Frida Melvær i Askøy, Sjur Strand på Kongsvinger og Eivind Brenna i Vestre Slidre er tre av ordførerne som har svart på Politiforums spørreundersøkelse. De mener blant annet at prosessen fram mot ny tjenestestedsstruktur har vært åpen og transparent.
Frida Melvær i Askøy, Sjur Strand på Kongsvinger og Eivind Brenna i Vestre Slidre er tre av ordførerne som har svart på Politiforums spørreundersøkelse. De mener blant annet at prosessen fram mot ny tjenestestedsstruktur har vært åpen og transparent. (Foto: Fartein Rudjord, Kongsvinger kommune og Ingvar Skattebu)

Ordførere er mer positive enn politifolk

Nesten halvparten av landets ordførere har svart på Politiforums spørsmål om nedleggelse av lensmannskontorer. Mange er positive til prosessen, men mer usikre på om reformen vil gjøre politiet bedre.

  • Endret

I forrige nummer av Politiforum svarte det store flertallet av rundt 6000 politifolk at de ikke har tro på politireformen. Nå er landets 427 ordførere spurt om hvordan de har opplevd prosessen rundt politireformen og fastsettelsen av antall lensmannskontorer i nye Politi-Norge. Politidirektoratet har bestemt at antall tjenestesteder i politiet skal reduseres fra 340 til 221. 72 kommuner har klaget på avgjørelsen.

Nær halvparten av ordførerne har svar på Politiforums undersøkelse, og 163 av de 210 som har svart, over tre av fire, oppgir at de har lensmannskontor i sin kommune i dag. 74 av dem opplever at lensmannskontoret som tilhører dem, er foreslått lagt ned.

LES OGSÅ: Justispolitikere vil tvinge politiledelsen til å lytte mer til kommunene

Flertallet er fornøyde med prosessen

På spørsmål om hvordan ordførerne opplever prosessen, svarer flertallet at de har opplevd prosessen som åpen og transparent, samt ryddig og redelig. To av tre ordførere sier seg helt enige eller delvis enige i at politimestrene har tatt dem på alvor, og flertallet mener de har blitt hørt.

Noen færre er enige eller delvis enige at de har hatt reell innflytelse på prosessen og har fått oversikt over hvilke oppgaver lensmannskontoret deres skal inneholde i framtiden, men det er fortsatt flere som sier seg enige enn uenige i disse påstandene. Kun på spørsmål om kommunene har fått informasjon om hva sentraliseringen av beslutningsmyndigheten i politiet vil ha å si for deres kommune, er det flere som er uenige enn enige.

Ikke overraskende er det forskjell på hva ordførerne svarer, etter om lensmannskontoret som tilhører dem er foreslått nedlagt eller ikke. Flertallet får ikke sine kontorer lagt ned.

Sju av ti av ordførerne som beholder lensmannskontorene sine, er helt eller delvis enige i at prosessen har vært åpen og transparent, samt ryddig og redelig. Blant de som får nedlagt kontorene sine, er tallet redusert til rundt fem av ti. Flertallet av de som får tjenestestedet sitt lagt ned er uenige i at kommunen har blitt hørt, mens de er delt i spørsmålet om politimesteren har tatt dem på alvor.

Ikke overraskende er de mange Senterparti-ordførerne mest skeptiske, mens Høyre-ordførerne er mest positive til prosessen rundt reformen.

Uten navn-3.png
Uten navn-3.png

Sjur Strand, ordfører i Kongsvinger, er fornøyd med å ha bitt lyttet til.
Sjur Strand, ordfører i Kongsvinger, er fornøyd med å ha bitt lyttet til.

Ordførere med ulik påvirkning

På Kongsvinger får ordfører Sjur Strand beholde politistasjonen sin, som forventet. Han er ordfører for Arbeiderpartiet og er fornøyd med hvordan prosessen har vært i Innlandet politidistrikt.

