Dommen fra Salten tingrett får politifolk til å reagere. Mange har stilt spørsmålstegn ved hvorfor det ikke ble mer enn ti ubetingede måneder i straff.
Dommen fra Salten tingrett får politifolk til å reagere. Mange har stilt spørsmålstegn ved hvorfor det ikke ble mer enn ti ubetingede måneder i straff. (Foto: Åge Larsen/Salten Tingrett/Politiforum)

Hvorfor ikke drapsforsøk?

Forsøk på å knivstikke en politimann i halsen straffes med ti måneder. Ivaretar dette vernet politiet må ha i tjenesten?

Mange har reagert på straffen som Salten Tingrett gav mannen som forsøkte å knivstikke politibetjent Ronnie Fiskvik i halsen i fjor sommer.

«Norge 2015: Kniv i nakken på en politimann straffes med 10 mnd fengsel. Var det inkludert promillekjøring..?»

«Et hån mot jobben politiet gjør for å beskytte samfunnet. 10 mnd er ingenting…»

Bakgrunnen for saken er at en beruset mann prøvde, etter å ha blitt stoppet for fyllekjøring, å knivstikke politibetjent Ronnie Fiskvik i halsen. Eneste grunnen til at han ikke fikk dette til var Fiskviks egne reaksjon. I stedet gjennomborret kniven kragen på skinnjakken.

LES MER OM HENDELSEN: Fikk knivstikk mot halsen - reddet av skinnjakka

Straffen på ti måneder mener mange at ikke vil være tilstrekkelig for å sikre tjenestemannsvernet. En straff som ikke er tilstrekkelig allmennpreventiv.

– Ti måneder er ingenting

Lokallagsleder i Salten PF Geir Nordkil ser det som helt forståelig at polititjenestemenn reagerer på dommen. Ikke fordi den er lav etter tiltalen, men:

– Det er mulig at politifolk ute i gata føler at rettsvesenet og samfunnet ikke greier å beskytte dem. De kan oppleve dette som at rettssystemet ikke ser alvoret i situasjonene de utsetter seg for – for samfunnet, sier Nordkil.

Han har ingen statistikk å støtte seg på, men sier han oppfatter at trusler og vold mot politiet ikke har blitt mindre med årene.

– Én ting er om politifolk opplever at de er tilstrekkelig beskyttet i tjenesten. Én annen er at befolkningen, de som politiet skal beskytte, blir stående med et politikorps som ikke har tilstrekkelig vern i utførelsen av jobben, sier Nordkil.

Ronnie Fiskvik, politibetjenten som ble angrepet, sier til Politiforum at han ikke føler gjerningsmannen får den straffen han fortjener. Han ikke er tvil om at kraften den domfelte brukte ville gitt ham alvorlige, livstruende skader, hvis ikke han hadde fått med seg hva som skjedde og dukket unna på den måten han gjorde:

– Ti måneder fengsel er ingenting. Jeg oppfattet dette som et klart drapsforsøk på meg som politimann, sier Fiskvik.

Rekonstruksjonen av angrepet viser hvor kniven traff politibetjent Ronnie Fiskvik. Kragen på jakka reddet ham.
Rekonstruksjonen av angrepet viser hvor kniven traff politibetjent Ronnie Fiskvik. Kragen på jakka reddet ham. Foto: Åge Larsen

Tiltalen

Hvorfor ble det ikke drapsforsøk?

Han forstår straffeutmålingen på bakgrunn av tiltalen som ble tatt ut. Men han stiller seg undrende til hvorfor det ikke ble tatt ut tiltale om drapsforsøk, men:

«Under særlig skjerpende omstendigheter ved bruk av kniv, å ha forsøkt å skade en annen på legeme» og «for ved vold å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en sådan»

Straffeloven §229 første straffalternativ, jf. §232, jf. §49 og §127 første ledd, første straffalternativ.

Jens-Ove Hagen, Fiskviks bistandsadvokat i erstatningsspørsmålet i saken, sier han stusser over at tiltalebeslutningen begrenset seg til forsøk på legemsbeskadigelse.

