KrF-retrett fra struktur- forhandlinger

Nå, kort tid før justisminister Anders Anundsen (Frp) legger siste hånd på verket, klarer han ikke å få et så stort flertall på Stortinget for sin proposisjon som han hadde håpet.

Justiskomiteens andre nestleder, Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sier til Politiforum at de har hatt gode og fruktbare samtaler om politireformen.

− Men vi kunne ikke fortsette uten å få tydelige gjennomslag for det vi mener er det viktigste. Vi fremmet en rekke krav, men til slutt viste det seg at det ikke var noe regjeringen kunne godta. Det er grunnlaget for at vi ikke er med på sluttdokumentet, sier Ropstad.

Avviste råd

KrF avviste politianalysens råd om seks politidistrikter.

− Forslaget fra politianalysen ville ha gitt for få og for store politidistrikter. Vi har erkjent at vi må finne balansen mellom geografiske avstander og kulturforskjeller, og at også politidistriktenes ledelse må ha en viss nærhet til innbyggerne, samtidig som vi ser at de må ha så kompetente ansatte som mulig. Vi mener at 11-13 politidistrikter i den nye strukturen er en god løsning, sier Ropstad, og fortsetter:

− For eksempel ville ett politidistrikt i Nord-Norge vært uakseptabelt. Det ville vært altfor store avstander og det er store kulturforskjeller fra Øst-Finnmark og Lofoten eller i Mo i Rana. Det vil også være et uheldig signal overfor Russland å flytte politimesteren fra Finnmark. Vi trenger en politiledelse med administrasjon nært russerne for å sikre samarbeid og for å unngå misforståelser i grensenæreområdene.

Ikke bare beredskapspoliti

Vel så viktig for KrF er politiets tilstedeværelse i små samfunn.

− Vi er opptatt av at politiet skal få bedre beredskapsevne, men samtidig må de ikke bare bli et beredskapspoliti. Det viktige med politireformen blir mer tilstedeværelse og samtidig få ned responstiden. Vi har store forventninger om at det blir bra på dette.

Men lokal tilstedeværelse handler ikke bare om å rykke ut, understreker Ropstad.

− Det handler om å være i miljøet, drive forebyggende, jobbe oppsøkende og ha kjennskap til lokale kriminelle. For oss er det viktig at politiet kjenner området. Samtidig er det klart at kontor med to til fem ansatte ikke kan ha døgnbemanning, men dette vil man gjennom gode vaktsamarbeid kunne løse på en effektiv måte.

For viktig for administrativt nivå

Et tredje krav som var viktig for KrF, var hvem som skal bestemme lokal politistruktur. I dag er det formelt sett Kongen i statsråd som har myndighet til å beslutte nedleggelse eller opprettelse av egne driftsenheter i politiet. Slik som lensmannskontor og politistasjoner.

− Det er en politisk oppgave å bestemme over politiets tilstedeværelse i lokalsamfunn. Vi sier nei til forslaget om at politimestrene skal beslutte dette fordi spørsmålet er for viktig til at administrativt nivå skal avgjøre dette, sier Ropstad.

Han sier det er greit at det ikke nødvendigvis Kongen i statsråd som skal behandle slike spørsmål.

− Det kan gjerne være justisministeren som er øverste beslutningsmyndighet. Og selvsagt skal man lytte til politifaglige råd. Men det vi ikke ønsker, er at det skal legges bedriftsøkonomiske argumenter og innsparinger til grunn for å legge ned politiets tilstedeværelse, sier Ropstad til Politiforum

− Ikke urealistisk

− Hva synes du om at justisministeren karakteriserer KrFs krav som urealistiske?

− KrFs krav var viktige for å sikre at fremtidens politi jobber aktivt forebyggende og oppsøkende. Det er på ingen måter urealistisk å opprettholde politistasjoner, men det vil kreve at man tilfører flere ressurser og øker bemanningen.

− Hadde KrF en nedre grense for hvor mange lensmannskontorer som måtte bestå?

− Vi avviser politianalysens forslag om at det er nok med ned mot 200 kontorer. Vi mener lokal tilstedeværelse er viktig. Vi erkjenner at noen kontorer vil måtte legges ned, men det er uaktuelt for KrF å akseptere det foreslåtte.

Ap: Må ha bred forankring

− KrFs brudd med justisministerens linje i politireformen viser at det var riktig at Arbeiderpartiet (Ap) å be om at forhandlingene måtte skje i åpenhet når forslaget er lagt frem for Stortinget, ikke på bakrommet, sier justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) til Politiforum.

Hun mener at politireformen må ha en bred forankring blant partiene på Stortinget for å være mulig å gjennomføre.

− Politiet må ha trygghet for at reformen står seg over tid. Når KrF melder at de er bekymret for den lokale tilstedeværelsen etter å ha vært tett på justisministerens prioriteringer for politiet det siste året, er det grunn til å lytte til det. For Arbeiderpartiet er det viktig at politiet også i fremtiden har god lokal tilstedeværelse. Dette vil vi se nøye på når forslaget til regjeringen foreligger, sier Tajik.

− Ingen sparereform

Hun fastholder at Ap er innstilt på å finne felles løsninger.

− Jeg håper at regjeringen ikke har låst seg for mye til det de så langt har forhandlet frem på bakrommet. Arbeiderpartiet legger opp til å ha en bred, demokratisk prosess, slik at alle berørte parter kan vurdere helheten i regjeringens forslag og landets behov, sier Tajik i en kommentar.

− Hvordan stiller Ap seg til spørsmålet hvem som skal beslutte politiets tilstedeværelse. Politiledelsen eller politisk nivå?

− Ap har i motsetning til KrF ikke sett helheten i forslaget som kommer fra regjeringen, og kan derfor ikke ta stilling til enkeltheter før forslaget foreligger. Men på generelt grunnlag er vi opptatt av at politireformen ikke skal være en reform for å spare penger, sier Tajik.

− Vil ikke konkretisere

Sigve Bolstad, leder av Politiets Fellesforbund (PF), ser ut til å støtte KrFs linje når han fastholder at for PF er det viktigst at politiet er der folk er.

− Jeg vil ikke konkretisere hvor mange lensmannskontor vi kan akseptere nedlagt, men de 140 kontorene som politianalysen anbefaler nedlagt er for mange, sier Bolstad.

Til spørsmålet om hva PF mener om politisk eller administrativt grunnlag for å legge ned eller opprette polititilstedeværelse i lokalsamfunn sier Bolstad at PF over tid har bedt om mindre politisk detaljstyring av politiet.

− Men i dette spørsmålet er vi opptatt av at det ikke er bedriftsøkonomiske hensyn, men publikums behov som blir ivaretatt. Dermed kan det synes som om vi trenge politisk styring på dette for å unngå nedleggelse av tjenestesteder av rent økonomiske årsaker, sier Bolstad.