Slike kaotiske plantasjer er noe politifolk kan støte på. Der er det mange farer som lurer.
Slike kaotiske plantasjer er noe politifolk kan støte på. Der er det mange farer som lurer. (Foto: Politiet)

Narkoplantasjer: En HMS-bombe

Tjuvkoplede strømledninger, kjemikalier og oksygenmangel. Marihuanaplantasjer er potensielle dødsfeller for politifolk.

Det blir avdekket stadig flere marihuanaplan tasjer i Norge. Dette er en stor utfordring og risiko for uerfarne polititjenestemenn som helt uforvarende kan havne i livsfare, mener politioverbetjent Eva Ragde.

– Erfarne tjenestemenn kjenner dette godt, og vet hva de skal se og lukte etter. Men uerfarne tjenestemenn kjenner ikke til hva de skal se etter. Vi er mest bekymret at de ikke ser faresignalene før de ramler inn i en situasjon, sier hun til Politiforum.

Eva Ragde.JPG
Eva Ragde.JPG Foto: Erik Inderhaug
Ragde er kriminaltekniker og fagansvarlig for narkotika i Oslo-politiets kriminaltekniske seksjon, og en mentor på sitt felt. Hun sier fellene er mange på marihuanaplantasjene.

– For å få flere avlinger i året, kreves nye dyrkingsmetoder. Svovelpulver og CO2 gjør det farligere for politiet. CO2 er ikke noe du merker, men noe du må være oppmerksom på før du går inn et sted. Det betyr at politifolk må være mer aktpågivende i forkant av at de går inn i steder.

Kriminalteknikeren sier disse nye metodene gjør det tvingende nødvendig å ha kunnskap i bakhodet, for å unngå å ramle inn i potensielle dødsfeller.

– Det handler for eksempel om å spotte CO2-målere på veggen, gassflasker eller ledninger som tilsier at det er noe mer enn bare et ventilasjonsanlegg her. Dette er kjempeviktig.

– Kunne blitt kvalt

Som Politiforum skrev om tidligere i år, finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor mange marihuanaplantasjer som avdekkes årlig. De færreste politidistriktene sitter også på en lokal oversikt. Kompetansen på å håndtere plantasjer som blir avdekket, er variabel.

En polititjenestemann fra Oslo-politiets Spesielle operasjoner (SO) - en avdeling med mye kunnskap på feltet - sier til Politiforum at de tar sine forhåndsregler dersom de tror de er på vei inn i en plantasje.

– Vi har med «el-pen» for å se om det går strøm i metall. Og luftmåler for å sjekke O2-nivået, dersom vi skjønner at vi er på vei inn i en plantasje, sier han.

Polititjenestemannen tror mange uerfarne politifolk ofte ikke vet at de har vært i fare, og viser til et konkret eksempel:

– Et sted på Østlandet ble det oppdaget et CO2-telt utenfor selve plantasjeteltet. Jeg tror ikke en vanlig polititjenestemann ville hatt bevissthet om det. I verste fall kunne vedkommende besvimt og blitt kvalt om han var alene. Slike tilfeller tror jeg det har vært mange av.

Ragde er enig.

– Det har gått bra, men hvorfor? Vi har vært heldige. Folk har fått støt, og har fått vondt i hodet og fått beskjed om å reise hjem. Farepotensialet er stort, og vi må være bevisste på det. Dette handler om å redusere farer, sier hun.

Narkotikaplantasje (3).jpg
Narkotikaplantasje (3).jpg Foto: Politiet

Farlig ryddejobb

Farepotensialet i en marihuanaplantasje er ikke bare en HMS-utfordring for politifolkene som kommer først til stedet. Også kriminalteknikere og politifolk som i etterkant skal inn i for å rydde ut plantasjer, må være aktsomme.

– Å ta ned plantasjer, er farlig arbeid, understreker Ragde.

