Lønnssak med engasjement

- Du burde vært predikant, slik som du kan omvende folk.

Det sa en av tilhørerne på årsmøte Politiets Fellesforbund i Nord Trøndelag.

Det er årsmøte hos Politiets Fellesforbund Salten, lokalisert til Bodø by. Lokallagsleder Jan Tore Hagnes avholder årsmøte kombinert med medlemsmøte. 40 medlemmer har benket seg. I et tilstøtende lokale har PF-leder Arne Johannessen kastet i seg en halv pizza 10 minutter før møtet begynner. Klokken er 18.00, forrige måltid var en frokost for alt for mange timer siden.

Når han entrer talerstolen, vet han at han må levere. Hans øverste oppdragsgiver - PFs Landsmøte - har gitt han et helt klart mandat. Politilønnen må betydelig opp. Nå setter vi din lit til deg. På talerstoler viser han karismatiske evner, og han tilpasser retorikken til gruppen han snakker til. Tema er mål, strategi og taktikk for årets lønnsoppgjør. Flere tilhørere er overrasket over hvor langt forbundslederen er villig til å gå for å vinne kampen. Han stålsetter medlemmene på at lønnskamp er hardt arbeid fra grasrota til toppen i organisasjonen. Og at kampen som nå er sparket i gang dreier seg om hele kommende tariffperiode på to år. Og kravet han reiser er ikke ubeskjedent. Gjennomsnittslønnen skal opp til 400.000 for politifolk.

Den sterkeste overlever

Det er ikke bare enkelt å ta ordet for uerfarne debattanter i møte med Arne Johannessen. Det kan være ulempen med ha blitt en så dreven debattant. Selv om han inviterer til forskjellige synspunkter, krever det både mot og gode forberedelser å møte han til debatt, også fra egne medlemmer. Og er det et område han er usedvanlig klar på er tidspunktet for kritikk. Har organisasjonen gjennom bred behandling blitt enig om en strategi formulert på bakgrunn av et landsmøtevedtak, aksepterer han ikke etterslengere som kommer etter at debatten sto. Da fyrer han av hardt og nådeløst, og mer enn ett tøft politiansikt har flatet ut. Som selve beviset på at en fagforening har en fortolkningsramme lik den som praktiseres i jungelen «Den sterkeste overlever». Forskjellen er at man ikke blir spist, men møtt med et forsonende håndtrykk når kampen er over.

Likevel. Sivilutvalgets lokale leder Mona Mosti Tvervik, tok tidligere på dagen ordet under et møte for PF-sivile medlemmer, og stilte spørsmål til Johannessen med hvorfor ikke sivile er synliggjort i lønnskampanjen.

- Lønnskampen er like mye for oss sivile som politiutdannede, sa hun.

- Jeg ble ikke avspist og jeg synes jeg fikk et fornuftig svar. Jeg følte ikke at han mislikte at jeg stilte kritiske spørsmål, og jeg fikk en bedre forståelse for hvorfor det bare politifolk som ble kjørt frem i kampanjen, sier Tvervik.

Politiets frontfigur

Som leder av politiets største fagforbund er han blitt frontfiguren. Ikke bare for Politiets Fellesforbund, men også for politiet. Ikke en plass han har tatt, men fått av media på grunn av tilgjengelighet og evne til å levere klare standpunkt basert på en bred tilnærming til forståelsen av rollen som fagforeningsleder. Det er lenge siden ansatte hos PF sluttet å føre oversikt over antallet media han opptrer i ukentlig.

Arne Johannessen kjennetegnes av at han ikke viker unna, selv om han vet at debatten kan bli ubehagelig. Media og tilhørere setter pris på at han er tydelig i kommunikasjonen og tar klare standpunkt. Og det lyser igjennom at han har en sterk tro på saken han argumenterer for. Bare sjelden bommer han i sin argumentasjon, og gjør han det blir det en lissepassning til de som ønsker å få inn sine treffere.

Med den tette kontakten han holder med sine medlemmer direkte, er det ingen som har slik breddekunnskap om politiets status som Johannessen. Opp mot 80 timers arbeidsuker gir et faglig påfyll få matcher. Det gjør at han har en usedvanlig bred oppslutning ikke bare ute i politiet, men også ute i samfunnet. Det kan komme godt med nå som han er villig til å ofre tilliten til politiet for å nå målet om mer lønn. Det burde vekke bekymring for de som sitter med nøkkelen til at politifagforeningen når målet.

Til toppen