Noen rettsgenetiske erfaringer - Nytt institutt for DNA-analyse

Deoksyribonukleinsyre (DNA) er den viktigste kjemiskebestanddelen i kromosomene og er materialet som våre gener er bygget opp av.Det blir noen ganger kalt «arvemolekylet», fordi foreldre overfører kopier avsitt eget DNA til sitt avkom under reproduksjonen, og fordi de dermedviderefører sine egenskaper. (Kilde Wikipedia).

Rettsgenetikk

Analyseog fortolkning av DNA betyr stadig mer for vår rettspleie. Vi skal ikke lengretilbake enn til 1989 da Rettsmedisinsk institutt for første gang benyttet DNA ifarskapssaker. Fra 1992 har bare DNA-analyser vært i bruk. Det mest vanlige erat barnet og potensiell far sammenlignes. Metoden gjør det likevel fullt muligå fastslå slektskap ved å innhente prøver også fra andre, eksempelvis fra etmulig søskenbarn. Tradisjonelt benyttes blodprøve. Det er imidlertid fulltmulig å fastslå slektskap også ved analyse av eksempelvis spytt, sigarettsneip,tyggegummi, en flaske det er drukket av, en brukt gaffel etc.

Noenganger krever analyseresultatet en fortolkning. Selv prosederte jeg en sak forHålogaland lagmannsrett i 2006 som gjaldt ett tilfelle av påstått incest. I dentruse datteren benyttet fant man et mikroskopisk spor fra far. Trusen tilhørteimidlertid mor og datteren hadde kun lånt den i det aktuelle øyeblikk.

Iretten dokumenterte jeg at Retts­medisinsk institutt i Østerrike i 2003 gjordeen studie rundt blant annet spor av DNA i undertøy. Fra studien, «DNA-typing avsædvæske tatt fra hud og klær etter vask», siteres:

«Resultatenefra DNA-typing av prøver fra begge eksperimentene viser at verken dusjing ellermaskinvask fjerner alle sædcellene. De fleste prøvene fra huden resulterte i envellykket typing og viste dessuten mye mannlig DNA. På samme måte viste defleste prøvene av vasket tøy hele DNA-profiler av sæddonoren. Avhengig avvaskeprogrammets temperatur, ble DNA-beviset mer eller mindre værende påtøystykkene. Det meste av DNA-beviset ble funnet etter å ha brukt etvaskeprogram på 60 grader».

DNAoverlever altså maskinvask. Sporet fra far kunne like gjerne ha vært i trusafra før. Rettsmedisinsk institutt iNorge unnlot å fortelle om dette til tross for at de selv har skrevet ombiologiske spor og maskinvask i fagbladet Bioingeniøren nr. 6/7 for 2005.

Deoppsiktsvekkende opplysninger mot­tok forsvarer fra et nytt og uavhengiginstitutt for DNA-analyser, GENA. GENA ble under tredje runde oppnevnt avretten.

GENA- nytt institutt for DNA-analyse

GENAstartet opp i Stavanger 1. september 2005. Instituttet ledes av dr. philosmolekylær biologi/toksikologi, MSc Forensic Science, Ragne Kristin Farmen.

Den15. desember 2006 ble instituttet, som eneste norske laboratorium, akkreditertfor rettsgenetiske DNA-analyser, vurderinger og fortolkninger. Akkreditering eren offisiell anerkjennelse av kompetanse og evne til å utføre angitte oppgaveri samsvar med gitte krav. Rettsmedisinskinstitutt er til sammenligning ikke akkreditert.

GENAdriver i dag på med tilsvarende forskning som utført av Rettsmedisinskinstitutt i Østerrike, dvs. en studie av DNAs evner til å overleve maskinvask.

Norgehar med dette fått sin første konkurrent til Rettsmedisinsk institutt, noe jegtror både det offentlige, domstolene, advokater og andre er tjent med å hilsevelkommen.

Deter en viktig seier for rettssikkerheten at spisskompetanse på detteområdet,både hva gjelder analyse og sakkyndighet i retten - nå også kan leveres avandre.