Han skriver i denne månedens Politiforum at erstatningsbeløpets størrelse antagelig ikke er det viktigste for Fiskvik og andre polititjenestemenn i sammenlignbare situasjoner. Men at Høyesterett prinsipielt har lagt til grunn at politi som blir utsatt for dramatiske situasjoner faktisk har krav på skadeserstatning, tross opplæringen og forventningene de har til jobben.

For at saken skulle blitt ført som et drapsforsøk krever det beviser for forsett hos gjerningsmannen etter uskyldspresumsjonen i strafferetten: Man er uskyldig til det motsatte er bevist.

– Under tvil kom jeg til at det ikke var grunnlag for å ta ut forsøk på drap. For å gjøre det måtte det utover enhver tvil kunne bevises at det ville blitt et dødelig stikk, om ikke politimannen hadde dukket unna. Omstendighetene er for uklare til utvilsomt å si at angrepet ville medført dødelig skade, sier Statsadvokat Hilde Stoltenberg ved Nordland Statsadvokatembeter som tok ut tiltalen.

Ikke tvil om et farlig angrep

I dommen er det uenighet mellom dommerne om det utover enhver rimelig tvil kan sies at gjerningsmannens handling var planlagt, men de finner det klart at han hadde forsett med hensyn til skadefølgen. De skriver også at handling var et «mer eller mindre» uprovosert forsøk på skade – som kun hindres av Fiskviks reaksjon.

Rekonstruksjon av hvordan kniven satt i jakken til Fiskvik.
Rekonstruksjon av hvordan kniven satt i jakken til Fiskvik. Foto: Åge Larsen

For å avgjøre farligheten av knivangrepet ville det blitt nødvendig at sakkyndig kunne utredet spørsmålet. Selv om dette hadde blitt gjort, sier Stoltenberg at det er for mange variable faktorer til at dette kunne gitt «tilstrekkelig gode svar om konsekvensene av angrepet og reaksjonen til politimannen».

– Dersom det hadde latt seg bevise at knivstikket var dødelig ville det likevel vært bevismessige utfordringer knyttet til skyld og bevissthet rundt eventuelle følger, sier Stoltenberg. Hun sier det ikke er tvil om at det er snakk om et svært farlig knivangrep, som ikke mislyktes av andre grunner enn handlemåten til Fiskvik.

Dolus eventualis

Forutsatt at det hadde latt seg bevise at knivstikket hadde vært dødelig og retten hadde blitt i tvil om gjerningsmannen så det mest sannsynlig at Fiskvik ville dø som følge av stikket, hadde retten måttet vurdere om den nedre del av forsettskravet var oppfylt, nemlig dolus eventualis.

Kniv.jpg
Kniv.jpg

Dolus betyr forsett, til forskjell fra culpa som er uaktsomhet. Dolus eventualis ligger i nedre del av hva som kan beskrives som forsett. Det krever det mindre enn ved «vanlig» forsett, men mer enn en uaktsom handling. Forsettskravet kan være oppfylt hvis gjerningsmannen vil gjennomføre handlingen, selv om vedkommende ser det som mest sannsynlig at knivstikket vil lede til døden, og likevel velger å stikke – til forskjell fra et angrep der hensikten er å drepe.

– Bevisbildet var såpass usikkert at det ikke kunne tas ut tiltale om drapsforsøk, sier Stoltenberg, men hun understreker at handlingen ligger svært nært, noe som bør få utslag i straffen.

I tillegg til de nevnte bestemmelsene var mannen også tiltalt for fyllekjøring etter straffelovens § 31 første til fjerde ledd, jf. § 22 og for å ha båret kniv uten formål på offentlig sted, jf. § 352 a.

Den tiltalte, nå domfelte, mannen erkjente seg skyldig etter tiltalen under hovedforhandlingen.

