Politiberedskap når alle feirer nyttår

Lykke til og tror du på julenissen, var blant utsagnene jeg hørte da jeg forsøkte å kalle inn mannskaper til overtidsarbeid på nyttårsaften.

  • Endret

Jeg kom på jobb klokka 23.00 - en time før rakettene ble skutt til værs - og startet med å kalle inn Røde Kors og Norske Redningshunder til søk i Bamble. En suicidal person var savnet.

En halvtime seinere kjørte en mann på ATV gjennom isen i Porsgrunn, og Røde Kors sine dykkere ble alarmert. To alvorlige redningsaksjoner med store ressurser fra både frivillige og profesjonelle aktører krevde også mye fra politiet. Innhugget i vår grunnberedskap denne natta var så voldsomt at jeg ikke så annen løsning enn å kalle inn ekstra mannskaper.

Én politimann responderte på min SMS. Kun én kunne møte på jobb. Sant å si var det vel ikke annet å vente noen minutter før midnatt på nyttårsaften. Har vi blitt bedre på beredskap etter hendelsene på Utøya og i Regjeringskvartalet? Er vår evne til å håndtere kriser og katastrofer god nok? Hvis dette er et godt bilde på politiets beredskap synes jeg absolutt ikke spørsmålene er utidige.

Flåtestyring og nabohjelp er kjente begreper. Min flåte som operasjonsleder er ikke veldig stor, men i det daglige klarer vi med kreativitet og sideveis forflytning stort sett å løse de viktigste oppdragene innen rimelig tid. Vanligvis er det heller ikke noe problem å få tak i flere mannskaper i et knipetak.

Hjelp fra nabodistriktene kan vel egentlig oppsummeres som «felles skjebne er felles trøst» på dager som nyttårsaften. Går det i hundre hos oss, ja så går det jammen i hundre hos naboen også. På slike dager er det ofte full rulle over hele fjøla. Både for de som er på jobb og for de som har fri.

«Når det virkelig gjelder» er tittelen på et godt dokument. NOU 2013:5 er en dritkjedelig betegnelse som er egnet til å drepe leselysten. Men vi snakker om det samme heftet. Utredningen ble bestilt av Justis- og Beredskapsdepartementet i 2012. Vår situasjon i Telemark den siste kvelden i 2014 var som klippet ut fra denne NOU-en. I kapittel 4 om grunnberedskap står det nemlig om politiet:

«Videre har politiet plikt til å ettersøke personer som er kommet bort under omstendigheter som gir grunn til å anta at det har skjedd eller kan skje en ulykke. Ved drukningsulykker plikter politiet å iverksette og lede sokning etter den forulykkede så langt det finnes rimelig hensiktsmessig.»

Nyttårsaften, en del andre høytidsdager og merkedager gir oss i politiet mange oppdrag. Ofte alvorlige hendelser. Da må vår beredskap være på topp. Men vi kan ikke la en av grunnpilarene være SMS-innkalling av mannskaper. Mannskaper som har fri. Ansatte som på lik linje med de fleste andre feirer med familie og venner. Vi må sikre oss slik at vi er i stand til å løse vår samfunnsoppgave.

PFs landsmøte i Bodø i høst vedtok å oppheve vedtaket fra 2009 om å avskaffe reservetjenesten i dagens form og vedtok samtidig å arbeide for bedre lønn- og arbeidsvilkår ved beredskapsvakt. Jeg tror at nettopp beredskapsvakt eller reservetjeneste om du vil, er egnet for å heve vår beredskap til et forsvarlig nivå på dager som nyttårsaften. Ordningen må omfatte flere enn innsatspersonell. Etterforskere fra både taktiske og tekniske grupper må kunne kalles ut når behovet oppstår.

I Bamble fant vi etter et par-tre timer mannen i live og overlot ham til helsevesenet. Mannen som vennene og vi fryktet hadde druknet i Porsgrunn ble også funnet. I live. Vi løste oppgavene godt. Meget godt, i samhandling med flere andre. Noen vil kanskje kalle det flaks. Flaks var det ikke, vi var dyktige. Men det var bra at ikke den tredje alvorlige hendelsen ble meldt inn på samme tid den natta.

Jeg har opplevde det samme tidligere også. På en varm sommerlørdag, da badevannet var godt og grillen varm. Da var også responsen på min bedende SMS beskjeden. Veien til et mindre sårbart samfunn sett med politiøyne går via beredskapsvakt. Inntil vi blir mange nok.

Til toppen