Oslo: Seks politikameraer

Sjefen for landets største operasjonssentral, Martin Strand, formelig ruller med øynene når han snakker om de teknologiske mulighetene som kommer med kameraovervåking. Ikke bare i New York, men også hos britisk politi, brukes dette i stor stil for å bekjempe både terror og annen kriminalitet.

– Med den teknologiske utviklingen som nå pågår, er jeg sikker på at dette er framtiden for politiet, også i Norge. Fra et politiperspektiv gir en slik kameraovervåking uante muligheter til å styre politiressursene dit det trengs, sier han.

Lite brukt

De seks politikameraene som er satt opp i området rundt Oslo Sentralstasjon, har verken nummergjenkjenning, ansiktsgjenkjenning, eller andre av de egenskapene som kan bygges inn i slike systemer.

Skjermene blir heller ikke kontinuerlig fulgt opp - hverken av mannskaper eller automatisk - selv om bildene blir overført direkte til operasjonssentralen. Kameraene blir brukt kun hvis politiet gjøres oppmerksom på at noe skjer i det lille området de dekker. I svært liten grad blir det hentet ned bilder til bruk som bevis i straffesaker.

– For oss handler det om hvordan vi best mulig skal bruke våre tildelte ressurser. Slik vi har prioritert, mener vi at vi får mest igjen for politiressursene ved å fysisk ha politifolk i området rundt Oslo S, i stedet for å bruke store ressurser til å ha folk til å se på skjermer. Uten at det ligger et system likt det politiet i New York har i bunn, vil ikke mennesker klare å følge med på et stort antall skjermer. Dette må følges av en datamaskin som er programmert til å reagere når noe skjer, sier Strand.

Mange bruksområder

Fra et politiståsted har han følgende ønskeliste for Oslo på området kameraovervåking.

• Kamera som håndterer nummergjenkjenning.
• Ansiktsgjenkjenning.
• Kameraovervåking over et mye større område enn bare ved Oslo S.
• Mobile kameraer som raskt kan flyttes hvis det dukker opp områder med spesielle problemer.
• Datamaskinstyrt overvåking.

− Det ideelle er at vi kan følge med på kameraene, og gripe inn hvis noe skjer, eller gjerne rett før det skjer. Men vi må forholde oss til de politiske og ressursmessige realitetene, og begrensningene som ligger der, sier Strand, og fortsetter:

– Slik situasjonen er for oss nå, mener jeg at vi med å bruke ressurser på et synlig politi ved Oslo S, har fått roet situasjonen med åpenlyst narkotikabruk og salg i området. Samtidig ser vi at det har blitt generelt mindre kriminalitet der. Men jeg er ikke i tvil om at vi kunne grepet inn og forhindret kriminalitet med noe tilsvarende som de har i New York.

Politiske realiteter

Han mener det trengs en politisk beslutning på om politiet skal utstyres på en slik måte at de best mulig skal kunne forhindre og oppklare kriminalitet. Allerede finnes det et utall av overvåkningskameraer i Oslo og resten av landet, kontrollert av både offentlige og private aktører.

Veitrafikksentralen overvåker allerede innfartsveiene til Oslo, og det er flere tusen private kameraer ute i bybildet. Samtidig har politiet sine skarve seks kameraer på Oslo S, samt noen få ved de mest risikoutsatte ambassadene.

– Jeg er ikke i tvil om vi kunne utnyttet politiressursene langt bedre til fordel for publikum, hvis vi kunne tatt i bruk et moderne videoovervåkningsopplegg, sier Strand.