Snart kommer dronene til å gjøre sitt inntog i norsk politi.
Snart kommer dronene til å gjøre sitt inntog i norsk politi. (Foto: Shutterstock)

Nå kommer politidronene

I høst skal politiet ta et stort skritt nærmere å ta i bruk droner i tjenesten.

Allerede for fem-seks år siden – vi snakker 2012 og 2013 – begynte noe å røre seg i norsk politi. Dette «noe», besto stort sett av plastikk, med propeller og fjernstyring. Ute i politidistriktene dukket de opp, en etter en, som lokale initiativ fra ildsjeler og spesielt interesserte.

Dronene hadde inntatt politiet. Det trodde i hvert fall mange.

For mens Follo politidistrikt testet ut bruk av drone i politiarbeid, og Vestfinnmark politidistrikt kjøpte inn og uniformerte to eksemplarer, avleverte Politiets Data- og Materielltjeneste (PDMT) sin rapport til Politidirektoratet (POD) om mulige bruksområder for droner i politiet. Omtrent på samme tid anbefalte også Teknologirådet politiet å ta i bruk droner.

Men høsten 2013 satte POD foten ned for de lokale initiativene.

– Man har bestemt seg for å se på dette sentralt. Vi vil ikke ha lokale utredninger, sa Ole Bredrup Sæverud, daværende prosjektleder for teknologi i Endringsprogrammet, til Computerworld.

I en presentasjon om Endringsprogrammets prosjekt «Politiets bruk av ubemannede luftfartøy» i mai 2014, slås det fast at politiet «kommer til å ta i bruk» droner, og at nytteverdien «forventes å være stor». Et drøyt halvår senere var Endringsprogrammet nedlagt.

Slik så det ut da Vestfinnmark politidistrikt kjøpte inn og uniformerte en drone i 2013. Foto: Torbjørn Aas/Twitter

Siden har det vært stille på politidronefronten. Helt til nå.

Flere begrensninger

I lokalene til Bombegruppa på Haraldrud i Oslo, møter Politiforum politioverbetjent Jørgen Lunde Ronge. I kamp med 11 andre mannlige søkere, ble han rett før sommeren ansatt som fagansvarlig for politiets dronearbeid.

– Jeg var med på Endringsprogrammet sin utredning i 2014, hvor vi så på hvordan droner kunne brukes i politiet, sier Ronge.

– Det som må sies, er at teknologiutviklingen og samfunnsutviklingen har gått i veldig riktig retning siden 2014. I 2013-2014 var det masse aktører, masse ny teknologi, og mange som kastet rundt seg med mange gode ideer og muligheter, men hele sektoren var lite moden, fortsetter han.

Da dronene så smått gjorde sitt inntog i norsk politi, florerte ideene om hvordan de kunne brukes: Leteaksjoner, redningsaksjoner, massetjeneste, skarpe situasjoner, spaningsaksjoner – listen over bruksmuligheter var og er tilsynelatende endeløs.

Men det var få som snakket om begrensningene; som i stor grad eksisterer fortsatt.

– Begrensningene er tydelige, sier Ronge, og fortsetter:

– Hastigheten er en begrensning på noen typer droner. Hvis en person vi ønsker å følge med på, setter seg inn i en bil og kjører av sted, så greier vi ikke å følge med. Rekkevidden er begrenset til noen kilometer, og det ligger også klare begrensninger i flytiden til de vanligste dronene.

Jørgen Lunde Ronge, fagansvarlig for drone. Foto: Erik Inderhaug

Værforholdene, som vind, regn og minusgrader, kan også skape problemer for droner.

– I Norge er det regnet som mørkt etter klokka fire i store deler av landet store deler av året, og også der ligger det en del begrensninger med tanke på når og hvor man kan bruke droner. Sånn sett er det fortsatt ikke for sent at vi starter nå. Det er nok heller slik at etaten og samfunnet har en lang vei å gå før vi klarer å ta i bruk droner med det fulle potensialet som vi ser for oss at dette kan gi.