– Jeg synes de har hatt en god prosjektleder og at det har vært gode diskusjoner. Politiet har vært åpne på sine utfordringer og det har vært god anledning for å ta opp det vi har vært bekymret for.

– Har dere blitt hørt?

– Det ser ut som om vi har blitt hørt. Vi har tatt opp grenseproblematikken og har fått støtte. Vi satser på at vi får ansvar for grensen fra Magnor og opp til Sør-Trøndelag.

– Har du oversikt over hvilke tjenester du får beholde på politistasjonen?

– Det er jo ikke i boks hva vi får ennå, men vi tror blant annet på at vi får utlendings- og forvaltningsavsnitt, sier Strand.

Frida Melvær er ordfører for Høyre i Askvoll kommune i Vest politidistrikt.
Frida Melvær er ordfører for Høyre i Askvoll kommune i Vest politidistrikt.

Frida Melvær er ordfører for Høyre i Askvoll kommune i Vest politidistrikt. Hun har vært involvert på flere måter, forteller hun.

– Vi ordførere Askvoll, Hyllestad og Fjaler kommuner har hatt en felles tenking rundt dette. Vi har hatt møter med politimester Songstad og lokale lensmenn. Vi er enige med lensmennene om organiseringen. I tillegg har vi hatt møter med prosjektlederen i distriktet, og jeg har sittet i styringsgruppa i prosjektet, som har møttes ved noen anledninger, sier Melvær.

Prosessen har vært åpen og inkluderende, opplever hun.

– Prosessen kan vi ikke si noe på. Jeg vil berømme Vest politidistrikt for den.

En som ikke er like fornøyd, er ordfører i Halsa kommune i Møre og Romsdal, Ola Rognskog. Han har sittet i den såkalte styringsgruppa for ny struktur, og vært talsperson for 11 kommuner.

Ola Rognskog, ordfører i Halsa kommune.
Ola Rognskog, ordfører i Halsa kommune.

– I styringsgruppa var det politiledelse, tillitsvalgte og ni ordførere. Det ble et stort forum med korte møter, og møtene skjedde som regel i Ålesund. Jeg opplevde at møtene først og fremst fungerte som en arena utveksling av synspunkter, men jeg fikk ikke følelse av en styringsrolle, tross at gruppa ble kalt styringsgruppe, forklarer Rognskog.

Han mener navnet og mandatet til gruppa skulle tilsi at de fikk mer å si.

– Men vi hadde jo ikke noen tilrådingsrolle, som man kanskje skulle tenkt seg. Det var en arbeidsgruppe nedsatt av politimesteren som kom med anbefalingen som politimesteren innstilte på til Politidirektoratet. Så jeg opplevde at styringsgruppa med kommunene ble en arena der det ble snakket for strukturendringer og reformer, og der de høflig lyttet til oss, men der det vi sa i mindre grad ble vektlagt, sier Halsa-ordføreren, som har klaget på avgjørelsen om ny struktur.

Har mindre tro på bedre polititjeneste

Når ordførerne har blitt bedt om å ta stilling til hva reformen får å si for polititjenesten i kommunen til slutt, er de mer pessimistiske enn til dette enn til prosessen. Flere er uenige enn enige i at reformen vil gi bedre polititjeneste, mer synlig politi og styrke det forebyggende arbeidet. Halvparten er uenige i at reformen er nødvendig for å opprettholde god polititjeneste.

Også her er det forskjell på ordførerne som får sitt lokale tjenestested lagt ned, og de som har tjenestesteder som får leve. Minst seks av ti er uenige i påstandene som er nevnt over, men ordførerne gir uttrykk for at de i større grad tror på bedre polititjeneste i regionene enn i kommunene.

De ordførere som har tjenestesteder som overlever, er i det store og det hele delt på om de er enige, uenige eller usikre på om reformen når målene sine.

