Statsbygg eier politihuset på Grønland i Oslo. Nå mener Politiets Fellestjenester at Oslo-politiet har betalt for mye i leie.
Statsbygg eier politihuset på Grønland i Oslo. Nå mener Politiets Fellestjenester at Oslo-politiet har betalt for mye i leie.

Politiet kan ha betalt et tresifret antall millioner for mye i husleie for politihuset på Grønland

Politiet er uenige med Statsbygg om størrelsen på bygget.

I 2002 inngikk Oslo politidistrikt en ny leieavtale med Statsbygg om leie av Grønland politistasjon. Til grunn for den årlige husleien på 44 millioner kroner, som senere har vokst til nærmere 55 millioner kroner i året, lå en beregning av antall kvadratmeter fra 1992.

Da Politiets Fellestjenester (PFT) tok over ansvaret for bygningsmassen i fjor, valgte de imidlertid å engasjere et selskap for å regne på byggets størrelse på nytt. Svaret fra PFTs målinger kan virke smått utrolig og påviser et avvik som kan ha kostet politiet dyrt:

Bygningsmassen er 5068 kvadratmeter mindre på PFTs målinger, enn det som står i leiekontraktene for bygget. I et brev fra PFT til byggeier Statsbygg, skrev PFT i januar i fjor at avvikene har ført til at årlig husleie nå er nesten 7,4 millioner kroner for høy.

Tresifret antall millioner

PFT skriver i brevet, som Politiforum har fått innsyn i og som er signert PFT-sjef Helge Clem og PFTs eiendomsdirektør Erik Trehjørningen, at avviket tilsvarer et stort kontorbygg på størrelse med Politidirektoratets bygg i Fridtjof Nansens vei 14 med plass til 250 ansatte, og at et slik avvik ikke kan sees på som en «unøyaktighet». For politihuset på Grønland utgjør avviket 11,5 prosent av byggets totale størrelse. 

«De økonomiske konsekvenser er i størrelsesorden ca. 6,6 millioner kroner årlig. Over 40 år er dette store summer», skriver PFT.

Politiforum har ikke fått innsyn i leiekontrakten for bygget, og kan ikke angi presist hvor mye Oslo-politiet kan ha betalt for mye. Enkle beregninger viser imidlertid at summen til sammen ligger på over 100 millioner kroner de siste 16 årene. Opererer man med Politiets Fellestjenester sitt omtrentlige tall – 6,6 millioner kroner i året – passerer man også grensa på 100 millioner kroner mellom 2002 og 2018 med god margin: 105,6 millioner kroner.

Men også den forrige leiekontrakten som gjaldt fra januar 1993 og fram til 2002 var basert på den samme arealoppmålingen. Dersom politiet har betalt for mye for bygget helt tilbake til 1993 – og kanskje helt tilbake til da politiet overtok nybygget i 1978 – vil summen være langt høyere.

Over 100 millioner kroner for mye mellom 2002 og 2017 - slik har Politiforum regnet

Husleia for Grønland politistasjon var ifølge Politiets Fellestjenester litt over 6,2 millioner kroner for høy i 2002 og nesten 7,4 millioner for høy i 2017.

Vanligvis reguleres husleie konsumprisindeksen (KPI), for eksempel ved en økning tilsvarende 80% av KPI. Dette ville gitt en husleieøkning på 27,2% fra 2002 til 2017. For Grønland politistasjon har økninga imidlertid bare vært på 18,9%. 

Uten innsyn i vilkårene i leieavtalen, er det vanskelig å regne eksakt på hvor mye Oslo politidistrikt kan ha betalt for mye husleie hvert år. Ved å dele den totale økningen på 18.9% på antall år, kommer man imidlertid fram til at husleien i snitt har økt med 1,18% årlig fra 2002 til 2017.

Dersom man legger Politiets Fellestjenester oppmåling av bygget til grunn og legger på 1,18% på husleia årlig fra 2002 til 2017, kommer man fram til at Oslo politidistrikt kan ha betalt nesten 108,7 millioner kroner for mye i husleie for politihuset i denne perioden.

Regnestykket gir bare et bilde av størrelsen på summene, men er usikkert fordi:

  • Konsumprisindeksen varierer og det ikke bare er å sette en gjennomsnittsøkning slik Politiforum har gjort.
  • Politiforum kjenner ikke til den eksakte prisøkningen avtalen bestemmer.
  • Statsbygg og PFTs målinger gir ulikt resultat, og det er uenighet mellom Statsbygg og PFT om hvordan de ulike arealene i politibygget skal prises.

