Når gikk det galt?

Hvorfor klarer brannvesenet og ambulansetjenesten å komme før politiet?

  • Endret

Nok en gang kommer politiet etter at brannvesenet og ambulansetjenesten har kommet til åstedet. Denne gangen gjelder det den tragiske hendelsen hvor tre personer ble drept på bussen mellom Årdal og Tyin. Der måtte mannskaper fra brannvesenet pågripe en farlig gjerningsmann som var i besittelse av en kniv.

Da jeg begynte i politiet i 1988 på Grønland politistasjon i Oslo var det vanlig med en pikettstyrke. Dette var tjenestemenn/ kvinner som var i beredskap og kunne settes inn ved behov. Det kunne være fremstillinger, vakthold, demonstrasjoner, ulykker og lignende. Når det ikke var konkrete oppdrag kjørte pikettstyrken også ute som såkalte ”Zulu-patruljer”. De kunne ta på seg enkle oppdrag og være en back-up for de ordinære patruljene. Etter hvert som årene gikk forsvant pikettstyrken. Det var ikke nødvendig å ha mannskap i beredskap lengre. Nå er min oppfatning at patruljene kjører fra det ene oppdraget til det andre. En har en bemanning som dekker akkurat det som skjer til daglig. Ved større hendelser må det omprioriteres og oppdrag blir ikke utført.

Hvorfor klarer brannvesenet og ambulansetjenesten å komme før politiet? Det er ingen som snakker om en stor reform innen brannvesenet og ambulansetjenesten med tanke på å redusere antall tjenestesteder i samme grad som i politiet. En aksepterer at det må være brannmenn og ambulansepersonell i beredskap i tilfelle noe skjer og at de må ha kort vei til oppdragene. Brannvesenet kan ikke komme en time etter at meldingen kommer inn, da vil det ikke være til noe nytte.

Politidirektøren brukte et bilde da han skulle beskrive tilstanden på norsk politi. Når en smører polititjenesten utover Norge blir det så tynt at det ikke smaker noe politi (eller noe tilsvarende). Han ønsker derfor å samle politistyrken i mer slagkraftige enheter. Det er sikkert mye rett i dette, men er ikke problemet at vi ikke har nok ”smør” til å smøre utover. Vår nye minister har sagt at det skal bli to tjenestemenn pr 1000 innbygger innen 2020. Hvordan ligger vi an til å nå dette målet? Hvordan ville politidekningen ha vært mellom Årdal og Tyin med en slik politidekning. Måtte de fremdeles ha kjørt 89 km, men kanskje vært to patruljer?

Jeg tror at vi må akseptere at vi på mange steder i Norge må ha polititjenestemenn som er i beredskap i tilfelle det skjer hendelser hvor det er behov for politiet. Det er ingen som forlanger at brannmannskaper utfører oppdrag hele tiden når de er på jobb. De er i beredskap i påvente av eventuelle branner. Jeg tror at denne tankegangen i langt større grad også må gjelde i politiet. Politiet må være dimensjonert til å rykke ut på kritiske hendelser med samme responstid (om ikke bedre) enn brannvesenet og ambulansetjenesten. Med vår geografi og vårt klima må politiet være ”smurt utover” Norge på mange steder og i ett tilstrekkelig antall.

Det gjør vondt å lese om slike hendelser, hvor politiet kommer sent til åstedet. Jeg tenker på den frustrasjon, avmakt og håpløshet som tjenestemennene må ha følt på vei til oppdraget. Politileder som i ettertid må svare på kritikken på hvorfor ikke politiet var på stedet før etter nesten en time.

La oss håpe at de som skal forme norsk politi i årene som kommer har responstid og bemanning friskt i minne, slik at alle får den beskyttelse som de har krav på av en velferdsstat.

Til toppen