Ordfører: Nærpolitireformen er begravet

Politidirektørens beslutning om å legge ned Salangen lensmannskontor kommer vi til å klage på, sier Sigrun Wiggen Prestbakmo, Senterparti-ordfører i Salangen kommune.

− Det kommer vi til å gjøre fordi det er brudd på prosesskravene i forarbeidet. Stortinget har lagt til grunn at kommunene skulle involveres i arbeidet politidistriktene skulle gjøre før dagens beslutning. Når politidirektør Humlegård på dagens pressekonferanse sier at alle kommuner har vært involvert, så er det usant for vår del. Vi har på ingen måte vært involvert, sier Prestbakmo indignert.

Fikk ikke møte politidirektøren

For kort tid siden inviterte hun seg selv til Politidirektoratet for å legge frem sitt syn for politidirektøren. Hun fikk møte avdelingsdirektør Frede Hermansen.

− Der påpekte jeg at prosessen ikke har vært ivaretatt. Dette har de kjent til, uten at de har lyttet til meg som ordfører. Det opprører meg, sier Prestbakmo.

Hun er kritisk til at politimester Ole Sæverud ikke på noen måte har lyttet til kommunens innspill når han ga råd om å legge ned Salangen lensmannskontor.

− Politidirektøren har nå tatt en beslutning om å legge ned lensmannskontoret, uten at politimesteren har sørget for å tilføre beslutningsgrunnlaget noe kunnskap om oss i det hele tatt, sier Prestbakmo.

En lek med tall

Hun er oppgitt over det hun karakteriserer som en lek med tall.

− Politidirektøren er så fryktelig opptatt av tall. Hvor mange kilometer og hvor mange minutter det tar å kjøre til nærmeste tjenestested. Men han glemmer helt at det er innholdet tjenestestedene som betyr noe. Vi i Salangen vet ingen ting om hvordan polititjenesten for oss blir fra nå av. De kommer med en forutinntatt holdning om hva vi skal være opptatt av. Vi bryr oss ikke om antallet lensmannskontorer. Men hvor mange politifolk vi kan få hjelp av, og hvor de beveger seg og hva deres funksjon blir og hva de skal gjøre, sier Prestbakmo.

Hun er bekymret for lokalsamfunnet.

− Politidirektøren har nå tatt en beslutning, uten å vite innbyggernes behov. De har ikke involvert oss, eller lyttet til oss, mtp lokalsamfunnets behov for polititjenester. Vi har «sprunget etter politidistriktets prosjektleder og styringsgruppe», men vi har ikke blitt invitert til noe annet enn å møte opp for å få informasjon. Noen dialog hvor vi har kunnet formidlet forventninger og behov for polititjenester har det ikke vært noe av, sier Prestbakmo.

Har bedt om protokoller

Hun har på eget initiativ bedt om, å få sakslister og protokoller fra den lokale styringsgruppen for å se hva som har vært behandlet, og for å komme med innspill.

− Dette burde vært rutinemessig sendt ut til kommunene som ikke var representert i styringsgruppa, og unødvendig å mase om å få. Vi har på ingen måte vært invitert. Det er beklagelig hvis det er det direktøren oppfatter som involvering. Mangelen på involvering fra kommunens side er en formell prosessfeil, som vi kommer til å påklage, sier Prestbakmo.

Hun forventer nå at sentrale politikere tar ansvaret for reformen de har innført, slik at det ikke blir overlatt til Justis- og beredskapsdepartementets byråkrater å se på klagene som kommer fra kommunene.

− Tar ikke sentrale politikere det ansvaret, er jeg sikker på at vi får en politireform som Stortinget ikke ønsker, sier Prestbakmo.

− Svekker den faktiske sikkerheten

Hun mener det som nå skjer, er å ikke bare fjerner opplevelsen av sikkerhet og beredskap.

− Det svekker også den faktiske sikkerheten. For det er ikke aksjonspolitiet som kommer på utrykning med dårlig tid og hevede skuldre, politifolk vi ikke kjenner, som vi trenger. Det er det tilgjengelige synlige politiet vi trenger. Til nå har dette fungert godt i lensmannsdistriktets komplekse ungdomsmiljø med en rekke skoler, barneverninstitusjoner asylmottak og flyktninger.

Nøkkelen til å lykkes, er å kunne drive godt lokaltilpasset forebyggende politiarbeid, som er så viktig for å forhindre at de akutte situasjonene oppstår, mener ordføreren.

− Det meste av det politiet gjør for Salangen, kommer ikke til uttrykk i alle de millioner av tall som politianalysen har analysert. De vet derfor ingenting om hva vi trenger. Og det gjør heller ikke politimesteren i Troms, fordi han har aldri spurt oss. Det som nå er besluttet, kan være direkte ødeleggende for vårt samfunn, sier Prestbakmo.

Et politisk ansvar

Hun påpeker at det er et politisk ansvar å sørge for polititjeneste til hele landet.

− I dag har de begravet det de kaller nærpolitireformen, når de fjerner vårt lokale politi. Men de lytter ikke når vi setter lensmannskontorets tilstedeværelse i sammenheng med vår opplevelse av sikkerhet.

olitikontakten som er foreslått, vil ikke ha sjans til å erstatte det betydelige omfanget det er i samarbeidet mellom politiet og en rekke kommunale instanser, mener hun.

− Nå har vi hatt kontakt med vårt lokale politi, som har hatt lokal myndighet til å iverksette lokale tiltak. Politikontaktene vil ikke ha slik myndighet, og vi får neppe gjort den forebyggende jobben gjennom daglige møter i lokalsamfunnet med ny ordning av folk som ikke kjenner oss, sier hun.

− Det bør få som konsekvens at vedtaket om å legge ned Salangen lensmannskontor oppheves, rett og slett fordi at de ikke har involvert oss. Involvering var et absolutt prosesskrav. Vi hadde aldri i verden kunnet drive prosesser i kommunal regi uten å hatt kontakt med de det gjelder. Vi kan ikke akseptere at vi nå blir et politifritt samfunn med politiet kjørende innom hvis de skulle få tid. Det vil ligne for mye på isbilen. Og en-mannsbetjente kontor blir mer som ei pølsebod. Det er ikke slik vi vil ha politiet, sier Prestbakmo.