi slår ned på. Og det er ingen som blir pågrepet på vei inn i sprøyterom. Vi er nøye på notoriteten her. Hvis noen blir bortvist, noterer vi ned navn, tidspunkt, grunnlag, område/sektor og tjenestepersonens nummer. Alt legges i politiets datasystemer. 

– Det skjer ikke at dere har mindre formelle bortvisninger heller? At dere bare ber folk flytte seg?

– Nei, det skal ikke skje. Dette er et helseproblem og alle innbyggere skal behandles likt. De som er i miljøet har det ille nok med seg og sitt og skal ikke ha unødige plager. Men det er klart at de ikke skal få ha egne lover og regler. Så lenge de oppfører seg ordentlig, så skal de få være i fred og oppholde seg hvor som helst i hele Oslo, som alle andre, sier Stølen.

To politibiler patruljerer i Brugata i februar. De siste ukene har politibiler vært til stede store deler av tiden. Foto: Erik Inderhaug

Mener de ikke flytter miljøet

Stølen forteller at politiet følger en plan de har hatt for rusområdet lenge.

– I 2011 reise ansatte fra Oslo Kommune, Oslo Politidistrikt, og professor Helge Waal til fem storbyer i Europa som hadde klart å bli kvitt de åpne rusmiljøene. De kom fram til følgende: Synlig politi 24/7, kommunale væresteder med hjelpetiltak og samarbeid med de frivillige organisasjonene.

Dette var ble politiets svar på at det på gamle «Plata» ved Oslo S til tider var en ansamling av det han mener var 200-400 narkomane i årene 2010 til 2011.

Han sier de annenhver uke siden oppstarten i 2011, har hatt møter med Krikens Bymisjon, Frelsesarmeen, Maritastiftelsen,  Fransiskushjelpen og Oslo kommune, og at de også møter Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon og stiftelsen = Oslo.

– Her snakker vi sammen og ikke om hverandre. Til å begynne med var det mange vandrehistorier om hvordan politiet behandlet de narkomane. Dette har vi ordnet opp i. Dersom det kommer noen historier i dag, blir jeg og ordenssjefen ved stasjonen kontaktet direkte og oppklarer forholdet. Det har vi hatt veldig få saker av de siste årene.

Stølen peker på at antallet narkotikasaker i det åpne miljøet rundt Jernbanetorget har sunket fra nesten 2000 saker i 2010 til 128 saker i 2016, og at antallet straffesaker generelt gikk ned med rundt 6000 saker i samme område i samme tidsrom.

– Og den kriminaliteten har ikke forflyttet seg til nye områder. Vi iverksatte den langsiktige planen 27. juni 2011. Alle som deltar på et møte spiller en rolle, siden vi ikke har noen fasit, og vi møtes ofte så vi slipper vandrerhistorier. De narkomane skal få være hvor de vil i byen, men lover og regler får gjelde.

– Noen er bekymra for konsekvensene av at miljøet flytter seg. Har dere en plan videre når dere flytter miljøet?

– Vi flytter ikke miljøet, vi griper inn mot ordensproblemer. Flytter ordensproblemene seg også, så må vi flytte etter. Vi er ikke statiske. Men dette er et helseproblem. Politiet har sin jobb, og helsevesenet har sin jobb.

– Det er kommunens ansvar å finne steder rusmiljøene kan være?

– De har steder å være. Rusmiljøet har væresteder i bydelene, men så kan man diskutere hva de værestedene inneholder. Vi i politiet mener i alle fall at vi ikke kan ha steder i byen der miljøet kan deale og bryte loven. For da blir det knallhardt og de svake får lite. Nå blei det for mye vold, ran og annen kriminalitet i Brugata, og da sa vi at nok var nok.

Oslo kommune ønsker ikke åpne miljøer

Enkelte i rusmiljøet har den siste tiden tatt til ordet for å la tunge brukere av rusmidler få et fristed i Oslo sentrum. Det er imidlertid ikke bare politiet som er negative til det.

  Foto: Oslo kommune

– Det er ikke ønskelig med åpne rusmiljøer, uavhengig av beliggenhet. Det er ikke hensiktsmessig, eller lovlig, å ha lovtomme rom, der personer kan utføre kriminelle handlinger. Vi vet av erfaring, at åpne rusmiljøer tiltrekker seg også annen kriminalitet, skriver Guri Skansen, kommunikasjonssjef i Velferdsetaten i Oslo kommune i en e-post.

Velferdsetaten sier de ser en viss økning i antallet personer som oppholder seg i Urtegata på Grønland, der Politiforum har snakket med personer i rusmiljøet, men at de ikke tror det har med politiets tilstedeværelse i Brugata å gjøre. 

