Advokat Svein Sjøgren gir råd om hva politifolk bør huske på om de blir skadet.
Advokat Svein Sjøgren gir råd om hva politifolk bør huske på om de blir skadet. (Jan Ivar Vik)

– NAV forstår ikke hva operativ polititrening er

Er du redd for å ikke få yrkesskadeerstatning dersom du blir skadet i jobb? Dette må du gjøre hvis uhellet er ute.

Det skapte både sterke reaksjoner og usikkerhet ute hos politiansatte da Politiforum fortalte historiene til politikvinnene Veronika Hammer og Siv Lian Haug, som ikke fikk erstatning etter å ha blitt skadet på jobb. Det ble åpenbart at politiansatte ikke kan ta for gitt at man er dekket av arbeidsgivers forsikringsordninger hvis man blir skadet på jobb.

Advokat Svein Sjøgren i advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen mener NAV ikke forstår hva operativ trening i politiet går ut på, og at de gir avslag på erstatningskrav på feil grunnlag. I tillegg ser han av erfaring at politiansatte i mange tilfeller ikke er gode nok i sin beskrivelse av skaden, når de melder den inn i systemet. Sjøgren er heller ikke særlig imponert over hvordan politiet fyller sin arbeidsgiverrolle for å ivareta skadde arbeidstakere.

– Etter å ha hjulpet en rekke politiansatte etter skadesituasjoner, ser jeg at mange kan trenge |noen gode råd på veien den dagen de blir skadet, slik at de kan manøvrere seg best mulig innenfor regelverket som finnes i dag, sier Sjøgren til Politiforum.

– NAV forstår ikke

For å hjelpe egne saksbehandlere, har NAV et rundskriv med et eget punkt som gjelder politi i trening og øvelse. (se faktaboks)

– Problemet er at NAV ikke forstår hva operativ polititrening er. Slik jeg leser læreboka i arrestasjonsteknikk, så er dette ikke trening på en uventet hendelse. Derimot er dette trening på faste og detaljerte pågripelsesteknikker. Hyppig og gjentagende trening skal gjøre politifolkene i stand til å beherske teknikkene i krevende arbeidssituasjoner. Øvelser som politiet gjør er nøye beskrevet i øvingsprotokollen, og er således ikke tilfeldig sammensatt. Det er dette NAV har misforstått, og det er det man må være oppmerksomme på når skademelding skal fylles ut etter at en skade har skjedd, sier Sjøgren.

Han sier at politiansatte skal kunne gå på jobb uten forventning om å bli skadd.

– Øvelsene er lagt opp slik at man ikke skal bli påført skade. Min erfaring er at politiet har stort fokus på å nettopp det å unngå skade. Det som gjør at skader likevel skjer, er at det de gjør er vanskelig. Det skjer med stor kraft, og det skjer med stor fart. Da blir det en viss risiko. NAV misforstår når de mener at risikoen for å bli skadet skal ligge hos arbeidstaker. Det er helt feil, sier Sjøgren.

Dette må du huske hvis du blir skadet på jobb

  1. Du skal ikke gå hjem med en skade etter trening i arrestasjonsteknikk eller lignende, uten at den er registrert. Her må det være tilstrekkelig at det registreres at det har skjedd en skade, og hvilken kroppsdel som er skadet. Det må kunne forventes av arbeidsgiver, at det lages et system for å registrere slike skader.
  2. Du bør sørge for rask medisinsk oppfølging, dersom plagene ikke går over etter et par dager. Her bør arbeidsgiver legge til rette for at for eksempel bedriftslegen aktivt følger opp registrerte skader, og tar kontakt med den skadde arbeidstakeren etter noen dager, for å sjekke hva som er status.
  3. Dersom plagene ikke går over i løpet av et par uker, må skaden meldes til NAV. Det viktig av bevismessige hensyn, at man tar tak i dette så tidlig som mulig. Absolutt siste frist er ett år etter skaden (men da kan allerede mye viktig informasjon ha gått tapt). Du bør raskt ta kontakt med kursleder og/eller vitner, for å få deres bekreftelser av hva som skjedde.
  4. Vær nøye med beskrivelsen av skadehendelsen, når skademelding skrives. Du må få frem nøyaktig og detaljert hva som skjedde. Husk at du skal kunne forvente at trening foregår skadefritt, og når skade likevel skjer, så må det i seg selv anse som et avvik. Oppgaven blir således å beskrive hvordan øvelsen skulle ha blitt gjennomført skadefritt, og hva som skjedde i det konkrete tilfellet.
  5. Får du et avslag, så bør det påklages. Husk at klagefristen er seks uker; ta raskt kontakt med Politiets Fellesforbund, og be om støtte til juridisk bistand.

Huskelista er utarbeidet av advokat Svein Sjøgren, advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen DA

– Du må beskrive grundig

Når skaden først har skjedd, er det viktig å forstå hvilke retningslinjer saksbehandlerne i NAV skal følge.