Bruker gammel erfaring

Som politiets eneste luftfartsselskap er det Politiets helikoptertjeneste som har fått fag- og metodeansvaret for utviklingen av droner i politiet. Helikoptertjenestens mandat, er blant annet å utarbeide et beslutningsgrunnlag med anbefalinger til POD.

– Innen utgangen av året skal vi ha en skisse klar til POD. Vi ønsker å gi POD et tilstrekkelig grunnlag til å ta en god beslutning, og da må vi evne å se det store bildet. Det viktigste for oss er at en fremtidig innføring av dronekapasitet i politiet gir den ønskede effekten som overordnet myndighet fastsetter. Vi vil søke å gjøre dette på en måte som sikrer at politiet får en gevinst. Det er derfor viktig at vi forsøker å synliggjøre de fleste aspektene rundt implementering av en ny kapasitet som droner faktisk vil bli, sier Freddy Rotseth, lederen for helikoptertjenesten.

Det betyr ytterligere ventetid for de som tripper etter å ta i bruk droner i politiarbeid.

– Nå er vi i gang, men dette skjer ikke over natta. Vi som jobber med dette, har forståelse for at det er en viss utålmodighet ute i etaten for å kunne ta dette i bruk, sier Rotseth.

Bruksområdene

Droner kan gi politiet en helt ny kapasitet, og de mulige bruksområdene er mange. Mye er allerede tatt i bruk av politiet i andre land. Dette er noen av mulighetene:

I skarpe situasjoner kan dronen brukes til å få oversikt over gjerningsperson(er) og gjøre politiet bedre i stand til å gripe inn på en trygg og effektiv måte.

Under store arrangementer, som demonstrasjoner og konserter, kan politiet raskt få et overblikk over store menneskemengder, og sette inn ressurser der det trengs.

Ved leteaksjoner kan politiet bruke termisk kamera for å finne personer som har forsvunnet i mørket eller i naturen.

I forkant av og under aksjoner kan politiet bruke dronen i spaningsøyemed, for å skaffe seg bedre oversikt før de går til aksjon.

Ved ulykker eller alvorlige hendelser kan politiet bruke droner til å raskt skaffe seg oversikt over situasjonen, og til å bedre ivareta sikkerheten til mannskaper og publikum.

Under naturkatastrofer kan politiet bruke droner til å raskt skaffe seg oversikt over skadeomfanget, og til å lete etter savnede.

Landegrenser og trafikk kan lettere overvåkes ved hjelp av droner.

Under øvelser og trening kan droner filme og ta oversiktsbilder som kan brukes til evaluering og opplæring i etterkant.

Samtidig er det ikke slik at politiet nå skal finne opp kruttet på nytt. Den jobben og den erfaringen som tidligere har blitt gjort ute i politidistriktene, er ikke bortkastet.

– Det er veldig mange hoder ute i politiet med god kunnskap om dette, som det er viktig å spille på. Her har det vært mange gode initiativer, og vi er opptatt av å ta med alle disse folka som hadde alle de gode ideene og initiativene, og sørge for at de blir hørt. Vi må kanalisere deres kreative energi på en god måte, men innenfor de rammene som gjelder, understreker Ronge. 

Pilotprosjekt på gang

Nettopp derfor er det også «disse folka» – vanlige politiansatte ute i distriktene – som skal få nytte og glede av dronene når de skal tas i bruk.

– Vi er opptatt av å gi distriktene en reell ny kapasitet, og ikke bare spesialavdelingene her på Østlandet. Dronene har mulighet til å gi store effekter på tvers av mange virksomhetsområder. Dette er også relativt lavterskel, slik at selv de mindre distriktene kan bygge seg opp en kapasitet og få en reell gevinst, sier Ronge.

Å lage et beslutningsgrunnlag for politiets videre bruk av droner, er ingen skrivebordøvelse, understreker han.

Vi er opptatt av å gi distriktene en reell ny kapasitet, og ikke bare spesialavdelingene her på Østlandet.

– Derfor ønsker vi å pilotere dette ganske raskt, for å lære mer om hvordan droner kan tas i bruk. Når dette skal bli en kapasitet som kommer distriktene til gode, er det helt naturlig at pilotprosjektet bør skje ute i distriktene.

