– Ikke nødverge da politimann ble skutt med hagle
(Foto: Foto: Gudbrandsdal politidistrikt)

– Ikke nødverge da politimann ble skutt med hagle

Mannen som skjøt en politimann i ryggen med en hagle er dømt til overføring til tvunget psykisk helsevern i Nord-Gudbrandsdal tingrett.

Hendelsen mannen er dømt for fant sted på Vinstra, 26. november 2014 - dagen etter den midlertidige bevæpningsordren ble satt i kraft.

Etter at enhver rimelig tvil skal ha kommet den tiltalte, nå domfelte, mannen til gode, fant tingretten at det forelå så så stor tvil om mannen var tilregnelig - at han må ansees som utilregnelig.

I tiltalebeslutningen fra Statsadvokaten i Hedemark og Oppland ble mannen tiltalt for drapsforsøk etter straffelovens § 233, jf. § 49, og for å ha utøvd vold mot offentlig tjenestemann, § 127 første ledd.

Les også oppsumeringen av hovedforhandlignene.

Nærbilde av der skuddet traff i vesten.
Nærbilde av der skuddet traff i vesten. Foto: Gudbrandsdal PD.

Underveis i hovedforhandlingene endret aktor Statsadvokat Jo Christian Jordet syn på saken og det ble lagt ned påstand om overføring til tvunget psykisk helsevern, grunnet at mannen skal ha vært psykotisk under handlingen.

Skutt på kloss hold

Bakgrunnen for saken er at politiet i Gudbrandsdalen ble tilkalt til det kommunale legekontoret på Vinstra, etter at helsepersonell har reagert på oppførselen til en mann som var inne til konsultasjon. Patruljen dro hjem til mannen ettersom han hadde forlatt legekontoret da de ankom.

Saken gikk for Nord-Gudbrandsdal tingrett, men ble satt i Lillehammer.
Saken gikk for Nord-Gudbrandsdal tingrett, men ble satt i Lillehammer. Foto: Ådne Sinnes
De to uniformerte politibetjentene, bevæpnet etter ordren, prøvde å få kontakt med mannen de observerte inne i huset, men ble avvist da han ikke ville ha kontakt med politiet. I stedet pekte mannen en grønn laser i ansiktet på politibetjentene gjennom vinduet.

Dette gjorde at politibetjentene ville ta seg inn i boligen. Mens den ene hentet bryteutstyr kom mannen «ut med en hagle pekende rett ut». I dommen står det at politibetjenten «som stod nederst på trappen snudde seg umidelbart rundt, krøp sammen og forsøkte å legge på sprang i sikkerhet. Så smalt det».

Rundt 20 hagl traff politimannen i korsryggen, der noen av haglet trengte så langt inn som 26 cm. Den andre politimannen ble skutt etter, men ikke truffet.

De kom seg i sikkerhet og tilkalte forsterkninger, og ambulanse til den skadde politimannen. Etter dette kom lokalt politi, beredskapstroppen, helikopter og brannvesen til stedet, og mannen ble pågrepet.

Var det drapsforsøk?

Selv om retten fant mannen utilregnelig på gjerningstidspunktet, og dermed ikke kan straffes, kan spørsmålet om hvilket straffebud som er overtrådt ha betydning for det rettslige grunnlaget overføringen til tvunget psykisk helsevern.

Aktor la ned påstand om overføring etter straffelovens § 39 nummer 1:

Fakta1.jpg
Fakta1.jpg

I retten forklarte den tiltalte seg at han ikke hadde ment å drepe, men å afyre et varselskudd. Etter pågripelsen sa han til politibetjenten som transporterte ham at han «også bare måtte skyte politimannen på Vinstra». Han mente at politimannen kom for å ødelegge livet hans, og derfor måtte dette skje.

Skuddenes dødlige effekt ble stadfestet av professor Lars Uhlin Hansen ved Tromsø universitetssykehus:

  • Det første skuddet, mot politibetjenten på fire - fem meters hold, medførte rundt 20 hagl i korsryggen, hvorav noen hadde trengt 26 cm inn i kroppen. Hvis disse hadde truffet indre organer eller mer rett i ryggen ville det kunne fått dødelig utfall. Vernevesten var avgjørende for å begrense skadeomfanget.
  • Etter det andre skuddet, mot den betjenten lengre unna, ble det funnet 245 hagl med god spredning i gjerdet bak der politimannen hadde stått. Haglskudd i nakkehøyde ville trolig medført dødlige skader.

