Kunnskapsløft etter Bjugn

For å forstå det kunnskapsløftet som har skjedd på dette feltet, er det nødvendig å ta et kort historisk tilbakeblikk på hvordan gjennomføring av dommeravhør på nittitallet var, rundt Bjugnsaken. Uskolerte politietterforskere utførte arbeidsoppgaver de ikke hadde forutsetninger for å mestre. Både barnet og den mistenktes rettsikkerhet ble satt i fare ved at verken strafferettslige hensyn eller barnets behov og egenart ble ivaretatt på god nok måte.

Det er sannsynligvis mange fagpersoner som gjenkjenner kommunikasjonsmønstret i dommeravhør på den tiden. Barneperspektivet var fraværende. Barnet forsto verken formålet ved avhøret, hvem det møtte eller hva som skulle skje. En voksen logisk tenkemåte og holdning dominert av overveiende suggestiv krysseksaminasjon med ledende spørsmål og press, forvirret og villedet barnet. Sjelden fikk barnet fortelle fritt. Det alvorligste var at barn ble avbrutt og overhørt når de prøvde å ta initiativ til å fortelle om mulige overgrep. Kanskje fordi den voksne ikke evnet å gå inn i det vonde eller orket å høre detaljer.

Det er enkelt å forstå hvordan kommunikasjon med ledelse og press påvirker barnets vitneutsagn, forhindrer vurdering av sakens pålitelighet og førte sannsynligvis i mange tilfeller til falske anklager.

Barneperspektivet

Slik er heldigvis ikke situasjonen i dag. Det har de siste tiårene vært nedlagt en betydelig innsats for å forbedre kvaliteten i dommeravhørene. Etterutdanning i kommunikasjon med barn i dommeravhør ved Politihøgskolen dekker i dag langt på vei krav til spesialutdanning i dommeravhør av barn. Egne og internasjonale studier påpeker hvor vanskelig det er å tilegne seg kommunikasjonsferdigheter som skal til for at et barn skal åpne seg og fortelle om erfaringer av sensitiv karakter. Kunnskap om barn og barns forutsetninger for å være kompetente vitner, hvordan den voksne spør og svarer barnet, i hvilken grad den voksne er åpen for ulike forklaringer og i hvilke grad den voksne unnlater å presse eller lede barnet, er av stor betydning for at barnet skal kunne fremstå som et pålitelig vitne.

Politiets innsats

Politihøgskolens utdanning i avhør av barn gir i dag 10 studiepoeng og rekrutterer studenter fra politidistriktene valgt ut etter spesifiserte kriterier som formalkompetanse, erfaring og personlig egnethet. Det vektlegges en trinnvis prosessopplæring for at teoretisk og metodisk kunnskap om intervju med barn skal kunne omsettes til ferdigheter i den daglige praksis ved gjennomføring av dommeravhør. Det gis kunnskap om barns utvikling generelt, om skadevirkninger av traumatiske hendelser, omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, samt opplæring i en forskningsbasert dialogisk metode for kommunikasjon med barn (Gamst & Langballe 2004). Faktorer som spiller spesielt inn på opplæringens utbytte er bruk av detaljert manual og dvd-illustrasjon av idealtypisk gjennomføring av avhør, praktisk trening og mye veiledning. Det legges særlig vekt på betydningen av å tilpasse metodiske grunnprinsipper differensiert og ta individuelle hensyn i møte med det særskilte barnet.

Politiet har gode metoder for å forstå barn

Politiets økte profesjonalitet i kommunikasjon med barn i dommeravhør fører i dag til at mange barn uttykker tillit og motivasjon til å fortelle fritt om overgrepserfaringer, også omfattende og detaljert.

Et nylig doktorgradsstudie på dommeravhør, riktignok med datamateriale kun frem til 2005, viser at politiet i større grad bør benytte seg av åpne spørsmål. Avhørsmetoden som benyttes i dag vektlegger åpne spørsmål som svært viktig, men også andre kvaliteter i kommunikasjonen som fører til frie fortellinger hos barn. Rettslige intervjuer innebærer komplekse oppgaver som krever variert kunnskap og sammensatte ferdigheter, slik avhørsmetoden som læres favner et bredt kunnskapsområde. Holdninger og væremåte ved kontaktskapende kommunikasjon og aktiv lytting, som å la barnet fortelle i fri fortellings form, god struktur og en åpen tilnærming som støtter barnets minnegjenkalling, bidrar blant annet til å øke barnets informasjonskompetanse.

Utvikling av en ekspert

Vi har kommet langt i å kvalitetssikre politiets kompetanse i avhør av barn. Men for å holde utvikling og kompetanse vedlike, mangler etterutdanningen på Politihøgskolen ferdighetstrening og vedvarende oppfølging etter den formelle utdanningen. Å arbeide med vold og overgrepssaker er krevende og personlig utfordrende. Internasjonale studier på effekt av opplæringsprogrammer for rettslige intervjuer av barn, viser at det trengs detaljerte samtalemetodiske anbefalinger, mye trening og veiledning, men også faglig oppfølging etter endt formell opplæring. For at ervervet kunnskap skal integreres og nye handlingsmønstre utvikles, er det nødvendig med organisert intern og ekstern faglig oppfølging for at kunnskapen skal perfeksjoneres og opprettholdes over tid.

Avhørsmetoden som er utviklet for rettslige formål er også applisert til barnevernet, gjennom en rapport som utkommer i disse dager med tema" Den vanskelige samtalen. Barneperspektiv på barnevernarbeid". Den dialogiske samtalemetoden er også videreutviklet og tilpasset asylintervju med barn i prosjektet European Asylum Currucilum (EAC), et samarbeidsprosjekt mellom EU landene.