Når, hvor og hvordan, er det for tidlig å si noe om. Heller ikke hvilken type drone det kan bli aktuelt å teste ut.

– Det finnes jo mange typer, og dette handler i stor grad om vekt. De tyngre er åpenbart mer avanserte, med tanke på kamera og sensorer, og de kan holde seg i lufta lengre, men de krever også mye større kapasitetsbygging. Både fordi de er komplekse å manøvrere, men også på grunn av sikkerhetsrisikoen. På den andre siden av skalaen, har vi dronene under 250 gram, som er grensen for hva som kan sies å ha langt mindre risiko sett opp mot lovverket vi har å forholde oss til. De kan flys på en annen måte, med færre begrensninger enn de større. Vi må jobbe for å finne riktig innslagspunkt, forklarer Ronge.

– Det er kanskje naturlig å forvente at de mindre dronene kommer først?

– Det tror jeg ikke vi trenger å konkludere med. Her gjelder det å se hva vi får gevinst av. Det er ikke gitt at man kommer til å få vesentlig flere domfellelser bare fordi man har luftfoto fra åsteder. Samtidig er det ikke vits i å starte med den største ambisjonen, men heller legge stein på stein, og bygge kunnskap internt.

Vanskelig å integrere

Også i regjeringens dronestrategi, som ble sluppet i vår, er anbefalingen klokkeklar: Politiet bør søke å benytte seg av droner.

«Bruk av droner i polititjenesten vil gi økt effektivitet, høyere kvalitet og større sikkerhet i oppgaveløsningen. Når det oppstår en alvorlig hendelse kan det være avgjørende for utfallet hvilken situasjonsforståelse beslutningstakerne har. Droner vil, med de rette sensorene, kunne bidra til å gi et mer riktig situasjonsbilde. I fremtiden kan hvert politidistrikt ha droner av ulik størrelse og kapasitet, og det kan tenkes at enkelte patruljer er oppsatt med droner som overfører bilder direkte til operasjonssentralene», skisseres det i dronestrategien.

– Strategien sier noe om ambisjonsnivået, hva dagens regjering ser for seg at politiet kan bruke droner til. Bruksområdene spenner over hele oppgavespekteret. Det aller enkleste, som fotodokumentasjon av et åsted eller 3D-modeller til etterforskning, vil være lavterskel. Så har vi de mer avanserte tingene, som for eksempel søk og redning, spaning og situasjonsforståelse under operativ innsats, sier Ronge.

Det er en «substansiell forskjell» på de enkleste og de mest avanserte bruksområdene.

– Det går på hvor mye ressurser og kapasitetsbygging som må til for å få til de ulike operasjonene. Det ene er en operasjonstype som er såkalt «line of sight», som betyr at du kan se dronen til enhver tid. Du har kontroll på den, og kan ikke fly lenger enn 120 meter. Den

Å få til en sikker integrering av droner i luftrommet, er noe man jobber med både i EU og Luftfartstilsynet.

andre er «beyond line of sight», hvor du ikke ser dronen. Dette krever et helt annet opplegg rundt regelverk, kompetanse og utstyr, samt dispensasjoner fra Luftfartstilsynet. Hovedproblemstillingen med å gå «beyond line of sight», er at du da plutselig skal ut og fly i det samme luftrommet som enhver bonde med småfly, som luftambulansen, kommersiell luftfart og politihelikopteret. Å få til en sikker integrering av droner i luftrommet, er noe man jobber med både i EU og Luftfartstilsynet. I dag er det ikke mulig å integrere droner med vanlig lufttrafikk.

Den eneste muligheten for politiet å fly noen av de mer avanserte oppdragstypene, er per i dag derfor å sperre ned luftrommet totalt. Det er en stor inngripen.

– Man er en del år unna at også regelverket og strukturene rundt er klargjort for dagligdagse operasjoner, sier Ronge.

