IP3-mannskaper i Oslo på øvelse.
IP3-mannskaper i Oslo på øvelse. (Foto: Torkjell Trædal)

Nøyer seg med 1000 IP3-godkjente politifolk

Politidirektoratet sier det ikke er nødvendig med flere enn i 2016.

Etter 22. juli 2011 ble det bestemt at politiets daværende 27 distrikter skulle ha som mål å til sammen ha 1200 skarptrente (IP3-godkjende) politifolk tilgjengelig. Slik skulle politiets utrykningsenheter (UEH) være bemannet 24/7.

Men målet ble tungt å nå. Sommeren 2014 fortalte Politiforum at politiet bare fire av de 27 distriktene hadde innfridd målet. Seinere samme år, erkjente politiet at de ikke kom til å nå 1200 IP3-godkjente politifolk i 2015. Det var rett og slett ikke nok politifolk å sende på IP3-kurs.

Tiden gikk og i 2016, etter at 27 politidistrikter hadde blitt til 12, sa politidirektør Odd Reidar Humlegård at de åpnet for å droppe hele målet. Daværende justisminister Anders Anundsen sa at det nye målet var 1000 IP3-godkjente politifolk i 2016, et mål man nådde høsten samme år.

Innsatspersonell i politiet

Politiets innsatspersonell (IP) er delt inn i kategorier etter kompetanse.

  • I innsatspersonell kategori 1 (IP1): Beredskapstroppen.
  • I kategori 2 (IP2): Livvakttjeneste.
  • IP3-godkjenning: Politifolk spesielt trent for skarpe oppdrag. Over 100 treningstimer i året. Inngår i politidistriktenes utrykningsenheter (UEH).
  • I kategori 4 (IP4): Andre politifolk som utfører operativ tjeneste Gjennomfører årlig utdanning og godkjenningsprøve for tjenestevåpen. Trener minst 48 timer.
  • IP5-mannskaper: Ikke godkjent for å bruke våpen.

Nå, i 2018, har Politidirektoratet bestemt at målet skal forbli 1000 IP3-godkjente politifolk i Norge. Det på tross av at befolkningen har økt og antall politiansatte i distriktene er økt fra 8628 (juni 2016) til 9373 (juni 2018). Det innebærer at politiledelsen aksepterer at andelen IP3-godkjente av landets politifolk har falt, og også kommer til å falle i tiden som kommer.

– Responsevnen viktigst

IP3-målet som ble satt i 2013 var for høyt, erkjenner Knut Smedsrud, beredskapsdirektør i POD.

Politiet ser nemlig at IP3-mannskapenes ekstra trening tar mye tid fra den vanlige tjenesten. De mener at et høyere antall politifolk generelt bidrar til bedre beredskap, der de fleste har IP4-godkjenning og våpengodkjenning.

– Både IP3- og IP4-mannskaper har full våpengodkjenning, og det viktigste for oss har vært å se på hva som gir størst responsevne. Hvis enda flere skal ha til IP3-godkjenning, betyr det færre IP4-mannskaper tilgjengelige, fordi IP3-godkjenning krever at vi tar ut flere folk til trening. Det betyr rett og slett færre ute i tjeneste. Derfor mener vi at 1000 IP3-godkjente politifolk og resten IP4 vil gi best responsevne, sier Smedsrud til Politiforum.

Avdelingsdirektør for beredskap i POD, Knut Smedsrud. Foto: Torkjell Trædal

– Ligger det økonomi bak beslutninga, siden det er dyrt å ta mannskaper ut i trening?

– Det ligger ikke noe økonomisk motiv i dette. Vi har undersøkt dette med alle politidistrikter og politimestre. Vi har spurt dem om deres faktiske behov. Nivået vi kommer fram til da, er rundt 1000 politifolk med IP3-godkjenning. Vi ser også at det er vanskelig å få flere til å søke seg til IP3-godkjenning, siden det er en krevende tjeneste. Da har vi heller funnet en balansegang som gir oss god nok beredskap med 1000.

Ifølge Smedsrud ligger politiet nå på noe over 1000 IP3-godkjente mannskaper, som altså er målet. Det betyr at også politiet ikke har UEH-patruljer ute på veien i alle distrikter 24/7 og 365 dager i året, som også var et mål tidligere.

– Nei, man har det ikke i alle de minste distriktene. I Finnmark må man for eksempel telle med reservetjeneste for å kunne svare ja på det. Men uansett er responsevnen viktigere enn antall IP3-politifolk på vakt, rett og slett fordi det er lite sannsynlig at det er akkurat IP3-patruljen som er først ute hvis noe skjer. Det er større sjanse for at IP4-mannskaper er først på stedet, siden det er flest av dem. Det viktigste er en rask utrykning til et åsted med en bevæpnet patrulje, noe vi også får med IP4-mannskaper. Så kan IP3 og eventuelt nasjonale beredskapsressurser komme etterhvert. Det er uansett klart at man ikke kan basere seg på at IP3-mannskaper kommer først, sier beredskapsdirektøren.

Til toppen