Straffen

Den skjønnsmessige utmålingen

Rettssystemet, og hvordan det fungerer, er ikke ukjent for politiet. Derfor tror lokallagsleder Nordkil at det er en forståelse for de konkrete prosessene i saken. Men det endrer ikke de spørsmålene saken reiser.

– Det er viktig at dommer som gjelder vold mot tjenestemann tar opp i seg de faktiske hendelsene, og at straffeutmålingen i disse blir tilstrekkelig avskrekkende, sier Nordkil fra PF Salten. Han understreker at han ikke har lest detaljene i den konkrete dommen fra Salten-tingrett, og uttaler seg derfor prinsipielt om straffeutmålingen.

– Politiet tar villig risikoer i tjenesten, men da må vi ha et vern som står i stil til dette. Ikke bare for politiet, men også for samfunnet, sier Nordkil.

Aktor som førte saken, politiadvokat Viktor Madsen, la ned påstand om ubetinget fengsel i ett år:

– Straffeutmålingen på ti måneder faller etter mitt syn innenfor variasjonen som er akseptabel i slike saker, selv om jeg mener at straffen burde vært høyere.

Han sier det blir det en skjønnsmessig utmåling som retten må foreta seg, og at de straffeskjerpende momentene han la til grunn ikke har blitt like vektlagt av Tingretten.

– Momentene for straffeutmålingen som tingretten har lagt vekt på, er for det meste dekkende for hva jeg mener er av betydning for utmålingen, men når man ser på vektskålen dommerne benytter i avgjørelsen kan det være vanskelig å se hvordan alle momentene vektlegges. I min påstand vektla jeg de straffeskjerpende momentene på en annen måte enn retten, sier Madsen.

Domstolen: uenighet om planlagt angrep

Tingretten er overbevist om at Fiskvik ville ha blitt knivstukket dersom han ikke hadde reagert som han gjorde. De viser også til «de sterke allmennpreventive hensyn knyttet til rettshåndhevelse og behovet for å verne polititjenestemenn i deres utførelse av tjenesteoppdrag».

I formildende retning viser retten til den uforbeholdne tilståelse, jf. straffelovens § 59 annet ledd, for alle forhold utenom fyllekjøringen som han ikke husker.

Dommerne er uenige (dissens: to mot én) om det kan bevises utover enhver rimelig tvil at knivstikket var planlagt. Rettens flertall mente det ikke var det, mens mindretallet finner det bevist at «tiltaltes handlinger før angrepet var avledninger for å kunne komme seg unna ved å angripe. Da politibetjentene ikke lot seg affisere (…) tok han til slutt kniven.»

– Når det gjelder dissensen om planleggingen mener jeg det er tilstrekkelig at gjerningsmannen innrømmer for retten under forklaringen sin: «jeg går jo ikke med kniv med vanlig, den ligger igjen i bildøren». Da mener jeg vi må kunne forutsette at han har tatt med seg kniven med en hensikt. Dette, sammenholdt med forsøket på å avlede oppmerksomheten til politimennene, samt at han angriper da de snur seg for å ta ham med til bilen legger grunnlag for fengsel i tolv måneder.

Anken

Riksadvokaten, den høyere påtalemyndighet, kan ikke kommentere saken konkret ettersom saken ikke er avgjort med en endelig dom, men på generelt grunnlag sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther:

– Riksadvokaten understreke at det er viktig at polititjenestemenn gis et godt strafferettslig vern under utøvelsen av arbeidet. Dette har vi fått gehør for i Høyesterett, som har slått fast at "allmennpreventive hensyn står her meget sterkt, knyttet til rettshåndhevelsen og behovet for vern av polititjenestemennene i vanskelige situasjoner hvor de må rykke ut".

Statsadvokat Stoltenberg kan ikke kommentere straffeutmålingen ettersom hun ikke har fått tilsendt dommen fra politiet ennå. Når hun leser denne vil ankefristen begynne å løpe – og derfor kan hun på nåværende tid heller ikke kommentere ankespørsmålet.

Politiadvokat Madsen sier at straffeutmålingen i seg selv ikke vil være en selvstendig ankegrunn.

Til toppen