Rundt i politidistriktene henger politiet etter på nok ansatte og kompetanse på avansert datakriminalitet.
Rundt i politidistriktene henger politiet etter på nok ansatte og kompetanse på avansert datakriminalitet. (Foto: Torkjell Trædal)

Politiet knytter seg tettere til eksterne cyber-eksperter

Senter for cyber- og informasjonssikkerhet har opprettet «treningsbane» for cyberpoliti og får plass i politiets egne lokaler.

Senter for cyber- og informasjonssikkerhet (CCIS) ved NTNU på Gjøvik, består av forskere og eksperter på cyberkriminalitet, og har som oppgave å styrke samfunnets kompetanse på feltet. I flere år har politiet vært en av partnerne som deler informasjon gjennom CCIS, sammen med blant annet Forsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og en rekke andre offentlige og private aktører.

I vår ble samarbeidet mellom politiet og CCIS tatt ikke bare ett, men to steg lenger:

CCIS har startet opp arbeidet med å etablere en treningsarena for cyberkriminalitet – «Cyber Range» – der de ønsker at politiet både skal kunne trene og bidra til å sette opp scenarioer det kan trenes på.

CCIS får også en egen kontorplass ved Seksjon for digitalt politiarbeid i Oslo politidistrikt, skulder ved skulder med politiets etterforskere.

Slik knytter politiet seg tettere på ekstern dataekspertise.

Hva er cyber?

Politiets «cyber-kapasitet» innebærer:

  • Kompetanse på tradisjonell kriminalitet som begås med teknologiske virkemidler (eksempelvis spredning av overgrepsmateriale eller bedrageri).
  • Kompetanse om kriminalitet som begås mot datamaskiner, nettverk eller annen datainfrastruktur. WannaCry var eksempel på slik data- eller cyberkriminalitet.
  • Kompetanse om arbeidsmetoder, blant annet om hvordan politiet kan innhente og bruke teknologiske verktøy og store mengder data.

Lager treningsarena for cyberhendelser

Den som skal fylle kontorplassen i Oslo politidistrikt, er professor Katrin Franke. Hun har lenge jobbet sammen med tysk politi, og nå rådgir hun norsk politi gjennom å lede gruppen med forskere som jobber med digital kriminalteknikk ved CCIS.

– Gjennom Cyber Range får man en treningsarena i et trygt og lukket miljø, der man for eksempel kan trene på hvordan man håndterer lukkede chatterom og det mørke nettet. Vi ønsker at politiet skal bidra med å lage scenarioer som det kan trenes på, sier Franke.

Prosjektet koster 20 millioner kroner, og gir blant annet forskere, politi og forsvar mulighet til å sammen teste systemer, prosedyrer og rutiner, trene brukere og utdanne studenter innen cyberkriminalitet.

Katrin Franke, nummer to fra venstre, har blant annet trent opp norsk politi på det mørke nettet og kryptovaluta. Her sammen med Kristin Kvigne, Trygve Aandstad og andre representanter fra norsk politi. Foto: Politiet

Politiet finansierer selv deler av forskerstillingene ved CCIS, noe Franke er takknemlig for. Slik bidrar politiet til at forskerne kan forske på analyse av stordata, cyberkriminalitet og bruk av enheter koblet opp mot nettverk (Internet of things).

– For eksempel forsker vi på hvordan vi kan bruke kunstig intelligens for å gi politiet nye verktøy. Hvordan kan vi for eksempel lese gjennom store mengder tekst på blogger på det mørke nettet, eller lete etter og oppdage skadelig programvare? Det er spørsmål vi jobber med, for å kunne gi svar tilbake til politiet, forklarer Franke.

Cyberekspertene ved CCIS lager blant annet algoritmer politiet kan benytte seg av i programvare.

– Skal man lete gjennom store mengder data, holder det ikke å være flere som sitter ved datamaskiner. Da må vi lage algoritmer som kan søke gjennom dataene på egen hånd. Dette er kompetanse politiet ikke har, men som vi kan bidra med fra CCIS, sier professoren.

TILBYR PLASS: Trond Austad i Oslo politidistrikt håper å kunne rekruttere enda flere dataspesialister gjennom samarbeidet med cyberforskerne. Foto: Torkjell Trædal

Egen pult hos Oslo-politiet

Som eneste politidistrikt i tillegg til særorganene, er Oslo politidistrikt også tilknyttet CCIS. Tidligere denne måneden sendte distriktet flere ansatte til CCIS på Gjøvik, for å lære om trendene innen cyberkriminalitet.

Allerede i dag har Oslo politidistrikt ansatte som tar doktorgrad ved CCIS, men for å knytte akademia og politiets etterforskere ytterligere sammen, får professor Katrin Franke nå en egen kontorplass ved Seksjon for digitalt politiarbeid på Grønland politistasjon.

– CCIS er en relevant produsent og utvikler av kompetanse vi mener politiet har behov for i framtiden. Jeg ser for meg at med et tettere samarbeid, kan vi bidra til at dette blir enda mer relevant i framtiden. Et håp er at kandidater som utdannes ved CCIS kan se til politiet og etaten som en attraktiv arbeidsplass, slik at det framtidige rekrutteringsgrunnlaget etaten har for sivil teknologisk kompetanse strykes, sier Trond Austad, som leder seksjonen.

Han mener det er en vinn-vinn-situasjon for både politiets etterforskere og de som forsker på digital kriminalteknikk.

– Har Oslo-politiet interesse av å benytte seg av en Cyber Range, der man kan trene på scenarioer?

– Ja, jeg ser fram til å lære mer om hvilke muligheter som etableres i Cyber Range. Ut fra det jeg kjenner til nå er dette en arena som vil være nyttig å ha tilgang til, sier Austad.

Han ser for seg flere typer scenarioer politiet i hovedstaden kan trene på.

– Dette er aktuelt både i øvelse av hendelseshåndtering, etterretningsfunksjoner og i etterforsknings- og forebyggende øyemed. Uten at jeg nå har tilstrekkelig kunnskap om potensialet man ser for seg at Cyber Range skal ha, tror jeg det kan være aktuelt å trene på både aktuelle og framtidige scenarioer.

Eksempelvis ser Austad for seg at man kan trene på nettovergrep som live-streaming, eller kriminalitet som begår mot datamaskiner og nettverk. kan være scenarioer knyttet til saker 

– Det kan være knyttet til det mørke nettet, beredskapsøvelser knyttet til håndtering av angrep på digital infrastruktur og generelt trening og metodeutvikling av politiarbeid knyttet til digital infrastruktur, sier Austad.

Til toppen