Politihuset i Bergen.
Politihuset i Bergen.

Lønnstvist ga milliongevinst

En enstemmig kjennelse i Statens Lønnsutvalg (SLU) førte til nye lokale lønnsforhandlinger i Vest politidistrikt. Det ga de ansatte flere millioner kroner mer i lønnsvekst.

Den 27. februar 2019, dagen før forhandlingsfristen, ble det brudd i de lokale lønnsforhandlingene mellom arbeidsgiver Vest politidistrikt og fagforeningen Politiets Fellesforbund (PF). 

– Vi gikk til brudd av flere grunner, blant annet fordi vi mente arbeidsgiver ikke brukte opp potten som var avsatt. Den er arbeidsgiver pliktig til å bruke opp, sier Ørjan Hjortland, lokallagsleder for PF Vest.

Den økonomiske rammen – altså potten – til Vest politidistrikt, var på drøyt 12,8 millioner kroner i 2018. Disse midlene var avsatt til lokale lønnsforhandlinger etter hovedtariffavtalens 2.5.1.

– Dette er det årlige lønnsoppgjøret, som primært handler om at de ansatte skal få ta del i den normale lønnsutviklingen i staten for øvrig. Da skal ikke arbeidsgiver misbruke dette, sier Hjortland.

Men i PFs øyne var det nettopp dette Vest politidistrikt gjorde.

Brukte pengene på andre ting

Lønnsoppgjøret for 2018 hadde virkningsdato fra 1. juli 2018. I perioden mellom denne virkningsdatoen og starten på forhandlingene mellom PF og arbeidsgiver den 5. februar 2019, ble det foretatt en rekke andre lønnsjusteringer i politidistriktet.

Disse lønnsjusteringene ble gjort gjennom andre bestemmelser i hovedtariffavtalen, deriblant 2.5.3 og 2.5.5. – henholdsvis lønnsjustering etter særlig grunnlag og ansettelse i ledig stilling.

Kostnadene ved slike lønnsøkninger skal tas fra politidistriktets ordinære budsjett, og ikke fra potten som er avsatt til lokale forhandlinger.

– Det arbeidsgiver gjorde her, var å finansiere disse lønnsjusteringene fra potten. Når de regner på denne måten, flytter de kostnader fra budsjettet og inn i den lokale lønnspotten, og på den måten fjerner de lønnsglidningen til våre medlemmer, sier Marius Bekkevar, i PF sentralt.

Med andre ord: Politidistriktet tok penger som var avsatt til lokale lønnsforhandlinger og brukte på andre ting.

Det var dette som lå til grunn for at PF brøt forhandlingene 27. februar. Senere forhandlingsmøter mellom partene førte ikke fram, og i april tok PF saken inn for Statens lønnsutvalg (SLU) – den øverste instansen som kan avgjøre uenighet i tariffsaker.

Kjernen i PFs argumentasjon, var at arbeidsgiver, i SLU representert ved Politidirektoratet (POD), gjennom denne framgangsmåten ikke hadde oppfylt kravet i hovedtariffavtalen om at partene «har et felles ansvar for at den økonomiske rammen er benyttet og at avtalte føringer er fulgt».

Fikk høyere lønn

I SLUs slutning den 11. juni, konkluderer utvalget med at lønnsjusteringer foretatt på andre hjemmelsgrunnlag enn 2.5.1, «skal finansieres utenfor potten». Avgjørelsen var enstemmig, og oppgjøret ble sendt tilbake til nye forhandlinger i Vest politidistrikt.

– SLU-avgjørelsen sa seg enig i PFs påstand. I tråd med vår argumentasjon, fikk vi oppgjøret tilbake til reforhandling med en påpakning om at dette ikke skulle gjøres slik, sier Hjortland.

De nye forhandlingene resulterte i at potten ble brukt opp, og at et tresifret antall ansatte fikk høyere lønn.