– Politiet hadde over en lenger periode lite mannskap som arbeidet særskilt inn mot de åpne rusmiljøene. De var lite synlige. Dette hadde en negativ konsekvens med at antallet personer som oppholdt seg i de åpne rusmiljøene økte. Politiet prioriterer nå dette arbeidet høyere igjen, noe Velferdsetaten og Oslo kommune er fornøyd med. Rusmiljøene vil forflytte seg når politiet er tilstede. Politiet er slik vi opplever det ikke ute etter den enkelte bruker, de har fokus på selgere og bakmenn. Det er en god del som er der kun for å selge og ikke ruser seg, sier Skansen.

– Hvilke ulemper ser Oslo kommune at flyttingen av rusmiljøet kan ha?

 – Det er ikke et ønske om å flytte rusmiljøet, men så langt det lar seg gjøre å oppløse miljøer hvor det foregår kriminell virksomhet. De rusavhengige er velkommen til å ferdes fritt i byen, men på samme måte som deg og meg forholde seg til lover og regler. Det er en måte å ivareta verdigheten til enkeltindivider på. Det handler om respekt og likeverd. Det er sammensatte behov å ta hensyn til. Ingen eier Brugata, alle har rett til å oppholde seg der, men med samme rettigheter og plikter.

Kommunen ønsker en jevn tilstedeværelse av politi, fordi rusmiljøene tiltrekker seg annen kriminalitet.

– Vi mener at det er alvorlige sider ved at åpne rusmiljøer tillates og aksepteres, uavhengig av hvilke områder det skjer i. Det blir som regel, og naturlig nok, mer oppmerksomhet rundt bekymringene dersom det er i nærheten av bomiljøer, skriver Skansen.

Ingen planer for hvor miljøet skal ende

Derfor ønsker også kommunen at politiet følger med og etter miljøene, dersom miljøene forflytter seg.

– Når man nå sprer miljøet fra Brugata, foreligger det noen plan fra kommunens side for hvor det åpne rusmiljøet skal ende?

– Det er ingen plan fra kommunens side for hvor miljøet skal ende. Det overordnede målet er å oppløse åpne russcener og desentralisere miljøer til egnede helse- og sosialfaglige tiltak i bydelene. Der skal kommunen lokalt også støtte de rusavhengige til å i større grad kunne etablere seg og mestre livet og egen helse i egen bolig. Dette har vært gjort i en rekke europeiske byer. Oslo kommunes og politiets arbeid bygger på forskning. Det er et langsiktig arbeid og bygger på de suksesskriteriene forskningen viser, sier Skansen, og sikter til den samme satsningen som Stølen i Oslo-politiet.

– Risikerer man ikke at problemene flytter seg andre steder? Flere har trukket mot Urtegata, men Grønland er jo allerede en belastet bydel. Er det en ønskelig konsekvens?

– Jo, man risikerer at utfordringene flytter seg til andre steder. Derfor er vi avhengige av politiets tilstedeværelse, som er de som kan utøve kontrolltiltakene. Vi ønsker og arbeider for at den enkelte rusavhengige skal få tilbud i sitt nærmiljø. Det vil si enten ut fra bydelstilhørighet eller om man er fra andre kommuner. En rekke av de som oppholder seg i de åpne rusmiljøene i Oslo kommer fra andre steder i landet eller utlandet. Vi arbeider med å få desentralisert flere tilbud for rusavhengige, slik at de ikke har behov for å reise ned til sentrum.

Skansen sier at det åpne rusmiljøet for flere også har en sosial funksjon, og at møteplasser for folk i miljøet er OK så lenge det ikke medfører seg kriminalitet.

– I eksempelet om møteplass Urtegata har Frelsesarmeen holdt til i over 100 år. De har et tiltak, Fyrlyset, som mange besøker i løpet av en dag. Det er ingen ny trend. Å desentralisere tiltak for rusmiljøet vil også gjelde sosiale arenaer. En slik satsning vil på sikt medføre at antallet som trekker mot sentrum reduseres. Dette er en av suksessfaktorene i planen og forskningen vi følger.

 

Mener du noe om politiets rolle på rusfeltet? Delta i debatten! Send ditt debatt innlegg til politiforum@pf.no.

Er du ansatt i politiet? Da kan du også delta i vår debattkonkurranse! Les mer i faktaboksen: 

Debattkonkurranse

Er du ansatt i politiet og har du meninger om politiet?

  • Send inn ditt bidrag til Politiforums debattkonkurranse. Konkurransen varer fram til 9. april.
  • Debattinnlegget kan være på maks 4000 tegn, må ikke ha vært publisert andre steder og må signeres med fullt navn.
  • Du sender inn på politiforum@pf.no 
  • Vi kårer en vinner som får et gavekort på 5000 kroner. Det blir premie også til 2. og 3. plass.
Til toppen