Politiet er presset økonomisk og kunne brukt millionene på viktig politiarbeid. 6,6 millioner kroner årlig tilsvarer rundt sju politistillinger i året eller i underkant av 100 politibiler over de 16 årene.

«Det har vært godt kjent at Politihuset i mange tiår har slitt med byggets begrensede kapasiteter, og at OPD har vært nødt til å leie eksternt. Feilfakturert leiebeløp som i dette tilfellet, kunne vært anvendt på å dekke leie til lokaler eksternt, samt bidratt samfunnsmessig til å forbedre politiet ressursmessig ved at man kunne frigjort midler til annet, for eksempel til anskaffe nye biler eller til å ansette flere polititjenestemenn» skrev PFT i januar i fjor.

Krever nedsatt leie

Etter det Politiforum erfarer, har ikke politiet håp om å få refundert særlig mye av pengene, da de er betalt til en statlig aktør og teknisk sett bare er flyttet innenfor statsbudsjettet.

Politiets Fellestjenester har overfor Statsbygg krevd å få justert ned leien for framtiden, samt å få avslag på husleien for mangler ved bygget som ikke er utbedret eller vil utbedres før kontrakten avsluttes i 2022.

De krever også at en tilleggsleie for utbygging av operasjonssentral i 1995 opphører, som følge av at utbyggingen er nedbetalt. I 2017 utgjorde denne tilleggsleien 836.208 kroner.

Politiets Fellestjenester ønsker ikke å uttale seg om saken, ettersom Statsbygg er uenige med dem, og saken er blitt en tvistesak som for tiden behandles i Justis- og beredskapsdepartementet. Saken ble sendt til departementet i desember. Heller ikke Oslo politidistrikt ønsker å uttale seg.

– Forventer å få tilbake pengene

KRITISK: Kristin Aga, leder for Oslo politiforening.

Leder i Oslo politiforening, Kristin Aga, omtaler opplysningene Politiforum avslører som sterkt kritikkverdige.

– Hvis dette er tilfellet, så er det sterkt kritikkverdig. Vi er opptatt av mer synlig politi. Vi kunne fått til ganske mye synlig politiarbeid, for disse summene. Så nå har vi forventninger om at vi skal kunne få til mer, når vi får penger tilbake for dette.

– Forventer du at distriktet får penger tilbake?

– Ja, det kan jo ikke være sånn at noen har fått hundre millioner kroner fra politiet ved en feil, og så kan vi ikke kan få det igjen, sier Aga.

Statsbygg uenig både i areal og tolkning av kontrakten

Heller ikke Statsbygg ønsker å svare på spørsmål om saken, da det er tvist om kontraktsforholdene og saken skal løses av departementet. Men Politiforum har fått innsyn i Statsbygg sitt svar til Politiets Fellestjenester fra 9. mai i fjor, der de tilkjennegir at de er uenige både med PFT sin oppmåling av bygget og i PFTs krav om å få reforhandlet kontrakten.

«Leiekontrakten inneholder et uttrykkelig forbehold om at eventuelle unøyaktigheter i arealutmålingen ikke vil få virkning for leiens totale størrelse. Dersom kontraktens arealangivelse skulle vise seg å ikke være helt nøyaktig i forhold til de gjeldende standarde og senere oppmåling, er det nettopp et slikt avvikt kontraktens forbehold er myntet på», skriver Statsbygg.

Slik ser en av tegningene fra selskapet OPAK, som har kontrollmålt bygget for Politiets Fellestjenester ut.

PFT mener på sin side at avviket er så stort at det ikke kan anses som en unøyaktighet.

Statsbygg skriver videre at de likevel har valgt å beregne byggets størrelse på nytt, og kommet fram til at bygget er 48.982 kvadratmeter stort, bare litt mindre enn leiekontraktens 49.230 kvadratmetere. Altså er Statsbygg også uenige i PFTs målinger, etter at PFT målte bygget til å være 44.163 kvadratmeter stort.

Etter det Politiforum forstår, skal Statsbygg også være uenige i at politiet betaler leie ut ifra markedspris per kvadratmeter. I stedet mener Statsbygg at politiet betaler leie ut ifra andre prinsipper. Dette gjør antallet kvadratmeter mindre relevant for leieprisen.

Justis- og beredskapsdepartementet vil ikke svare på hvordan de skal avgjøre hva som er riktig oppmåling av bygget eller om politiet har mulighet for å få noen penger tilbake.

– Departementet har i løpet av høsten og vinteren blitt orientert nærmere av POD og PFT, og også diskutert saken videre med Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Vi er fortsatt i dialog med sikte på å finne en løsning med berørte aktører, skriver kommunikasjons­avdelingen i departementet i en e-post.

Til toppen