- Man velger tross alt dette yrket frivillig

Sjefsinspektør Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet (POD) avviser at det foreligger noen ny taktikk for å håndtere masseskyting.

Mjølhus er leder for seksjon politi­beredskap og krisehåndtering hos POD.

- Vi har jobbet grundig med beredskapsplanlegging i mange år. Allerede i 2007 forelå læreboken Politiets Beredskapssystem (del 1) som er Håndboken for politiets krisehåndtering, hvor blant annet håndtering av akutte situasjoner er grundig omtalt, forteller han.

- Deretter laget vi en Håndbok for innsatspersonell i 2008 der blant annet «skyting pågår» er omhandlet. Som et tredje trinn gjennomførte innsatspersonell (kategori 3 og 4) et eget undervisningsopplegg knyttet til dette temaet som en 11 timers grunnpakke i 2009.

Det er ikke noen ny taktikk eller teknikker, understreker Mjølhus.

- Det bygger på kjente grunnprinsipper for håndtering som enhver politiperson må forholde seg til når oppgaven krever det, sier han.

Mjølhus er fornøyd med planene, både det teoretiske grunnlag og utdanningspakken.

- Politihøgskolen har benyttet høyt kompetente tjenestepersoner til å utvikle undervisningsplanen som ble gjennomført som opplæring for innstaspersonell i 2009. HMS er ivaretatt gjennom å bruke kjente teknikker og taktikk i kombinasjon med riktig bruk av verneutstyr. Arbeidsmiljøloven innebærer ikke noe forbud mot at politiet kan løse krevende oppgaver, sier Mjølhus.

Han viser til at også vernetjenesten og fagforeninger er orientert gjennom informasjon blant annet gitt i HAMU-møte mars i år. Flere politidistrikter har også involvert lokal vernetjeneste.

- Dersom noen politidistrikt ser behov for øve mer enn de avsatte timer til enkelte tema i den årlige vedlikeholdstreningen, har politimester anledning til å bruke den avsatte tid til lokal trening til å trene mer på enkelte tema, sier Mjølhus.

Han viser til at politimestrene har et selvstendig ansvar for kompetansen i eget distrikt, på samme måte som den enkelte tjenestemann har et ansvar for å kunne løse oppdrag man blir satt til på en forsvarlig måte.

Mjølhus understreker at en tjenesteperson har sterke forpliktelser hjemlet både Politiloven og Politiinstruksen. Ansvaret for å velge rett taktikk og egensikkerhet når en skarp situasjon oppstår hviler på den enkelte tjenestepersonen på stedet, og om mulig sammen med innsatsleder og/eller operasjonsleder hvis det er tid og rom for slik involvering.

Politipersonell kan neppe foreberede seg på å håndtere alle typer situasjoner, men derfor er det viktig å heve kompetansen ved å benytte innlært taktikk og teknikk, kombinert med riktig valg og bruk av verneutstyr.

- Men man velger jo tross alt dette yrke frivillig. Er man ikke bevist på dette valget, har man kanskje gjort et feil yrkesvalg, sier Mjølhus.

Han viser til at måten norsk politi trener gjennom grunnutdanning og årlig treningsopplegg ikke ligger bak nivået i andre land, samtidig som trusselbildet i Norge ikke ligger høyere enn i våre naboland.

- Vi har sett på situasjoner som har oppstått i andre land, ikke minst Finland, samt at vi har samarbeidet tett med våre nordiske politikolleger om beredskap og utvikle kompetanse på dette området. Samtidig har vi sett en utvikling hvor det har blitt fremsatt trusler mot skoler også i Norge.

- Vi har samarbeidet tett med Kunnskapsdepartementet og Undervisningsdirektoratet om et undervisningsopplegg for å forbygge trusler mot skoler. Det er viktig at skolene har gode planer for å håndtere slike situasjoner, uten at slike planer skaper unødig engstelse og frykt. Det er derimot viktig at skoleansatte vet hva de skal gjøre ved en situasjon, sier Mjølhus.

Til toppen