Politiforum har også bedt ordførerene om å krysse av på hvordan de har blitt involvert i prosessen som har ledet fram til nye tjenestestedsstruktur. Av svarene kommer det fram at det store flertallet har levert høringssvar eller har hatt dialog med politimesteren. Mange har også vært løpende informert om beslutninger og drøftinger. Færre har imidlertid blitt involvert gjennom politirådet.

ordforer-resultat.png
ordforer-resultat.png

Usikre på framtidig innhold

«Halsa kommune er i utgangspunktet uenig i at det lokale lensmannskontoret legges ned, og vil sterkt kritisere at Halsa sitt lensmannskontor ble lagt ned uten forutgående dialog med kommunen, og med 14 dagers varsel. Kommunen er svært skeptisk til reformen, og frykter at denne sentraliseringen, vil føre til at kommuner som mister sine lensmannskontorer vil oppleve vesentlig dårligere polititjenester, og at en vil få A- og B-kommuner når det gjelder polititjenester», heter det i klagen fra Halsa kommune til Politidirektoratet.

– Jeg er usikker på om tjenesten blir bedre med reformen. Vi har et kontor som er marginalisert på bemanning og som lenge har levd med uforutsigbare åpningstider. Derfor har vi vært samlokalisert med et Surnadal og Rindal lensmannskontor i ni måneder allerede, og føler vi burde vært i gang med å få vite hva vi får i framtiden. Men de andre kontorene har heller ingen svar, sier ordfører Ola Rognskog.

Han er usikker på hva som ligger i ambisjonene om større operative ressurser i form av det hjulgående politiet, hva slags service kommunen skal få gjennom politikontakten og hva som skjer med det forebyggende arbeidet.

Ordfører i Kongsvinger, Sjur Strand, er mest bekymra for ressursene til politiet.

– Reformen har jo mål om å gi bedre polititjeneste, men ressurser må til. Hedmark har langt opp til to politifolk per tusen innbyggere. Og vi tror vel ikke noe på justis- og beredskapsministerens mål om at vi skal nå det innen 2020. Og spørsmål er om det er nok i det hele tatt, sier Strand.

Men han har tro på endringer.

– Løsningene man har valgt synes jeg er OK. Det var ikke nok aktivitet ved flere av lensmannskontorene, og den gamle lensmannstypen som har vakt døgnet rundt, får du ikke tilbake.

– Hva med deg, ordfører i Askvoll, Frida Melvær, er du usikker på framtiden?

– Det er klart det er en del usikkerhetsmoment her, med tanke på innholdet i tjenestene. Vi er usikre på hvor mye vakt og beredskap vi får, spesielt utenfor kontortid, og på hva som blir liggende av oppgaver hos de lokale lensmannskontorene. Men dette er en prosess som starter nå.

– Hadde det ikke vært OK å vite hvilke oppgaver som skal løses lokalt, før man godtok en ny tjenestestedsstruktur?

– Jo, men jeg tror uansett at vi kan få et sterkere kontor med å slå sammen de ve har i dag. Jeg tror på mer politifolk til stede, kanskje mer patruljering i kommunene.

Eivind Brenna er ordfører i Vestre Sildre kommune i Valdres og Innlandet politidistrikt.
Eivind Brenna er ordfører i Vestre Sildre kommune i Valdres og Innlandet politidistrikt.

I Vestre Slidre kommune i Valdres og Innlandet politidistrikt, styres kommunen av Bygdelista, bestående av politikere fra blant annet Venstre, Krf og Høyre. Venstre-medlem og ordfører Eivind Brenna er fornøyd med at kommunene i Valdres slo sammen vaktsamarbeidet for fem år siden.

– Det har vært bra for Valdres. Begrensa ressurser og felles vaktsamarbeid gir bedre beredskap. Det er nødvendig, mener han.

Brenna ser i det store og det hele positivt på framtida. Usikkerheten ligger i nærheten til annet enn beredskapen.

– Vi er skeptiske til om vi må reise langt til pass. Og vi er det vil kunne koste beredskap hvis man må kjøre langt til arresten, sier ordføreren.

ordforerhort.jpg
ordforerhort.jpg

Til toppen