Målet er å bruke pengene smartere

Håper på å frigjøre ressurser som kan brukes på å ansette flere.

Det er en tråd i fra rapporten om politiets bemanningsplan 2020, via driftsanalysen som ble gjennomført i 2009 til resultatreformen som nå er på beddingen.

Den 22. oktober skal Politidirektoratet levere sin rapport med innstilling til Justisdepartementet. Hensikten er å få et mer effektivt politi ut fra de ressurser man har. Basert på funn i fra fjorårets driftsanalyse skal blant annet følgende vurderes:

  • Politiets organisering - antall og plassering av driftsenheter
  • Interne administrative rutiner
  • Muligheten for en felles lønns- og regnskapssentral i politiet
  • EBA (eiendom, bygg og anlegg) Hvordan få mer ut av pengene som går til dette området. Målet er lavere husleie og mer effektivt bruk av areal.
  • Innkjøpsfunksjonen. Hva skal ligge sentralt og hva skal være lokalt. Få bedre rammeavtaler.

- Ved gjennomgang av driftsanalysen, fant vi mange ting å rydde opp i etter omorganiseringen knyttet til politireformen i 2000. Fremdeles er det steder der driftsenhetene ligger veldig tett, mens det er langt i mellom andre. Men det innebærer ikke noen massiv nedleggelse, og det betyr ikke at alt smått skal bort. Vi ser også på store enheter som ligger tett, sier leder for Prosjektseksjonen i Politidirektoratet, Knut Kværner.

Politiet vil bestemme selv

Før rapporten leveres i oktober foretar Politidirektoratet grundige analyser hvor både tilgjenglighet og nærhet til publikum vurderes. Kværner legger ikke skjul på at politiet i større grad ønsker å bestemme mer over egen organisering.

- Får vi det, kan politiet langt raskere justere og tilpasse i forhold til både opp­gaver og ressurstilgang, sier Kværner.

I Soria-Moria II erklæring heter det at Regjeringen ønsker å styrke politi- og lensmannsetaten og opprettholde et nært politi. I tillegg er det i lovverket slått fast at det er kun Kongen i statsråd som kan gjøre organisatoriske endringer.

- Skal strukturen opprettholdes, må politiet gjøre noen grep. Flere steder ser vi at politiet lokalt ønsker å justere organiseringen, men at dette fordrer omfattende og tidkrevende prosesser før man kan få en politisk avgjørelse, sier Kværner.

Må øke bemanningen

Han viser til at Politidirektoratet legger til grunn at målsettingen i bemanningsplanen ligger fast.

- Det tas nå inn mange på Politihøg­skolen. Skal vi ta i mot de store kullene, må vi øke bemanningen og sikre at det blir full effekt av de som skal begynne i politiet. Da må vi sørge for å for stabilitet og samtidig gjøre tjenesten interessant. Samtidig må vi utad greie å håndtere det vi skal i forhold til alle former for kriminalitet, redningsaksjoner, den sivile rettspleie og alle de andre oppgavene som er tillagt politiet, sier Kværner. For at politiet skal lykkes, er det avgjørende at man forsatt har høy grad av tillit i befolkningen, og at politiet bidrar til at folk føler seg trygge.

Han erkjenner at det i prosessen er knapt med tid før rapporten skal leveres, og at det ikke er noen ideell prosess når farten er så stor.

- Men målet nå er at vi før vi leverer rapporten skal få beskrevet prinsippene. Når de er satt må politidistriktene involveres fullt ut, klargjør Kværner.

- Kan politiet forvente innskjæringer etter dette?

- Den muligheten ligger der hvert år. Signalene er såpass klare på at politiet ikke kan forvente stor vekst i årene som kommer. Derfor blir det viktig å bruke tildelte ressurser på en smartest mulig måte. Målet er at det vi klarer å frigjøre av ressurser skal gå til å ansette flere til både sivile og politistillinger, sier Kværner.

***

Feil tid å begynne med innstramminger

Før sommerferien forfattet PF-leder Arne Johannessen et krast brev til styringsgruppen for resultatreformen. Der klargjorde han at Politiets Fellesforbund ikke ville være med som gissel i en prosess der det meste var politisk bestemt på forhånd, og hvor målet kun var å spare penger.

Men sommeren har gjort Johannessen mildere stemt.

- Etter at jeg fikk et møte med justisminister Knut Storberget hvor vi diskuterte mandatet, føler jeg nå at det har blitt mer åpenhet i prosessen. Samtidig har jeg fått forsikring om at ambisjonen fra rapporten «Politi 2020» om en oppbemanning med 2800 politi og 550 sivile stillinger ligger fast, sier Johannessen.

Han mener det betryggende at politidirektør Killengreen, som også er leder av styringsgruppen, er tydelige på at det er faglige vurderinger som er avgjørende for rådene styringsgruppen vil gi Justisdepartementet, og at ingenting er bestemt på forhånd.

- Jeg mener at det i styringsgruppen er en god prosess frem til nå, og at med den politiske avklaringen jeg har fått er grunn til å se konstruktivt på arbeidet som pågår. Det er mulig å påvirke prosjektet, og jeg tror det kan komme noe godt ut av dette. For det er ingen tvil om at politiet kan gjøre ting mer effektivt, sier Johannessen.

Ankepunktet som Johannessen trekker frem er en bekymring for det store tempoet der er lagt opp til ved siden av at det mangler en lokal prosess hvor verken lokale ledere eller fagforeningene lokalt er involvert.

- Fra PF sin side vil vi advare mot tendensen til å bare tenke på struktur, og tro at sentralisering er svaret på alle problem og utfordringer. Vi mener vi har en særdeles god struktur i norsk politi, og at fremtidig satsing må bygge på denne strukturen. Skal det diskuteres struktur på driftsenheter fremover, må dette være basert på lokale prosesser. Ikke på skrivebordsteorier basert på en lek med tall over dekningsgrad og en sentral mal. Det må være lokale prosesser og lokale forhold som avgjør driftsenhetsstrukturen, den kan man ikke sitte og tegne i Oslo, sier Johannessen. Han påpeker at PF ikke er i mot enhver justering og små endringer i strukturen.

- Men det er det de enkelte distrikt, både på politidistriktsnivå og driftsenhetsnivå som er det naturlig nivået å vurdere det på. Det PF gjør er å advare mot en storstilt sentralisering, sier Johannessen.

Tilpasser seg finansministeren

Han har forventninger at reformen har som mål å styrke politiet når det gjelder kvalitet og kvantitet, og at det ikke blir en sparereform.

- Det kan lett se ut som om justisministeren skal tilpasse ambisjonene for norsk politi i forhold til signalene fra finansminister Sigbjørn Johnsen om å kutte i budsjettene, sier Johannessen.

- Mener du at justisministeren ikke skal ta signalene fra finansministeren og forholde seg til den økonomiske situasjonen?

- Når vi ser hvilke utfordringer politiet har, har justisministeren utrolig mange gode argument han kan hente fra kriminalitetsbildet som tegnes i dag. Sammenlignet med andre land bruker Norge lite ressurser på politi og rettsvesen. Det er rett og slett feil tidspunkt å redusere ressursene til politiet. Her burde justisministeren lett kunne argumentere innad i Regjeringen slik at vi unngår at resultatreformen blir en sparereform, sier Johannessen.

Til toppen