Regelverket henger etter

Om politiet skal benytte seg av droner, må de forholde seg til luftfartsloven med tilhørende forskrifter, regelverket om miljøvern og personvern, midlertidige restriksjonsområder og den såkalte droneforskiften. Samtidig jobber både EU og FNs organisasjon for sivil luftfart for å utarbeide felles, internasjonale regler for luftfart med droner.

– Teknologien har utviklet seg langt raskere enn regelverket, understreker Ronge.

– Teknologien muliggjør å ha en drone hengende over Oslo sentrum i flere dager om gangen, med like gode sensorer som sitter på politihelikopteret. Men vi er langt unna å kunne gjøre det, både ut fra et internt perspektiv, altså hva slags kompetanse og ressurser vi har tilgjengelig, men mye viktigere: Regelverket og alt det regulatoriske rundt, er mange år unna å legge til rette for det.

Dersom politiet skal operere droner, blir det å regne som næringsøyemed. Det stiller strengere krav til opplæring og kompetanse hos de som skal føre dronene.

– For eksempel må piloter, som droneoperatører kalles, ha vært gjennom et godkjent opplæringsprogram, og må ha noe som heter E-eksamen. Det vil muligens også stilles krav om sertifiseringer i framtiden, avhengig av kompleksiteten i operasjonen som skal utføres. Da kan man også måtte vedlikeholde kompetansen med et gitt antall månedlige flytimer, sier Ronge.

Freddy Rotseth, sjef for Politiets Helikoptertjeneste. Foto: Erik Inderhaug

Selve opplæringen, vil det sannsynligvis bli Politihøgskolen (PHS) som har kontroll på.

– Det ligger en føring her fra POD om at dette skal styres sentralt, for å få en enhetlig tilnærming. Så vil det selvfølgelig kunne bli geografiske tilpasninger knyttet til værforhold og hvilke oppdrag distriktene primært ser for seg å benytte kapasiteten til. Vi spiller på lag med PHS for opplæring og Politiets Fellestjenester (PFT) for anskaffelse. Vi bruker rett og slett de mekanismene som er etablert i politiet, understreker Rotseth.

Store framtidsmuligheter

Før politiet kommer dit, må beslutningsgrunnlaget på plass. Arbeidet starter nå for fullt, men viktigere enn å lande dette raskt, er å få en god og riktig start.

– Det er viktig både på dronefeltet og antidronefeltet å komme riktig ut fra hoppkanten. Kommer vi ut med feil kurs, er det vanskelig å ta seg inn igjen, sier Rotseth.

Samtidig er det også en avveining om når politiet skal hoppe på teknologien, som blir bedre og billigere nærmest for hver dag som går. Utstyr som kjøpes inn i dag, vil være annenrangs om ett år.

– Så er spørsmålet: Hvor lenge skal vi vente? Vi taper effekt mens vi venter, understreker Rotseth.

Allerede i dag er teknologien avansert.

– Sensorene du kan ha oppe i lufta, spesielt kameraer, har begynt å bli veldig gode. Det som for ti år siden krevde et helikopter, tre mann og en stor bakkeorganisasjon, kan nå gjøres med noen kilowatt med strøm og langt mindre struktur rundt. Det gjør det langt billigere å få bilder fra lufta. Men på andre felter er helikopteret med dets kapasitet fortsatt overlegent, sier Ronge.

Den avanserte kamerakula som henger på politihelikopteret, er det ikke mulig å feste på den type droner som politiet kommer til å ta i bruk.

– Det finnes selvfølgelig «predatorer», droner som er veldig store og ti ganger så dyre som et helikopter, men det er militært utstyr. Og det er viktig å ha det skillet her, det er ikke det vi snakker om, understreker Rotseth.

Både han og Ronge er imidlertid optimister.

– Dette er starten på noe som på lang sikt kan gi oss noen gode, nye kapasiteter. Og på ordentlig sikt, vil vi også kunne montere utstyret i politihelikopterets kamerakule på en drone. Det er nok mange år til droner kan erstatte politihelikopteret i for eksempel søkeoppdrag, men framtidsmulighetene og potensialet i droneteknologien er stort, sier Ronge.

Til toppen