– Kjemikaliene og stoffene som brukes, er en ting. Lyspærene som brukes i plantasjer, har høy watt-styrke. Knuses de, så avgir de gasser. Det er ikke alle som er klar over hvor farlig det er. Så er det kombinasjonen elektrisitet og vann. Det er livsfarlig å komme borti noe av dette. Mye av dyrkingsarealet befinner seg også på en improvisert del av bygningsmassen. Ofte må politifolk krype rundt på loft eller i kjellere for å grave dette ut, fortsetter hun.

Kombinasjonen strøm og vann - strømførende ledninger henger ofte og slenger - er et annet faremoment.

– Folk tenker ikke alltid over det, men det er en stor HMS-utfordring.

Ragde sier hun frykter en alvorlig ulykke hvis ikke opplæringen i å håndtere marihuanaplantasjer blir hevet over hele politi-Norge.

– Vi har jo skaffet oss erfaring på veldig mange områder, og ofte har det vært litt «Oj, dette har gått bra». Det er ikke alltid ordensavdelingen utstyres med verneutstyr når plantasjene demonteres og utstyret samles inn. Vi jobber med å få forklart dette for Politidirektoratet (POD), og har en god dialog med dem om viktigheten av kunnskap om dette, sier hun.

Nye retningslinjer

Selv har Ragde lenge vært en pådriver for å få økt kompetansen på feltet ute i politidistriktene. Som Politiforum skrev i mai, har hun og politiførstebetjent Christian Matre holdt foredrag om marihuanaplantasjer for kolleger over hele landet.

Narkotikaplantasje (2).jpg
Narkotikaplantasje (2).jpg Foto: Politiet
Internt har det også blitt jobbet med en veileder for håndtering av marihuanaplantasjer. Veilederen ble lansert i sommer, utgitt av Oslo politidistrikt i samarbeid med Kripos, og den vier god plass til HMS-aspektet.

– Veilederen vil gi en grundig innføring i hva politifolk skal se etter, og på hvilken måte de skal se etter det. Den gir innsikt i dyrkningsprosessen og det som kreves, som for eksempel CO2-utstyr. Tanken er at folk skal være bevisste før de går inn i en plantasje, forteller Ragde.

Veilederen er tilgjengelig internt i politiet, for alle polititjenestemenn, og beskriver blant annet prosedyrer for dokumentasjon av plantasjen og utstyret, sikring av bevismateriale og destruksjon av utstyr og planter. I veilederen finnes også en illustrert sjekkliste som politifolk kan bruke.

– Du kan ikke gjøre noe feil hvis du følger denne veilederen, understreker hun.

Veilederen ble lansert samtidig med Riksadvokatens nye rundskriv om håndtering av marihuanaplantasjer, som gjør det langt lettere for politiet å ta ned en marihuanaplantasje. Heretter slipper politiet å høste, tørke og veie alt røykbart materiale for å legge det fram som bevis.

– Nå tar vi inn referanseprøver med materiale, og ta med tre poser med planter istedenfor 90. Det vil gjøre vår hverdag langt enklere. Vi kan destruere planter, utstyr, jord og kjemikalier på stedet, etter at vi har dokumentert alt, sier Ragde.

Viktig samarbeid

Oslo politidistrikt ligger fremst i landet på håndteringen av marihuanaplantasjer. Mye av årsaken til dette, er organiseringen, hvor både krimteknisk avsnitt og de operative fra SO ligger under Seksjon for organisert kriminalitet. Også etterforskning og påtale er i samme seksjon.

Narkotikaplantasje (1).jpg
Narkotikaplantasje (1).jpg Foto: Politiet
– Det er lettere å samarbeide når alt ligger under samme fane. Vi må tenke helhetlig her. Veilederen legger opp til at både etterforskning og påtale skal være så grundig som mulig. For å få til god etterforskning, må påtale være med hele veien. Da vinner vi, mener Ragde.

Den helhetlige tankegangen i Oslo, handler også om å involvere innsatsleder som koordinerende ledd - og om et tett samarbeid med brannvesenet.

– Brannvesenet dumper inn i en masse plantasjer, siden de tilkalles ved brann eller vannlekkasje. Vi har opprettet en særdeles god kontakt med dem. De besitter måleutstyr og verneutstyr som vi kan bruke på stedet.

Til toppen