Skuddet traff vesten i ryggen på nedre, venstre side. Hadde det truffet litt lenger mot midten kunne skaden fått helt andre konsekvenser.
Skuddet traff vesten i ryggen på nedre, venstre side. Hadde det truffet litt lenger mot midten kunne skaden fått helt andre konsekvenser. Foto: Gudbrandsdal PD

Retten fant at det utover enhver rimelig og fornuftig tvil var snakk om et drapsforsøk på begge betjentene. At det ikke ble dødlige følger fant retten at lå utenfor tiltaltes kontroll, og det var en risiko han må ha vært klar over. Dermed vil forsettskravet etter dolus eventualis være oppfylt.

Dolus Eventualis
Dolus Eventualis

Av dette følger det også at bestemmelsen om vold mot offentlig tjenestemann (§ 127) var overtrådt.

Statsadvokat Jo Christian Jordet (t.v.) og forsvarer Sigurd Klomsæt i rettsalen under hovedforhandlingene.
Statsadvokat Jo Christian Jordet (t.v.) og forsvarer Sigurd Klomsæt i rettsalen under hovedforhandlingene. Foto: Ådne Sinnes.
Retten fant også at det er en «bevismessig nærliggende fare for at mannen på ny vil begå alvorlig vold som samfunnet har nødvendig krav med vern mot, om han ikke dømmes til overføring til tvunget psykisk helsevern», og fant vilkårene etter nevnte § 39 nummer 1 oppfylt.

Drapsforsøk på to politibetjenter blir understreket i dommen som en svært alvorlig handling, slik det også gikk fram av den tidligere omtalte dommen fra Salten Tingrett - der en politimann ble forsøkt stukket i halsen med kniv.

– Jeg mener dommer er riktig, den ble som påtalemyndigheten påsto. Vi er fornøyd med at retten har vurdert bevisene slik vi mente de bør vurderes, og at de har besluttet å bruke tvungen psykisk helsevern, sier Statsadvokat Jordet.

– Skjøt i nødverge

Forsvareren til mannen, Sigurd J. Klomsæt, la ned påstand om full frifinnelse og anførte at det var løsnet skudd i nødverge - politimennenes handlinger måtte regnes som et rettstridig angrep uten lovhjemmel for en slik handling. Handlingen skal ha vært en ulovlig inntrengning i privat hjem i strid med norske og internasjonale regler, ifølge Klomsæt.

Vilkårene for nødverge er:

FaktaNdverge.jpg
FaktaNdverge.jpg

Til dette sier retten at polititjenestemennene utførte en velferdssjekk etter en bekymringsmelding fra lege. Et lovlig, og svært vanlig, politioppdrag.

Tiltaltes oppfatning av at polititjenestemennene var kommet for å drepe ham og at han derfor måtte beskytte seg var et utslag av psykosen, står det i dommen.

Dermed, sier retten, kan ikke skuddene sies å ha falt i nødverge.

– Jeg har ikke fått snakket med min klient i dag, men dette resultatet var jo en av flere muligheter. Foreløpig så har vi en avtale om at denne dommen skal ankes. Jeg mener at han skal frifinnes gjennom nødverge, sier Klomsæt til NRK.

Nedsatt erstatning

Tildigere har advokat Jens-Ove Hagen skrevet i Politiforum om politimenn og erstatning:

– For (...) polititjenestemenn (...) er antagelig beløpets størrelse ikke det viktigste. Det er imidlertid tilfredsstillende at domstolene, med Høyesteretts prinsipielle avgjørelse nevnt ovenfor (Rt. 2014 - 745), legger til grunn at også polititjenestemenn må ha krav på erstatning for skade i skadeserstatningslovens forstand, selv om de i noen grad er opplært til å være forberedt på å takle dramatiske situasjoner bedre enn den vanlige borger.

Bistandsadvokat Tone Ringstad og forsvarer Sigurd Klomsæt.
Bistandsadvokat Tone Ringstad og forsvarer Sigurd Klomsæt. Foto: Ådne Sinnes
Bistandsadvokat Tone Johanne Ringstad la ned påstand om oppreisningserstatning etter rettens skjønn. På bakgrunn av tidligere domspraksis ble det sagt at det burde ligge på 100 000 kroner til politibetjenten som ble skutt og 40 000 til betjenten som ble skutt etter.

Kravet ble hjemlet i skadeerstaningslovens § 3-1 (sinnsykes ansvar), sammenholdt med § 3-5 (den alminnelige oppreisningsbestemmelsen).

Retten kom til at de fornærmede bør tilkjennes erstatning på de nevnte beløpene, men på grunn av at mannen ble funnet utilregnelig og hans økonomiske evne fremover ble beløpet nedsatt til henholdsvis 50 000 og 20 000 kroner.

Til NRK sier Ringstad:

– Det er en grei dom og den er som forventet ut ifra bevisføringen i retten. Det hadde vært godt for mine klienter å få lagt saken bak seg, en ny runde i retten er en stor påkjenning.

Til toppen