− Du må grundig beskrive hva som har skjedd. Ikke bare skrive at man ble skadet. Gå inn i materien, vær grundig og detaljert. Du må holde det som skjedde opp mot en mønstermessig gjennomføring av øvelsen. Så må du beskrive akkurat hvor det gikk galt i forhold til hvordan øvelsen er beskrevet. Det er et poeng at disse øvelsene skal gjennomføres uten at det påføres skade. Blir det likevel påført skade, så har det skjedd noe som ikke skulle ha skjedd. Man må finne avviket, og det må beskrives, sier Sjøgren.

Hans erfaring er at politiansatte som blir skadet, i det lengste håper at det går bra, og at de styrer unna det som oppleves som ei ukjent papirmølle.

– De biter tennene sammen, og fortsetter som før. Men når det så etter en stund viser seg at skaden ikke leges, så blir det motbakke og gjerne problemer med å vinne frem, sier Sjøgren.

Arbeidsgiver kan bidra

Han mener politiet som arbeidsgiver har mye å bidra med.

– Arbeidsgiver bør legge opp til et system som registrerer mulige skader. Ingen må sendes hjem fra trening uten at skaden er registrert. I tilfelle det skulle bli noe mer. Det sentrale er å dokumentere at noe har skjedd, og det kan være nok at det innledningsvis beskrives smerter og hvilken kroppsdel som er berørt. Beskrevet på legmanns vis. Da har man i hvert fall fokus på det, sier advokaten.

Deretter kan man tenke seg et system der arbeidsgiver følger opp, hvor bedriftslegen etter et par dager uoppfordret ringer for en helsefaglig oppfølging, og eventuelt innkaller til konsultasjon.

– Dette burde arbeidsgiver være veldig bevisst på, slik at man får grunnlaget for en mulig senere arbeidsskade inn i de rette formene og dokumentert på et tidlig tidspunkt, sier Sjøgren.

Han mener Politidirektoratets system ikke fungerer.

– Det har blitt bedre enn det var. Men deres system er bygd opp rundt det å registrere HMS-avvik, og initiativet påhviler ofte den enkelte politiansatte. De har ikke et system for aktiv oppfølging av den skadde, og de har heller ikke et system for melding til NAV, sier Sjøgren.

Hans erfaring er at det hos arbeidsgiver ofte er liten eller ingen kunnskap om hvordan man håndterer skade på arbeidstakere.

– Her er det et betydelig forbedringspotensial, sier Sjøgren.

Anne-Louise Nore i NAV.

Vilkårene stiller krav

Kontorsjef Anne-Louise Nore i NAV, sier det aktuelle rundskrivet det vises til, ikke beskriver politioperativ trening.

– Rundskrivet gir en generell veiledning av hva som skal anses som en arbeidsulykke når trening og øvelser av fysisk karakter inngår i den ansattes arbeidsoppgaver. Vi har ingen merknader til beskrivelsen av politioperativ trening, men vi vil presisere at det ikke er et lovkrav for å få godkjent en yrkesskade at det trenes på en uventet hendelse, som advokaten sier.

Det sentrale, sier Nore, er at det foreligger en arbeidsulykke etter vilkårene i folketrygdloven § 13-3 andre ledd:

  • Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre hending som medlemmet har vært utsatt for i arbeidet.
  • Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid.

– Disse vilkårene stiller krav til hendelsen som utløste skaden. Derfor kan ikke alle skader på arbeidsplassen godkjennes som yrkesskader, sier hun.

Dette sier NAVs rundskriv om politi, brannmenn og lignende

Enkelte yrkesgrupper gjennomfører i arbeidstiden trening eller øvelser på realistiske situasjoner. Som eks. kan nevnes politiet som har øvelser på arrestasjoner, demonstrasjoner osv eller brannmenn som øver på slukning av bygninger, røykdykking osv. Det kan være vanskelig å avgjøre om disse har vært utsatt for en arbeidsulykke da de skal øve på det uventede samtidig som de er forberedt på at det uventede skal inntreffe. I hvert enkelt tilfelle må det foretas en konkret vurdering. 

Viktig med nøye beskrivelse

Nore sier det avgjørende under trening vil være om utføringen er i tråd med det som er trent på.

– Dersom alt er gjort slik øvelsene skal utføres, vil det tale mot at det foreligger en arbeidsulykke.  Imidlertid skal det et mindre avvik til for at det regnes som en arbeidsulykke hvis det trenes på ekstreme situasjoner.

Kontorsjefen sier det er viktig at det som er ulykkesartet ved hendelsen beskrives nøye når en yrkesskade meldes til NAV. Som for eksempel at man falt på glatt gulv eller kom i en forkjær stilling fordi taket glapp. Også en eventuelt usedvanlig påkjenning eller belastning må beskrives, som for eksempel belastning som følge av avvik fra rutiner.

Til toppen