– Jeg vil ikke gå ut med nøyaktig beløp, men det dreier seg om flere millioner kroner. Det er betydelige summer. Så er det slik at dette ikke bare handler om penger, men også om å ivareta hovedtariffavtalen og de ulike bestemmelsene som ligger der, og å respektere de avtalene som er inngått, sier Hjortland.

– Hvordan håndterte Vest politidistrikt å få oppgjøret i retur?

– De forholdt seg til den, og respekterte avgjørelsen. Det skal de ha skryt for. Forhandlingene etter avgjørelsen i SLU var konstruktive og gode. 

Generell kjennelse

PF sentralt tror det som skjedde under lønnsoppgjøret i Vest politidistrikt, sannsynligvis også har skjedd under tidligere lønnsoppgjør i andre politidistrikter – men neppe i like stor skala.

Årsaken er todelt:

For det første har de lokale lønnsforhandlingene tidligere som oftest vært ferdig i oktober, og perioden mellom virkningsdatoen og forhandlingsslutt, altså tiden tilgjengelig for lønnsjusteringer, har dermed vært kortere. For det andre gir den pågående politireformen, med sine store omstruktureringer, mer lønnsaktivitet utenfor de lokale lønnsoppgjørene.

– Prinsippet er det samme, men konsekvensene har nok vært større. Nå som PF har vunnet saken i SLU, har vi gjort kjennelsen kjent for alle våre lokallag. Vi føler oss derfor trygge på at dette ikke skal skje igjen, sier Marius Bekkevar, i PF sentralt.

Han er imidlertid kritisk til hvordan POD har forholdt seg til SLU-kjennelsen i etterkant.

– I et forberedende møte til årets lokale lønnsforhandlinger, ønsket vi en formulering inntatt i referatet med beskjed til partene om å ikke gjøre det på denne måten. Det ønsket ikke POD. Da foreslo PF istedenfor å bare vise til kjennelsen. Det ønsket de heller ikke, sier han.

Dette får PF til å lure på om POD anerkjenner Statens lønnsutvalg (SLU) som tvisteorgan i staten.

– POD viser til at SLU fatter beslutninger i enkeltsaker, og det er vi for så vidt enige i. Så er det sånn at SLU er her for å løse opp i uenighet i fastlåste situasjoner. Vi finner det lite formålstjenlig å bruke etatens ressurser på å krangle om de samme problemstillingene gang etter gang, dersom de oppstår igjen. I tillegg er kjennelsen så generell i sin utforming at vi mener den må gjelde alle tilsvarende tvister, sier Bekkevar.

- Ikke naturlig å omtale

Politiforum stilte en rekke konkrete spørsmål til POD, ved seksjonsleder Frode Aarum, om kjennelsen fra SLU. Blant annet ba vi om PODs vurdering av kjennelsen, spurte om dette ville få konsekvenser for videre lønnsforhandlinger i andre distrikter, og om hvordan POD stilte seg til PFs påstand om at kjennelsen var så generell at den bør gjelde for alle tilsvarende tvister.

I en e-post gjennom kommunikasjonsavdelingen, svarer Aarum dette:

«Statens lønnsutvalg besluttet at oppgjøret skulle sendes tilbake til delegert nivå for videre forhandlinger. Dette har vi forholdt oss til, og Vest politidistrikt gjenopptok forhandlingene og ferdigstilte disse før sommeren 2019. Lønnsjusteringer etter HTA 2.5.3 og 2.5.5 skal ikke finansiers av friske midler gitt etaten til bruk i 2.5.1-forhandlinger, noe vi mener heller ikke var tilfellet i denne konkrete saken.
POD mener partenes synspunkter på en konkret kjennelse fra statens lønnsutvalg ikke er naturlig å omtale i referatet fra det forberedende møtet på forhandlingsstedet, da dette er egnet til å skape mer uklarhet enn det er egnet til å klargjøre.» 

LES OGSÅ: Jurgen (75) falt ned i bresprekk - politiet nominert til pris for redningsaksjonen

Til toppen