Ny ATB- konflikt

Ute blant operative politifolk ulmer det nå kraftig over at arbeid de blir forventet å gjøre, som av POD defineres som reisetid, sidestilles med fritid, og ikke vanlig arbeid.

Politiyrket er ikke som alle andre yrker. Politiet skal være forberedt på det uventede, og reagere raskt og håndfast når det trengs. Handlekraft og fleksibilitet er helt nødvendige egenskaper hos politiet som organisasjon. Disse egenskapene har politifolk, i en god kombinasjon med et sterkt ønske om å hjelpe og utgjøre en forskjell i kampen mot kriminalitet. Nå melder en rekke tjenestemenn til Politiforum at denne viljen til fleksibilitet er i ferd med å forsvinne som følge av en svært rigid og ensidig fortolking av ATB fra PODs side.

Samtidig er det påfallende at det er politidistriktene i Troms og Sogn og Fjordane som utpeker seg som de politidistriktene der det er mest støy. Disse politidistriktene bruker øyensynlig ikke muligheten til å forta gode og fornuftige fortolkninger ut fra egne vurderinger, men ser seg nødt til be POD om å gjøre dette for seg.

Dette er en betenkelig ansvarsfraskrivelse. Som HR-direktør Aslaksen siteres på, er det umulig å lage et regelverk som kan dekke alle eventualiteter. Det hun egentlig sier, er at politimestrene må bruke et fornuftig skjønn. Det fremstår ikke som fornuftig skjønn å pålegge politifolk lange arbeidsøkter med å flytte kjøretøy, møte opp i retten og gjennomføre fangetransporter, og så definere dette som noe annet enn arbeidstid.

Eksempelet vi i denne utgaven skriver om, der tre politifolk kjører en fange fra Svolvær til Trondheim, og opplever at hjemreisen på over 1100 kilometer blir definert som fritid, holder bare ikke. Skulle man ta denne definisjonen helt ut, burde det å kjøre politiets bil så langt på fritiden meldes inn til ligningskontoret som gratis bil til fritidskjøring, og skattlegges deretter.

Det burde være unødvendig for politidistriktene å løpe til POD for å få alle nyanser av en komplisert avtale utdypet. Samtidig må POD avstå fra sin iver i å gå inn i lokale detaljer, men forholde seg til overordnet nivå.

Slik saken står nå, er uroen i ferd med å spre seg til flere politidistrikter, fordi de to nevnte politidistriktene har bedt om en sentral fortolkning på lokale utfordringer. Dette er svak ledelse, og kan raskt føre til at den nye sentrale politiledelsen går inn i den samme fella som tidligere ledelse. Vi husker alle den uforsonlige politikonflikten for noen år siden. Vår oppfordring til både lokal og sentral politiledelse er å lære av Magnus Carlsen. Tenk neste trekk.

Hva skjer hvis dette sprer seg?

---

Vi liker:

At mange politimenn har engasjert seg i kreftsaken, og latt Movember-barten pryde overleppa for å skape oppmerksomhet til saken. Samtidig vet vi at mange kvinner så frem til desember og bartefall.

Vi liker ikke:

Politianalysens manglende oppmerksomhet til hvilke behov innbyggere har fra politiet. Det er en alvorlig svakhet ved analysen. Politiet må organiseres til beste for innbyggerne, ikke for politilederne.